Karl Philipp Moritz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Philipp Moritz i et portrett av K. F. J. H. Schumann, (1791)

Karl Philipp Moritz, født 15. september 1756 i Hameln, død 26. juni 1793 i Berlin, var en tysk forfatter. Han var professor i estetikk og arkeologi i Berlin.

Moritz stod i nær forbindelse med den tyske opplysningsbevegelsen (Moses Mendelssohn i Berlin). I Italia sluttet han nært vennskap med Goethe under dennes reise dit 1786–88. Moritz' interesse for psykologi kommer til uttrykk i den første tyske, psykologiske roman Anton Reiser (4 bd., 1785–90, norsk oversettelse 2008[1]), som er både en skånselsløs selvbiografi og et sosialhistorisk dokument. Romanen regnes som et av de viktigste, tidlige eksempler på den tyske dannelsesromanen (tysk: Bildungsroman). Moritz skrev også to romaner om den fiktive predikanten Andreas Hartknopf. Den forbinder en satirisk behandlet martyrbiografi med diskusjoner om pedagogiske, antropologiske og estetiske temaer.

Moritz' estetikk, slik den er utformet blant annet i Über die bildende Nachahmung des Schönen (1788), kretser i stor utstrekning rundt prinsippet om kunstens autonomi, og foregriper på visse punkter Kants Kritik der Urteilskraft (1790). Werke (2 bd.) ble utgitt 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

SNL

  1. ^ Anton Reiser en psykologisk roman, oversatt av Sverre Dahl, Den norske Bokklubben ISBN 9788274881587
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.