John de Vere, 12. jarl av Oxford
| John de Vere, 12. jarl av Oxford | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. apr. 1408[1][2] Hedingham Castle | ||
| Død | 26. feb. 1462 (53 år) Tower Hill | ||
| Ektefelle | Elizabeth Howard (1425*–)[3][4] | ||
| Far | Richard de Vere, 11. jarl av Oxford[3] | ||
| Mor | Alice Sergeaux[3][5] | ||
| Søsken | Sir Robert de Vere[3] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John de Vere, 12. jarl av Oxford (født 23. april 1408 på Hedingham Castle, England, død 26. februar 1462 på Tower Hill, London, England) var sønn og arving av Richard de Vere, 11. jarl av Oxford, og Richards kone Alice, som var datter av sir Richard Sergeaux og enke etter Guy de St Aubyn.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
John ble født 23. april 1408 på Hedingham Castle, familiens hovedsete i Essex. Han var mindreårig da faren døde i 1417, og arvet jarledømmet først 4. juli 1429, da han hadde fylt 21. I 1425, mens han ennå var mindreårig, ble han gift med Elizabeth (ca. 1410–1473/4), datter av sir John Howard (1385/6–1409). Dette ekteskapet ble inngått uten kongens samtykke, og på grunn av dette ble Oxford straffet med en bot på 2 000 pund. Dette var en sum han fikk problemer med å betale, siden Oxford var et av de fattigste jarledømmene i England. John ble slått til ridder i mai 1426, i samme seremoni som kong Henrik VI, som da var fire år gammel.
På 1430- og 1440-tallet fungerte de Vere ofte som fredsdommer i Essex, Suffolk og Cambridgeshire; tre grevskap hvor han eide land. Han utførte også diplomatiske oppgaver for kongen. I juni 1439 var han med på et mislykket forsøk på forhandlinger med Frankrike, for å finne en løsning på hundreårskrigen. To år senere, i 1441, var han sammen med Richard, hertug av York da denne ble sendt til Normandie som kongens nyutnevnte kommandør.
Rosekrigene[rediger | rediger kilde]
De Vere hadde sterke forbindelser med både Henrik VI og Richard av York, og det ble vanskelig for ham å velge side da det brøt ut konflikt mellom de to på 1450-tallet. Han var ikke tilstede ved første slag ved St. Albans i 1455 – begynnelsen på Rosekrigene – siden han ankom slagmarken én dag for sent. Det var ikke i før 1459 at Oxford virkelig tonet flagg som tilhenger av Huset Lancaster og den regjerende kongen. I desember 1459 og mars 1460 satt han som dommer over en gruppe tilhengere av Huset York i Essex. Etter at Richard av Yorks sønn Edvard kom til makten som Edvard IV i 1461 (Richard var drept året før) forsøkte de Vere å ligge lavt, og skyldte på dårlig helse. I februar 1462 ble han allikevel arrestert og fengslet i Tower of London. Etter å ha blitt dømt til døden for forræderi, ble han halshugget på Tower Hill 26. februar.
Hans eldste sønn Aubrey hadde blitt henrettet seks dager tidligere. Siden kong Edvard søkte en forsoningslinje med tidligere motstandere, fikk de Vere-familien likevel beholde tittel og eiendommer. 18. januar 1464 ble Johns nest eldste sønn utnevnt til John de Vere, 13. jarl av Oxford.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00008417, oppført som John de Vere[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som John de Vere, Kindred Britain ID I2918, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p1119.htm#i11182, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434.
- Castor, Helen «Vere, John de, twelfth earl of Oxford (1408–1462)» (abonnement) i Oxford Dictionary of National Biography (Oxford, 2004).
| Forgjenger: Richard de Vere |
Jarl av Oxford |
Etterfølger: John de Vere |