Karl Bilgrei
| Karl Bilgrei | |||
|---|---|---|---|
 Bilgrei i arbeid. Foto: Leif Ørnelund (1957) | |||
| Født | 26. mai 1898[1] Christiania[2] | ||
| Død | 7. jan. 1990[1] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Bekkelaget kirkegård[1] | ||
Karl Bruno Bilgrei (født 26. mai 1898, død 7. januar 1990) var en norsk kunstsmed. Han har smidd øglene i Vigelandsporten ved inngangen til Frognerparken, på oppdrag av og i samarbeid med Gustav Vigeland. Han har vært med på utsmykningen av Det kongelige mausoleum på Akershus slott. For sistnevnte arbeide mottok han for annen gang æresbevisningen fra Oslo Håndverks- og Industriarbeiderforenings Jubileumsfond til premiering av fremragende arbeider innen kunsthåndverk og kunstindustri.
Bilgreis far etablerte seg som kunstsmed i Kristiania i 1898. Bilgrei startet i smia allerede som 12-åring med å hjelpe sin far med tegninger. Det var arkitekt han ville bli, men da faren døde bare ett år etterat sønnen Karl hadde begynt i lære hos ham som 15-åring overtok han verkstedet for å forsørge sin mor og sine yngre søsken.
Bilgrei overtok farens firma i hovedstaden efter svenneprøve og mesterbrev og fem års studier ved tegnelinjen og siselørklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han gjorde seg raskt bemerket som kunstsmed blant annet i kontakt med Gustav Vigeland og byens ledende arkitekter. Etter å ha levert to lyskroner til Vigelands hjem fikk han tilbud om å arbeide for ham. Samarbeidet med Vigeland strakte seg over tre år. Da hadde Bilgrei ferdig de kjente øglefeltene i Frognerparkes porter inn til Vigelandsanlegget. Ifølge Bilgrei var dette en oppgave av større vanskelighetsgrad.
Senere viet han seg helt til fremdriften av eget firma, for ikke å svikte sine mange faste kunder. Blant dem var skipsreder Anders Jahre, Lars Christensen i Sandefjord, og Herman Wedel Jarlsberg på Jarlsberg hovedgård. Da det meldte seg behov for utsmykningsarbeider i det kongelige hus på Skaugum og under restaureringsarbeidene på Akershus slott, Ris kirke og i domkirkene både i Oslo og Tønsberg, ble også Bilgrei kallet til disse oppgavene.
Han avviklet sitt firma i 1980, men hadde som pensjonist et lite verksted hvor han fortsatte med mindre smijernsarbeider og kunstarbeider i messing og sølv. De små Peer Gynt plakettene til det årlige Peer Gynt-stemnet laget han lenge selv, mens rettighetene til den større Peer Gynt-prisen solgte han.
Bilgreis hjem var også dekorert med nydelige oljemalerier signert Bilgrei, og han var også en dyktig treskjærer og rosemaler. Da han ble 90 år sa han at han aldri hadde trodd at han skulle leve så lenge, og at dagene måtte fylles med noe meningsfylt, enten han var hjemme i Oslo eller på hytten på Hadeland. Han holdt frem en brudekrone i sølv og emalje, løvsaget, håndhamret og sisselert, som en krone på verket, efter studier av fem gamle brudekroner på Norsk Folkemuseum.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Karl Bruno Bilgrei, (26.mai 1898 - 07.januar 1990).», besøkt 23. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Carl Bruno Bilgrei[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Digitalt fortalt: «Gullgutten til Arneberg: KB Bilgrei» (skrevet av Ida Lutzow-Holm/Linken Apall-Olsen, Oslo Museum) (besøkt 22. september 2017)
- Kunstsmed Karl Bruno Bilgrei (Bygg og bevar) (besøkt 22. september 2017)
- Etterspurt ekspertise: Smeden Carl Bilgrei (Digitalt fortalt om faren) (besøkt 22. september 2017)