Jólasveinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jólasveinn flertall jólasveinar (julekar) er skremselsvetter i islandsk folketro og er i nær slekt med troll og jotner. I følge tradisjonen finnes det i alt tretten jólasveinar. Disse heter Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottasleikir, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir. Deres foreldre er trollene Grýla og Leppalúði. Grýla omtales i den norrøne litteraturen allerede på 1100-tallet. De har en katt som kalles for jólaköttur.

Den gamle julekaren var et ufyselig skikkelse som opprinnelig har hatt den funksjon å skremme barn til lydighet, blant annet ble barn truet med at de ville blitt spist av julekatten om de ikke etterkom foreldrenes og de voksnes ønsker. Således skal de islandske julekarene ikke forveksles med den norske julenisse eller folketroens gardvord.

I senere tid har den islandske julekaren, i likhet med den norske nisse, mer eller mindre smeltet sammen med den vennlige julenissen. I motsentning til sin forgjenger som i sin natur var både farlig og til dels pervers, har den moderne jólasveinn hvitt skjegg, deler ut gaver og kler seg i rødt. Dette er noe de islandske jólasveinar ikke gjorde før i tiden.

13 dager før jul begynner de å komme – en hver dag med noe godt i skoen som skal stå klar i vinduskarmen over natta.

Hvis barna ikke har vært lydig og oppført seg ordentlig, får de en gammel potet i skoen.

Ordet jólasveinn brukes først i islandske skrifter fra 1600-tallet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]