Ji (hellebard)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ji (kinesisk: 戟; pinyin: ) er en kinesisk hellebard, opprinnelige et sammensatt våpen av bronse bestående av to deler; et spyd (mao) og hoggøks/hellebard (ge).[1]

Den ble brukt som et militært våpen i krigføring tilbake til Shang-dynastiet og fram til slutten av Qing-dynastiet. De blir fortsatt benyttet som tradisjonell trening i kinesisk kampsport. Ji ligner et kinesisk spyd med et lite halvmåneformet blad festet på hodet og en dusk med rødt hestehår knyttet der hvor bladet er festet til skaftet. Den røde dusken hadde som hovedoppgave å trekke til seg motstanderens blod slik at skaftet ikke skulle bli glatt.

De har to eller tre skarpe punkter for angrep, sidebladet, bladet og spissen. Metoden sidebladene er festet til spydpålen er forskjellig, men som regel er det et mellomrom mellom pålen og sidebladet. Disse sprekkene kunne brukes for å fange og fastholde motstanderens våpen, og bæreren av hellebarden kunne bare rykke til med sitt våpen og dermed avvæpne og til og med knekke motstanderens våpen. Bæreren kunne også slå til med skaftet, med den muligheten til å dra hellebarden tilbake for å slå til med side bladet; eller daske motstanderen med den flate siden av bladet for å få ham av en hest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]