Blanche av Lancaster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blanche av Lancaster.

Blanche av Lancaster (født 25. mars 1345, død 12. september 1369) var en engelsk adelskvinne.

Hun var datter av Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster og hans hustru Isabel de Beaumont. Både hun og hennes eldre søster Matilda eller Maud, grevinne av Leicester ble født på Bolingbroke Castle i Lindsey.

Den 19. mai 1359 giftet hun seg med John av Gaunt, en sønn av den regjerende monarken Edvard III og hans dronning Philippa av Hainault. Da hennes far døde uten mannlige arvinger i 1361 døde tittelen hertug av Lancaster ut med ham, men på grunn av ekteskapet med Blanche ble tittelen gjenopprettet for John av Gaunt. Han fikk titlene jarl av Lancaster, jarl av Derby, jarl av Lincoln og jarl av Leicester da Matilda/Maud døde i 1362, og hertugdømmet Lancaster ble gjenopprettet for ham noe senere.

Da byllepest rammet England for tredje gang i 1369 var Blanche ett av ofrene. Hennes mann var til sjøs da hun døde. Han holdt årlige minnemarkeringer for hennes død resten av livet. Til en av disse fikk han den unge og fortsatt nokså ukjente poeten Geoffrey Chaucer til å skrive det som senere ble kjent som Hertuginneboken. Selv om Chaucers intensjoner ikke er beskrevet av ham selv, mener mange at han med verket ønsket å vise John at hans sorg over Blanche hadde gått for langt, og at han måtte komme videre i livet.

I 1374 bestilte John bårestatuer av seg selv og Blanche i alabaster. Han ble stedt til hvile ved siden av henne i St. Pauls katedral i London i 1399.

Barn[rediger | rediger kilde]

Blanche og John fikk seks barn: