James Whitmore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Whitmore
Født James Allen Whitmore, Jr.
1. oktober 1921
White Plains i New York, USA
Død 6. februar 2009 (87 år)
Malibu, California, USA
Ektefelle Nancy Mygatt (1947–1971) (skilt)
Audra Lindley (1972–1979) (skilt)
Nancy Mygatt (1979–1981) (skilt)
Noreen Nash (2001–2009) (hans død)
Yrke Skuespiller
Aktive år 1949–2007
IMDb IMDb

James Allen Whitmore, Jr. (født 1. oktober 1921 i White Plains i New York, død 6. februar 2009) var en amerikansk skuespiller som opptrådte på teater og film.

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

James Whitmore studerte ved Amherst Central High School i Snyder i New York, før han tok eksamen fra The Choate School (nå Choate Rosemary Hall) i Wallingford i Connecticut. Han fortsatte med å studere ved Yale University, hvor han var medlem den hemmelige foreningen Skull and Bones som også tidligere president George W. Bush var en del av.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Da Whitmore var ferdig med sine studier begynte han i militæret. Han ble utnevnt til fenrik og tjenestegjorde i United States Marine Corps. Han var for en periode utstasjonert i Panama Canal Zone under den andre verdenskrig. Da den andre verdenskrig var over, dukket Whitmore opp på flere produksjoner på Broadway. Medieselskapet MGM ansatte Whitmore på kontraktsbasis.

Whitmore dukket opp som general Oliver O. Howard i 1975 under TV-filmen I will Fight No More Forever, basert på konflikten fra 1877 mellom den amerikanske hæren og indianerstammen Nez Perce-stammen. I 2002 Whitmore spilte en birolle i The Majestic, der Jim Carrey hadde hovedrollen. For den yngre generasjon, var han kanskje mest kjent, i tillegg til hans rolle i Shawshank Redemption, som den kommersielle talsmann for anlegget Miracle-Gro i mange år.

Whitmore gjorde også omfattende teaterarbeid. Han ble tildelt en Tony Award for beste opptreden utført av en nykommer i Broadway-produksjonen av Command Decision (1948). Han vant senere tittelen "King of the One Man Show". Han spilte i filmen Give' em Hell, Harry! fra 1975 som han ble nominert til en Oscar for og han hadde rollen som Theodore Roosevelt i filmen Bully (1977) men denne filmen hadde ikke den samme suksessen som de to forgående filmene han hadde vært med i.

I 1999 spilte Whitmore rollen som Raymond Oz i to episoder av TV-serien Privat Praksis, som han ble tildelt en Emmy Award innen kategorien for beste gjesteskuespiller i en dramaserie. I 2002 fikk Whitmore rollen som bestefar på Disney Channel`s film A Ring of Endless Light. Whitmore er blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6611 Hollywood Blvd. I april 2007, han også dukket opp i serien C.S.I. i en episode med tittelen "Ending Happy" som karakteren Milton, som var en eldre mann.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Whitmore var gift to ganger med Nancy Mygatt. De giftet seg for første gang i 1947 og paret fikk tre sønner sammen før deres skilsmisse ble tatt ut i 1971. En av disse sønnene, James III, gikk i farens fotspor og fikk suksess som skuespiller og regissør, under navnet James Whitmore junior. En annen av sønnene deres, Steve Whitmore, var en offentlig talsmann for Los Angeles County Sheriff's Department. Deres yngste sønn, Daniel, arbeidet innenfor Forest Service Snow Ranger og som brannmann før han etablerte sitt eget byggefirma.

Etter skilsmissen fra Mygatt, ble Whitmore gift med skuespillerinnen Audra Lindley (død i 1997). Ekteskapet varte fra 1972 til 1979. Han giftet seg senere på nytt med sin tidligere kone Nancy Mygatt, men paret skilte seg igjen etter to års ekteskap. I 2001 giftet han seg med skuespiller og forfatter Noreen Nash, som var bestemor til den kjente skuespilleren Sebastian Siegel. Whitmore er bestefar til Matty Whitmore. I hans senere år, tilbrakte Whitmore mesteparten av somrene sine i Peterborough.

Selv om Whitmore ikke alltid har vært politisk aktiv, ble Whitmore kjent med sin underskrift for Barack Obama for USAs president. I januar 2008, dukket Whitmore opp i rekke TV-reklamer.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Whitmore ble diagnostisert med lungekreft i november 2008, og han døde i sitt eget hjem i Malibu i California, den 6. februar 2009. Da var han 87 år gammel. Han ble kremert og hans aske ble spredt over Stillehavet.

Utvalgt filmografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]