Kaninhold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En huskanin deler et eple med sin eier

Kaninhold omfatter hold av tamkaniner, både som kjæledyr og til konsum.

Romerne var trolig de første som gjorde kaninen til husdyr i romertida rundt Middelhavet. Ville kaniner ble fanget og holdt på grunn av kjøttet og skinnet i innhegninger laget av mur for å holde rovdyr borte,[1],etterhvert ble kaniner er alminnelig kjæledyr. Den første oppdrettrasen som er kjent var «English loop» etterfulgt av «English spotted» og «Angora».[2]

Kaninhold for kjøttproduksjon[rediger | rediger kilde]

Kanin som holdes ute.

Kaninkjøtt er lyst og magert og er brukt som mat i store deler av verden. Kaninen er godkjent som husdyr i Norge og omfattes av Landbruksavtalen, «kaninkjøttforskriften» regulerer hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning.[3] Under krigen var kaninhold meget populært i Norge, i 1942 var det 5 500 medlemmer i Norges Kaninavlsforbund.[4] Kaninkjøtt har et fettinnhold på fra 3,5 til 4 % og et proteininnhold på 20–21 %.[5] Det meste av kjøttproduksjonen av kanin foregår i Afrika og Asia. Bare i Ghana produseres det fem millioner kaninskrotter i året. Italia er den største produsenten av kaninkjøtt i Europa. Det produseres ca. 260 tonn kaninkjøtt i Norge pr. år.[6] Slakteriene Norske Kaninprodukter AS og Høgaunet gård er per 2019 de eneste godkjente slakteriene for kaninslakt i Norge.[trenger referanse]

Kanin som kjæledyr[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tamkanin

Kaninen har blitt et populært kjæledyr, og det er veldig mange kaniner som av forskjellige grunner ikke har det spesielt bra.[1][7] En kanin blir normalt 8-12 år gammel[8], og det medfører at en eier tar på seg et stort ansvar i lang tid framover.

Europarådets konvensjon om beskyttelse av kjæledyr slår fast at dyr ikke skal selges til barn under 16 år uten samtykke fra foresatte.[9] Den danske dyrevernloven inneholder også en slik bestemmelse.[9] Forslaget til ny norsk lov om dyrevelferd er nå ute på høring (2007), der er det forslag om at barn under 16 år ikke skal ha selvstendig ansvar for dyr.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «kaninen som kjæledyr». Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Arkivert fra originalen 14. desember 2007. Besøkt 30. desember 2007. 
  2. ^ «Kaninens historie». Solbakken Kaninoppdrett. Arkivert fra originalen 24. mars 2008. Besøkt 30. desember 2007. 
  3. ^ «Forskrift om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt». Lovdata. Besøkt 30. desember 2007. 
  4. ^ «Norges Kaninavlsforbunds historie». Norges Kaninavlsforbund. Arkivert fra originalen 9. januar 2008. Besøkt 30. desember 2007. 
  5. ^ Tor Fuglset (29. juni 2005). «Tar opp kampen mot utenlandske produsenter». Felleskjøpet. Arkivert fra originalen 31. desember 2007. Besøkt 30. desember 2007. 
  6. ^ «Kanin: Faktaark fra Dyrebeskyttelsen Norge» (PDF). Dyrebeskyttelsen Norge. Arkivert fra originalen (PDF) 12. oktober 2006. Besøkt 30. desember 2007. 
  7. ^ «DyreWebbens faktasider: Ha kanin ute». Equine og animalfysioterapi Åse Birkhaug (DyreWebben). 8. oktober 2002. Arkivert fra originalen 31. desember 2007. Besøkt 30. desember 2007. 
  8. ^ «Litt om kaninadferd, fôring og sykdommer». Lørenskog dyreklinikk. Arkivert fra originalen 7. september 2007. Besøkt 30. desember 2007. 
  9. ^ a b c «Må være 16 for å eie kjæledyr». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 1. januar 2008. Besøkt 30. desember 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikibøker Wikibøker: Husdyr/Kanin – bøker