Jacques-Guillaume Thouret
| Jacques-Guillaume Thouret | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. apr. 1746[1] Pont-l'Évêque | ||
| Død | 22. apr. 1794[2][3][1] (47 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Auguste Thouret | ||
| Parti | girondistene | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike Den første franske republikk | ||
Jacques Guillaume Thouret (født 30. april 1746 i Pont-l'Évêque i Calvados i Normandie i Frankrike, henrettet 22. april 1794 i Paris) var en fransk revolusjonær tilhørende girondinerne, jurist, og president av den nasjonale konstituente forsamling, offer for giljotinen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av en sivilnotar, og ble selv en avocat ved Rouens parlement i 1773. I 1787 utarbeidet han en høyrost rapport om tilstanden i Normandie. Hans bror, Michel Augustin Thouret (1748–1810), som var lege, var en ledende motstander av Franz Mesmers teorier, og en foregangsmann for vaksinasjon i Frankrike.
Den nasjonale konstituente forsamling[rediger | rediger kilde]
I 1788 deltok han i agitasjonen som førte til at de franske Estates-General ble sammenkalt. Thouret ble valgt til medlem av Estates-General fra tredjestandforsamlingen i Rouen, og var medvirkende i sammenstillingen av de lokale cahiers de doléances. I den nasjonale konstituente forsamling (fra 17. juni 1789) fikk han ved sin veltalenhet stor innflytelse. Som så mange andre jurister på den tid var han kraftig motstander av presteskapet, og gikk sterkt inn for sekulariseringen av kirkelig eiendom. Han gikk også inn for undertrykkelsen av de kirkelige ordenssamfunn og alle kirkelige privilegier, og bidro aktivt til endringer i det rettslige og administrative system. Han ønsket i særdeleshet en uniform sivilkodeks.
Han ble fire ganger valgt til president for den konstituelle forsamling (3. august 1789, takket nei til vervet; 12.–23. november 1789; 8.–27. mai 1790; 11.–30. september 1791, forsamlingens siste sesjoner), noe som var flere ganger enn noen annen.
Den konstitusjonelle komite[rediger | rediger kilde]
Thouret ble også med i den konstitusjonelle komite sent i september 1789, den som hadde til oppgave å utarbeide forslag til konstitusjon. Artikkel fem i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble antatt etter hans initiativ, men hans viktigste innsats gjaldt den prosess som førte til landets inndeling i départementene i 1790.
Den 3. september 1791 presenterte en deputasjon på seksti medlemmer fra den konstituente forsamling under Thourets forsete det ferdige utkast til 1791-konstitusjonen for kong Ludvig XVI; den 13. september erklærte kongen for forsamlingen at han aksepterte konstitusjonen.
Senere dager[rediger | rediger kilde]
Etter forsamlingens oppløsning ble Thouret medlem, og i 1793 president av Cour de cassation. Han ble tatt med i forbudet mot girondistene, hvis politiske standpunkter han delte, og ble giljotinert i Paris under Terrorveldet, på samme dag som Isaac René Guy le Chapelier, som også hadde vært med i den konstituente forsamling, og som Ludvig XVIs sakfører, Guillaume-Chrétien de Lamoignon de Malesherbes.
Verker[rediger | rediger kilde]
I tillegg til sine taler og rapporter skrev han:
- Tableau chronologique de l'Histoire ancienne et moderne
- Discours de M. Thouret devant l'Assemblée nationale fait au nom du comité de la Constitution : Sur l'obligation du roi de résider dans le royaume (1790)
- Abrégé des révolutions de l'ancien gouvernement français
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sycomore, oppført som Jacques, Guillaume Thouret, Sycomore-ID 12954, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Jacques Guillaume Thouret, SNAC Ark-ID w65x2mv3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Faruk Bilici: Thouret : sa vie, ses idée, son procès, contribution au livre « Hommage à Jacques-Guillaume Thouret, 1746-1794 », Rouen, 1990, s. 43-53.
- A. Chauleur: Les deux dernières lettres de Jacques-Guillaume Thouret (1746–1794), Revue de l'Association Française pour l’Histoire de la Justice, N°4, 1991.