José Miguel Beñaran Ordeñana
| José Miguel Beñaran Ordeñana | |||
|---|---|---|---|
 José Miguel Beñaran Ordeñana, kjent som Argala | |||
| Født | 7. mars 1949[1]  Arrigorriaga, Bizkaia i spansk Baskerland | ||
| Død | 21. des. 1978[1] (29 år) Anglet, Lapurdi i fransk BaskerlandBombeattentat | ||
| Ektefelle | Asunción Arana | ||
| Nasjonalitet |  Baskisk | ||
José Miguel Beñaran Ordeñana (født 7. mars 1949 i Arrigorriaga, død 21. desember 1978 i Anglet), kjent under sitt nom de guerre Argala, var en baskisk nasjonalist, anti-fascist og nøkkelfigur i den politiske evolusjonen av den væpnede separatistorganisasjonen ETA. Han deltok i attentatet mot Luis Carrero Blanco i 1973. Fem år senere ble han selv drept i et bombeangrep utført av dødsskvadronen Batallón Vasco Español, organisert av høyreorienterte medlemmer av den spanske marinen og sikkerhetstjenesten SECED.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Operación Ogro[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Attentatet mot Luis Carrero Blanco
20. desember 1973 deltok Beñaran i attentatet mot Fransisco Francos utpekte etterfølger, admiral Luis Carrero Blanco. Aksjonen fikk kodenavnet Operación Ogro (norsk: Operasjon Troll) og ble utført av en kommando med kodenavnet Txikia, etter ETA-medlem Eustakio Mendizabals nom de guerre. Mendizabal var blitt drept av Guardia Civil samme år.[2]
Over fem måneder hadde kommandoen gravet en tunnel under gaten på et sted Blanco vanligvis parkerte bilen sin.[3] Dagen for attentatet utløste kommandoen, forkledd som elektrikere, en bombe gjemt i tunnelen da Blancos Dodge Dart passerte. Blancos livvakt og sjåfør døde umiddelbart. Statsministeren selv overlevde eksplosjonen, men døde kort tid etter. ETA påtok seg ansvaret for aksjonen 24. januar 1974.
Aksjonen ble omtalt og forklart i boken Operación Ogro: Cómo y por qué ejecutamos a Carrero Blanco (1974), skrevet av Eva Forest under pseudonymet Julen Agirre, i samarbeid med ETA-medlemmene som utførte den.[4]
Den spanske opposisjonen i eksil fordømte ikke attentatet. I ettertid blir attentatet sett på som viktig for demokratiseringen av Spania som begynte etter Francos død.[5][6]
Under demokratiseringen av Spania ble ETA splittet i to fraksjoner: ETA (politico-militar) og ETA (militar). Beñaran ble en lederfigur i sistnevnte, som vektla den væpnede kampen framfor det politiske arbeidet.[7]
Attentat[rediger | rediger kilde]
21. desember 1978 ble Beñarán selv offer for et attentat. Han ble drept av bilbombe i småbyen Anglet i fransk Baskerland. Den paramilitære gruppen Batallón Vasco Español (norsk: Den spansk-baskiske bataljon) tok på seg ansvaret for drapet.[8] Ifølge den spanske avisen El Mundo ble drapet på Argala utført av en kommando bestående av Jean Pierre Cherid, tidligere medlem av Organisation de l'armée secrète, Jose Maria Boccardo, medlem av det argentinske Alianza Apostólica Anticomunist, og den italienske fascisten Mario Ricci.[9][10]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
José Miguel Beñaran Ordeñana er stadig en kontroversiell figur i Spania og Baskerland.
Et torg i den baskiske byen Arrigorriaga var tidligere oppkalt etter Beñaran, men ble omdøpt etter en rettslig kjennelse i 2009.[11]
Den baskiske politikeren Arnaldo Otegi ble i 2007 dømt til 15 måneders fengsel for «glorifiseing av terrorisme» etter å ha deltatt i en minnemarkering til ære for Beñaran i 2003.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som José Miguel. Argala Beñarán Ordeñana, Spanish Biographical Dictionary ID 134476/jose-miguel-benaran-ordenana[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aizpeolea, Luis R. (18. desember 2013). «The day ETA struck a lethal blow to the Franco regime». El País In English. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ Vilallonga, José Luis de (1993). Kong Juan Carlos : samtaler (norsk). Oslo: Scanbok. s. 172. ISBN 82-590-1204-9.
- ^ Julen Agirre (1974). Operación Ogro: (cómo y por qué ejecutamos a Carrero Blanco) (spansk). Hendaya-París: Ediciones Mugalde-Ruedo Ibérico.
- ^ Widqvist, Ulf-Göran (1978). Spania i fokus (norsk). Oslo: Folkets Brevskole. s. 44.
- ^ Whitfield, Teresa (2014). Endgame for ETA : Elusive Peace in the Basque Country (engelsk). London: Hurst & Company. s. 44. ISBN 978-1-84904-346-5.
- ^ Whitfield, Teresa (2014). Endgame for ETA : Elusive Peace in the Basque Country (engelsk). London: Hurst & Company. s. 55. ISBN 978-1-84904-346-5.
- ^ Angulo, Javier (22. desember 1978). «"Argala", dirigente de ETA, asesinado en Francia». El País. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ El Mundo: «Yo maté al asesino de Carrero Blanco»
- ^ World Socialist Web Site: Spain: Ex-Army official claims responsibility for killing leading Basque separatist
- ^ Segovia, Mikel (20. juni 2009). «Plaza Argala, tres décadas de juegos y paseos 'junto a ETA'». El Mundo. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ Whitfield, Teresa (2014). Endgame for ETA : Elusive Peace in the Basque Country (engelsk). London: Hurst & Company. s. 167. ISBN 978-1-84904-346-5.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Iker Asencio, Paul Casanova Alonso: Argala (Txalaparta, 1999)