Katherine Swynford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet som ble tegnet for Katherine Swynford: tre gylne katherinehjul («roet» betyr «hjul») på rød bakgrunn.

Katherine Swynford (eller Katharine eller Catherine) (født ca. 1350, død 10. mai 1403), var datter av Payne (eller Paen) de Roet (eller Rouet eller Roelt) en flandernsk herold fra Hainault som ble slått til ridder rett før han døde på slagmarken. Hans barn var Katherine, dennes eldre søster Philippa (de) Roet, sønnen Walter og den eldste, Isabel (Elizabeth) de Roet som døde som kanonesse av nonneklosteret St. Waudru i Mons i Belgia, ca. 1366.

En gang rundt 1366, da Katherine var 16 år, giftet hun seg med Hugh Swynford eller Synford (13401372), en engelsk ridder fra godset Kettlethorpe i Lincolnshire og fødte ham følgende barn som kjennes, Thomas (13681432), Blanche (født 1370), og sannsynlig også Margaret Swynford (født ca. 1369) som ble nominert etter befaling av Rikard II som nonne ved det vel ansette klosteret Barking Abbey i 1377. Katherine ble senere tilknyttet husholdet til John av Gaunt, hertug av Lancaster, tilsynelatende som guvernante for hans to døtre (søstrene til den framtidige Henrik IV av England) med hans første hustru Blanche. Hun ble senere hans elskerinne, sannsynligvis en gang i 1373. Katherines søster Philippa (de) Roet var et medlem av husholdningen til dronning Philippa av Hainault, hustru av Edvard III, og giftet seg med poeten Geoffrey Chaucer, hvis dikt Hertuginnens bok (The Book of the Duchess) minnet Blanches død i 1369.

Lenge etter dødsfallet til hans andre hustru Costanza av Castilla giftet John av Gaunt seg med Katherine den 13. januar 1396 i katedralen i Lincoln, tre år før han døde. De fire barna som Katherine hadde født ham fikk alle etternavnet «Beaufort» og var allerede voksne da de ble legitimert ved dette ekteskapet ved pavens godkjenning. Beaufortene ble senere forhindret fra arve den engelske tronen ved en klausul i en gyldighetserklæring fra deres halvbror Henrik IV.

Katherines barn med John av Gaunt var:

Tegning fra 1640-tallet av Katherine Swynfords og hennes datter Joan Beauforts graver i Lincoln Cathedral før gravene ble plyndret under borgerkrigen i 1644.

Katherines sønn John ble oldefar til kong Henrik VII av England og bestefar til Jakob II av Skottland. Hennes datter Joan Beaufort ble bestemor til Edvard IV av England og Rikard III av England, sistnevnte ble beseiret av Henrik VII og som tok over tronen fra ham. Henrik giftet seg deretter med Elizabeth av York, datter av Edvard IV av England og deres sønn ble Henrik VIII av England. Hennes stesønn ble Henrik IV av England ved å avsette Rikard II av England som ble holdt fengslet og døde kort tid etter i festningen Pontefract Castle hvor Katherines sønn Thomas Swynford var konstabel. Det ble sagt at han sultet Rikard II til døde for sin stebror. Katherines stedatter Johns og Costanzas datter Catherine (eller Catalina) var oldemor til Katarina av Aragon, den første hustruen til Henrik VIII av England og mor til dronning Maria I av England.

Katherine overlevde sin ektemann John med kun fire år og døde den 10. mai 1403. Ettersom hun var enkefrue og hertuginne av Lancaster ble dødsdagen opptegnet nøyaktig, noe som ikke er tilfelle for hennes fødeår ettersom hun var av betydelig lavere stand. Hennes og hennes datter Joan Beaufort er ved en skulpturert gravstein i katedralen i Lincoln, men deres etterlatenskaper er ikke ved samme sted ettersom gravstedet ble plyndret i løpet av den engelske borgerkrigen av de såkalte «rundhodene».

Katherine Swynford er et emne for Anya Setons roman Katherine (utgitt i 1954). Hun er også tema for Jeanette Lucrafts historiske biografi Katherine Swynford: The History of a Medieval Mistress (2006). Boken forsøker å etablere henne som en mektig politisk figur i 1300-tallets England, og et eksempel på hvordan en kvinne kunne manipulere de sosiale skikkene på hennes tid for sin egen vinnings skyld heller enn å være den seksuelle elskerinnen slik tidligere forfattere har portrettert henne som.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]