Tempelridderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For filmatiseringen av boken, se Arn – Tempelridderen.
Tempelridderen
Tempelriddaren
Forfatter/e Jan Guillou
Sjanger Historisk roman
Utgitt 1999
Forlag Piratforlaget (NOR)
Piratförlaget (SE)
Oversetter Henning Kolstad
Sider 495
ISBN 978-82-8143-069-3

Tempelridderen er andre bind i den svenske forfatteren Jan Guillous historiske trilogi om Arn Magnusson, bestående av Veien til Jerusalem, denne boka og Riket ved veiens ende. Tempelridderen ble første gang gitt ut i Sverige i 1999. I denne boka, som uten tvil er den mest politiske av de tre, fortelles det om Arn som kjemper som tempelridder i Det hellige land og Cecilia, hans elskede, som er dømt til å tilbringe sine 20 år i Gudheim. Forholdet mellom jøder, muslimer og kristne belyses, og det kan uten store vanskeligheter overføres til stridigheter på vår egen tid.

Handling[rediger | rediger kilde]

Rammen for historien[rediger | rediger kilde]

For utdypende informasjon angående hele serien, se artikkelen om Arn-trilogien

Denne boka, som de andre, beskriver korsfarernes tid. Store konger og ledere samlet korstog for å kjempe mot muslimene, også kalt saraseerne, om landet Israel, og spesielt Jerusalem, som både kristne, jøder og muslimer anser for hellig og noe som er verd å ha herredømmet over. Muslimene har på denne tida fått en sterk leder i Saladin, og er dermed samlet. Dette utgjør en ganske stor trussel mot kristendommens forkjempere. Noen av de kraftigste forkjemperne var tempelridderne, som gjerne bodde der i årevis og dermed lærte mye om både krig og forståelse. Mange av tempelriddernes forskrifter gjorde så de skilte seg ut, og dermed kunne kjempe og opprettholdes bedre, enn vanlige krigere. Det var denne ordningen Arn ble en del av.

Hans Cecilia er dømt til å tilbringe sine 20 år i bot i Gudheim kloster, som familiar. Dette var en vanlig ordning på denne tida, dog sjeldent for så lang (eller i hele tatt fastsatt) tid. Her, i klosteret, plasserte man døtre for å utdanne og ta vare på dem, gjerne til man fant en de skulle gifte seg med – ifølge den tids tradisjoner om arrangerte ekteskap. Disse søstrene avla ikke klosterløftene, som bandt dem til klosteret for alltid. Klosteret styres av en abbedisse, som hadde ganske mye makt.

Historien[rediger | rediger kilde]

Arn Magnusson reiser til Det hellige land for å kjempe mot muslimene som har fått sin sterke leder Saladin. Det utkjempes mange store slag mellom tempelridderne og muslimene. Boka starter med et sitat fra Koranen og skrives i en stil der en får inntrykk av at det er en muslimsk synsvinkel på det hele, til motsetning av de to andre bøkene, som hver starter med et bibelvers, og skrives i «kristen stil». I det første kapittelet redder Arn og hans sersjant Saladin fra røvere, som de, Arn og hans sersjant, hadde vært på jakt etter i ukevis. Dette starter et uvanlig vennskap mellom de rettroendes leder og en høyt akter tempelridder.

Hjemme i Sverige har Cecilia startet sin soningstid i Gudheim kloster, under den djevelske Moder Rikissa. I begynnelsen står hun alene, men etterhvert får hun venninner i en navnesøster og novisen Ulvhilde. Cecilia får tilnavnet Rosa etter at den andre Cecilia kommer til klosteret, etter sitt røde hår, mens den andre Cecilia får tilnavnet Blanka, etter sitt lyse hår. Etterhvert får både Cecilie Blanka og Ulvhilde sin frihet fra klosteret, og får tittelen «husfrue». Cecilia Rosa har steget litt i både aktelse og rang, hun har fått jobben som yconoma, hvilket vil si at hun får ansvaret for regnskap og handel i klosteret.

På slutten av boka når både Arn og Cecilia slutten på sin soningstid. Cecilia blir fri, og Arn farer hjemover til Sverige for å møte sin elskende igjen. Et lite problem har imidlertid oppstått. Moder Rikissa har begått mened på sitt dødsleie, hun sverget på at Cecilia Blanka avla klosterløftene. Dermed risikerte Cecilia Blankas barn, som var arvinger til kongetronen, å kalles født utenom ekteskapet, slik at de måtte gi slipp på sin arv. Mange ønsker at Cecilia Rosa skal avlegge klosterløftene, slik at Moder Rikissas svergemål kan motsies av en av samme rang. Cecilia gir ikke opp håpet, hun er overbevist om at hennes elskende Arn kommer tilbake.