Johann Matthias von der Schulenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Matthias von der Schulenburg
Johann Matthias von der Schulenburg
Johann Matthias von der Schulenburg med marskalkstav, malt av Giovanni Antonio Guardi
Født 8. august 1661
Flag of Brandenburg.svg Magdeburg, Brandenburg-Preussen
Død 14. mars 1747 (85 år)
Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Verona, Republikken Venezia
Troskap Flagge Herzogtum Braunschweig.svg Braunschweig-Lüneburg
Savoie flag.svg Huset Savoia
Flag of Electoral Saxony.svg Kurfyrstedømmet Sachsen
Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Republikken Venezia
Tjenestetid 16871716
Rang Feltmarskalk
Militære slag Store nordiske krig
Den spanske arvefølgekrigen
Senere arbeid Kunstsamler

Johann Matthias von der Schulenburg (født 8. august 1661 i Emden, død 14. mars 1747 i Verona) var en tysk riksgreve, offiser; feltmarskalk fra 1734 og kunstsamler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han kom fra slekten Schulenburg som var en adelslekt fra Brandenburg, som kan spores tilbake til Altmark gjennom ritter Wernerus de Sculenburch, omtalt første gang i 1237. Johann Matthias von der Schulenburg var sønn av geheimeråd og kammerpresident Gustav Adolf von der Schulenburg. Etter studier i Paris og Saumur ble han i 1685 kammerjunker hos hertug Anton Ulrich av Braunschweig-Wolfenbüttel.

Schulenburg som soldat[rediger | rediger kilde]

I 1687 og 1688 var han i tjeneste som frivillig i de tysk-romerske styrkene i kamp mot osmanerne i Ungarn. Da han kom tilbake ble han overkammerjunker og hauptmann i et infanterikompani. Han steg deretter i gradene i tjeneste for Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. Han utførte også diplomatiske oppdrag for hertugen. I 1699 var han oberst i det tyske regimentet som var i tjeneste hos Viktor Amadeus II av Sardinia av Huset Savoia i hans undertrykkelse av valdenserne, deretter fra 1700 for Eugene av Savoia og ble alvorlig såret i 1701.

Under den store nordiske krig var han ført i tjeneste for August II av Polen, deretter ledet han den saksiske hæren i årene 1702 til 1706, og deltok i slaget ved Kliszów i 1702, slaget ved Punitz i 1704 og slaget ved Fraustadt i 1706. I 1707 tjenestegjorde han igjen under Eugene av Savoia under den spanske arvefølgekrigen i kampene i dagens Frankrike.

Statuen av Schulenburg på Korfu

I 1715 ble han av Karl VI av Det tysk-romerske rike utnevnt til greve.

Han tok senere tjeneste for Republikken Venezia, hvor han særlig utmerket seg under den osmanske beleiringen av Korfu i 1716, hvor han lyktes med å slå tilbake de osmanske angriperne. Han ble belønnet med en statue på øya og en årlig pensjon på 5 000 dukater i året. En opera av Antonio Vivaldi Juditha triumphans, ble bestilt til feiringen av seieren.

Schulenburg som kunstsamler[rediger | rediger kilde]

Palazzo Loredan, Schulenburgs residens i Venezia

Han trakk seg tilbake i Venezia i 1718, og viste seg som en bemerkelsesverdig kunstsamler mens han bodde i Palazzo Loredan ved Canal Grande.[1] Han begynte som en seriøs samler i 1724, da han var 63 år, med å kjøpe 88 malerier og et nedsenket relieff av Pierre Puget fra den venezianske kunsthandleren Santi Rota, som hadde anskaffet denne samlingen fra Ferdinando Carlo Gonzaga, den siste herskeren over Hertugdømmet Mantova, avsatt av det habsburgske Østerrike; Gonzagas samling inneholdt også arbeider av Raphael, Correggio, Giorgione, Giulio Romano, og Castiglione. I tillegg hadde Schulenburg adgang til flere kogelige familier, herunder Hannovere, Bourbon og Habsburg; og fungerte som et mellomledd for disse overfor Republikken Venezia. Schulenburgs portrett ble malt av Bartolomeo Nazari, Giuseppe Nogari, Giacomo Ceruti, Gian Antonio Guardi, Francesco Simonini og Giovanni Battista Piazzetta, og hans skulptur ble laget av Antonio Corradini og Gian Maria Morlaiter.

Schulenburg støttet Gian Antonio Guardi økonomisk med et månedlig bidrag i årene 1730-36, og deretter på kommisjonsbasis.[2] I hovedsak arbeidet Guardi med å lage portretter av utenlandske aristokrater og kongelige, og kopierte mesterverker av venezianske malere som Paolo Veronese og Tintoretto. Francesco Simonini ble engasjert til å produsere en serie av malerier til minne om de slag Schulenburg hadde deltatt i. Canaletto malte et bilde fra Korfu, stedet for en av hans seire.

Han ansatte også Giambattista Pittoni i årene 1733-38 til å lage historiske malerier, og som rådgiver og til vedlikehold og restaurering av bilder.[3] Også Giovanni Battista Piazzetta hadde en nær kontakt med Schulenburg , både som maler[4] og som agent for oppkjøp av både flamske malerier sjangermalerier, to former for arbeider som Schulenburg likte svært godt; Piazzetta laget av oversikt over samlingen i 1739.

Schulenburgs malerier besto hovedsakelig av italienske arbeider fra 1500- og 1600-tallet, samt noen flamske og nederlandske arbeider. Han eide seks malerier av Giacomo Ceruti, vedute av Michele Marieschi og arbeider av Luca Carlevarijs, Giovanni Battista Cimaroli, Antonio Joli, Marco Ricci og Francesco Zuccarelli. Mye av samlingen ble overført til hans eiendommer i Tyskland, som i Emden, Hehlen og Beetzendorf. Schulenburg hadde ikke barn, og til tross for at han ville overføre samlingen en bloc til sin nevø, riksgreve Adolf Friedrich von der Schulenburg-Beetzendorf slik at den kunne bli holdt samlet i et palass i Berlin, ble ikke hans vilje fulgt og etter hans død ble samlingen spredt. En av kjøperne var Fredrik II av Preussen. En gruppe på 150 ble solgt på auksjon i London i april 1775.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alice Binion: «From Schulenburg's Gallery and Records» i The Burlington Magazine 112 No. 806 (mai 1970:297-303); et rikt arkiv som dokumenterer Schulenburgs samling er deponert i Niedersächsische Staatsarchiv i Hannover.
  2. ^ Han støtte til Guardi er behandlet i Antonio Morassi: «Antonio Guardi ai servigi del Feldmareschiallo Schulenburg», Emporium 131 (1960:147-64, 199-212).
  3. ^ Binion 1970:301.
  4. ^ Schulenburg hadde den største samlingen i sin tid av Piazzettas arbeider, 13 malerier og minst 19 tegninger (Binion 1970:301).
  5. ^ Binion 1970:298.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]