Ingeniør Andrées luftferd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ingenjör Andrées luftfärd»)
Ingeniør Andrées luftferd
orig. Ingenjör Andrées luftfärd
Generell informasjon
SjangerBiografisk drama / Eventyr
Utgivelsesår1982
Prod.landNorsk / Svensk
Lengde2 t. 25 min.
SpråkNorsk
Svensk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiJan Troell
ProdusentJörn Donner
ManusforfatterKlaus Rifbjerg
MusikkCarl-Axel Dominique
Hans-Erik Philip
SjeffotografJan Troell
KlippJan Troell
Foran kamera
Hovedrolle(r)Max von Sydow
Premiere26. august 1982 (Sverige)
29. oktober 1982 (Norge)
Eksterne lenker

Ingeniør Andrées luftferd er et svensk/norsk biografisk eventyrdrama fra 1982 regissert av Jan Troell. Hovedrollen spilles av Max von Sydow. Filmen tar utgangspunkt Andrées ballongferd i 1897, samt en roman om samme hendelse skrevet av Per Olof Sundman i 1967.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I juli 1897 startet ingeniør Salomon August Andrée sammen med to ledsagere ut fra Spitsbergen mot Nordpolen med en vannstoffballong. I august 1930 fant besetningen på et norsk fartøy likene deres og restene av den siste leiren deres. I filmen følges den strabasiøse ekspedisjonen med Max von Sydow, Sverre Anker Ousdal og Gøran Stangertz i hovedrollene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen er om den svenske ingeniøren Andrées drøm om å oppfinne en ballong som kunne ta folk til Nordpolen. Etter et mislykket forsøk ute på Spitsbergen i 1896, forsøker Andrée og hans kolleger på nytt året etter. I 1897 drar de til Spitsbergen igjen. Der venter de på at den rette vinden skal komme før de kan sende opp ballongen.

11. juli 1897 sender de opp ballongen. Den stiger til himmels, men så kommer en kastevind og i forsøket på å stige med denne vinden imot dem, kaster de av verdifull last for å gjøre ballongen lettere. Det blir nå vanskelig å manøvrere ballongen siden de kastet av viktige ting i forsøket på å redde ballongen. Mannskapet er likevel optimistiske og fortsetter ballongferden.

Det blir mange tunge tak og etter 65 timer gir de opp ferden. Ballongen blir sunket ned på is, 80 mil fra nordpolen. De er nå godt over 30 mil fra fastlandisen. Det blir en lang vandring sydover og da de når Kvitøya ser de sitt snitt til å overvintre der. Mannskapet omkommer på denne strabasiøse ferden, den første som dør er Strindberg. Og de får alle sin kalde grav der på Kvitøya. I 1930 ble likene og restene av deres siste leir funnet på Kvitøya av et norsk båt.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen hadde premiere i Salomon August Andrée hjemsted GrännaGränna-biografen 26. august 1982. Grunnlag for filmen er Per Olof Sundmans roman Ingenjör Andrées luftfärd fra 1967. Filmen var det svenske bidraget til filmfestivalen i Venezia september 1982, og den ble Oscarnominert som besta utlenlandske film og Jan Troell ble tildelt tidsskriftet Chaplins pris «for en gripende, presist og kinematografisk originalt rekonstruksjon av livskjebner og en epoke». For filminnspillingen ble det laget en kopi av ballongen Örnen. Troell fulgte opp filmen om Andrées polarekspedisjon med dokumentarfilmen En frusen dröm 1997.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Visninger og utgivelser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble vist på NRK lørdag 28. desember 1985 med reprise 5. januar 1986.[1] Filmen finnes også i en spesiallaget 3-episoders versjon som ble produsert for tysk TV.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 28. januar 1985

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]