Johannes Christian Piene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Christian Piene
Johannes Christian Piene
Født 19. august 1832
Trondhjem, Norge
Død 2. juli 1912 (79 år)
Helsingborg, Sverige
Yrke Kjøpmann
Parti Høyre
Stortingsrepresentant
1892–1894
Valgkrets Trondhjem og Levanger

Johannes Christian Piene (født 19. august 1832 i Trondhjem, død 2. juli 1912 i Helsingborg) var en norsk industrigründer, kjøpmann og politiker (H). Han var en av Trøndelags fremste industrialister på 1800-tallet, og var tungt involvert i blant annet møllebruk, Trondhjems Mekaniske Værksted og Ranheim Cellulosefabrik.[1] Piene var også lokalpolitiker og stortingsmann for Høyre.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Trondhjem som sønn av kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805–1885) og Lucie Benedicte Bugge (1794–1873). Dette gjorde ham også til dattersønn av biskop Peder Olivarius Bugge (1764–1849) og søstersønn av Frederik Moltke Bugge (1806–1853), rektor ved Trondhjems Katedralskole. Familien hadde sterke bånd til embedsstanden.[2]

Johannes Christian Piene tok handelsutdannelse i inn- og utland, og ble etterhvert medeier i farens båndfabrikk, som hovedsakelig produserte bånd, lisser og snorer for eksport til Sverige. Fabrikken var lenge byens eneste bedrift i tekstilbransjen, men ble nedlagt i 1906, etter at lønnsomheten ble borte som følge av at mellomriksloven ble opphevet.[2]

Piene grunnla grossistfirmaet I.C. Piene & Søn i 1866, og tok borgerskap året etter. Firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1916 og solgt til Stormøllen A/S i 1991. I 1866 kjøpte han møllebruket på Ila, og i 1878 grunnla han Hammerstrand Mølle i Buvika. Piene sørget for teknisk modernisering i virksomheten, og var blant de første som solgte finmalt og sammalt mel i landet.[2] Han drev også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Pienes firma ble snart ledende innenfor melhandelen nordenfjells.

Blant hans andre engasjement var direksjonsmedlem i Trondhjems Mekaniske Værksted 1885–1903, en del av tiden også som direksjonsformann. Bedriften ble sterkt brannskadet i hans formannstid, og han grep sjansen og flyttet anlegget fra Bakklandet til Nidelvens utløp, som var en gunstigere plassering. Piene var også direksjonsformann og største aksjonær i Ranheim Cellulosefabrik, direksjonsmedlem i Den Nordenfjeldske Kreditbank og ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap fra 1891.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Piene var i 1883 med på å grunnlegge Grundlovsforeningen i Trondhjem, hvor han også ble en lederskikkelse. Han representerte Høyre i Trondhjem bystyre og formannskap, og var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894. Piene var dessuten tilsynsmann ved byggingen av Meråkerbanen 1894–1905, medlem av den kongelige tollkommisjon 1879–1880 og medlem av børskommisjonen 1882–1898.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1891, og var æresmedlem av Trondhjems Handelstands Forening.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Portrett av I. C. Piene». kildenett.no. 
  2. ^ a b c «Johannes Christian Piene». Norsk biografisk leksikon. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]