Jean II Le Maingre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean II Le Meingres våpenskjold:
d'argent à l'aigle éployée de gueules becquée et membrée d'azur

Jean II Le Maingre ( gammelfransk: Jehan le Meingre), også kalt Boucicaut (født 28. august 1366, død 21. juni 1421) var en fransk ridder som var marskalk av Frankrike som var kjent for sin militære dyktighet.

Han var sønn av Jean I Le Maingre og tjenestegjorde som pasje ved hoffet hos Karl VI av Frankrike, og da han var 12 år fulgte han Ludvig II, hertugen av Bourbon på et felttog i Normandie. Da han var 16 år, ble han slått til ridder etter slaget ved Roosebeke 27. november 1382.

I 1384 reiste han til Preussen for å slutte seg til Den tyske orden i deres krigføring mot de hedenske litauerne som konverterte deretter i 1386. Etter militære kampanjer mot maurerne i Spania og mot Toulouse i Frankrike, før han med hertugen av Bourbon vendte tilbake til Spania som hadde blitt en kampsted for hundreårskrigen før han i to år reiste rundt i Middelhavsområdet.

I 1390 deltok han i en ridderturnering hvor han slo de mest kjente britiske soldatene i en-til-en kamp. Året etter reiste han tilbake til Preussen og kjempet mot hedninger i Livland og Preussen. Etter sin bemerkede innsats mot fienden i disse kampene ble han utnevnt til marskalk av Frankrike 25. desember 1391 av kong Karl VI i St. Martin-katedralen i Tours.

1396 deltok han i et felles korstog mot Det osmanske rike hvor han gikk på et stort nederlag i slaget ved Nikopolis 28. september samme år. Han ble tatt til fange hos den osmanske sultanen Bayezid I, men klarte i motsetning til de andre, å unngå å bli henrettet og løslatt etter at det var utbetalt løsepenger.

Etter å ha kommet hjem, dannet han en ridderorden og organiserte en støttestyrke til den bysantinske keiseren Manuel II Palaiologos på seks skip og 1 200 mann mot osmanerne.

På bakgrunn av sine militære meritter og kjennskapen til Midtøsten, ble han i 1401 utnevnt til fransk guvernør i Genova som hadde kommet under fransk kontroll av Karl VI i 1396. Han lyktes her å slå tilbake et angrep fra kong Janus av Kypros som prøvde å ta tilbake FamagustaKypros som hadde blitt tatt av Genova. Etter harde kamper i hele Middelhavet, klarte Genova å kjempe til seg frihet fra det franske styret.

Han vendte da tilbake til Frankrike, og ble en del av rivaliseringen mellom Burgund-fraksjonen og Orléans-fraksjonen. Under slaget ved Agincourt i 1415 hadde han kommandoen over de fremskutte franske styrkene, men ble tatt til fange av de engelske styrkene under Henrik V og døde seks år senere i Yorkshire. Han ble begravet i katedralen i Tours.