Islamsk kosmologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Islamsk kosmologi er den kosmologi som finnes i den muslimske verden. Den er hovedsakelig avledet av Koranen, Hadith, Sunna og nåværende Islamske såvel som før-islamske kilder. Koranen selv nevner syv himler[1] og et omfattende univers som opprettholdes av Allah.

Islamsk tenkning inndeler kosmos to kategorier. Det «usette univers» (arabisk: عالم الغيب, Aalam-ul-Ghaib) er uforståelig for mennesker generelt, har egenskaper som er ukjente for oss, og inkluderer Allah, engler, paradis, helvete, syv himler og Al-Arsh (Guds trone). Det observerbare univers (arabisk: عالم الشهود, Alam-ul-Shahood) kan oppfattes gjennom de fem sanser og instrumenter som bygger på disse. Koranen sier: «Allah er han som er den eneste Gud, og som kjenner det usette og observerte».[2]

Hensikten med skaperverket er at Gud skal bli kjent, bli oppdaget av mennesker. Før skapelsen var Allah bare kjent for seg selv, ettersom intet annet enn han eksisterte. Det var en del av hans store plan at Allahs 99 attributter skulle fullbyrdes gjennom skapte vesener. Allah kan bli kjent gjennom åpenbaringer eller gjennom former for tenkning. I det sistnevnte tilfellet blir han kjent for menneskene gjennom Islams profeter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Koranen 2:29
  2. ^ Koranen: 59:22

Litteratur[rediger | rediger kilde]

       
  • Langermann, Y. Tzvi, ed. and trans. (1990), Ibn al-Haytham's On the Configuration of the World, Harvard Dissertations in the History of Science, New York: Garland, ISBN 0-8240-0041-2
       
  • Marmura, Michael E. (1965), «Review: An Introduction to Islamic Cosmological Doctrines. Conceptions of Nature and Methods Used for Its Study by the Ikhwan Al-Safa'an, Al-Biruni, and Ibn Sina by Seyyed Hossein Nasr», Speculum 40 (4): 744–746, DOI:10.2307/2851429
      
       
  • Pickthall, Marmaduke, The Glorious Qu'ran, ISBN 1-879402-51-3
  • Ragep, F. Jamil (2001a), «Tusi and Copernicus: The Earth's Motion in Context», Science in Context (Cambridge University Press) 14 (1-2): 145–163 
  • Ragep, F. Jamil (2001b), «Freeing Astronomy from Philosophy: An Aspect of Islamic Influence on Science», Osiris, 2nd Series 16 (Science in Theistic Contexts: Cognitive Dimensions): 49–64 & 66–71, DOI:10.1086/649338
      
      
  • Rosen, Edward (1985), «The Dissolution of the Solid Celestial Spheres», Journal of the History of Ideas 46 (1): 13–31, DOI:10.2307/2709773
      
  • Sabra, A. I. (1998), «Configuring the Universe: Aporetic, Problem Solving, and Kinematic Modeling as Themes of Arabic Astronomy», Perspectives on Science 6: 288–330 
  • Saliba, George (1979), «The First Non-Ptolemaic Astronomy at the Maraghah School», Isis 70 (4): 571–576, DOI:10.1086/352344
      
      
       
religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.