Hugo Schuchardt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hugo Schuchardt (født 4. februar 1842 i Gotha, død 21. april 1927 i Graz) var en tysk språkforsker, med romanske språk som spesialfelt. Han forsket også på baskisk og kreolspråk.

Schuchardt studerte klassisk og romansk filologi i Jena og Bonn. I 1864 tok han doktorgraden på et arbeid om vulgærlatin.

På ei tid da kreolspråk vanligvis blei avskrevet som «dårlig» eller «degenerert» språk, var Schuchardt blant de første som på vitenskapelig grunnlag penkte på at kreoler er fullverdige språk og verdige objekter for vitenskapelig undersøkelse.

I sin utforskning av kreolspråk pekte han på fellestrekk ved utviklinga deres, og var tidlig ute med å stille det svært viktige spørsmålet om årsaken til det.

Schuchardt var også tidlig ute blant språkforskerne som interesserte seg for det som nå kalles planspråk, den gangen oftere kunstige, internasjonale språk – på tysk Weltsprache.

Han viste at Volapüks tendens til å sammentrekke ord i kortformer (som det engelske animal til nim) også er kjent i såkalt naturlige språk (f.eks. i norsk, automobil til bil, omnibus til buss) og at slike volapükismer er vanlige i kreolspråk.

Schuchardt tok opp den samfunnsmessige sida ved spørsmålet om slike språk ville slå gjennom eller ikke. Ifølge ham er det avgjørende ikke om et planspråk er angivelig lingvistisk fullkomment. Det er viktigere om sterke sosiale krefter stiller seg bak det. Han hevda at Volapük kunne tenkes å slå gjennom dersom en stor internasjonal organisasjon, som Den Sosialistiske Internasjonalen, stilte seg bak det. (Dette blei seinere sitert av Louis Couturat uten at han nevnte at Schuchardt brukte nettopp Sosialistinternasjonalen som eksempel.)

Schuchardt var en av de berømte forskerne som underskreiv oppropet for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk, en organisasjon starta etter verdensutstillinga i Paris i 1900 for å utforske dette. Han skreiv en kommentar til organisasjonen, men spilte ellers ingen stor aktiv rolle.

Schuchards kommentarer, der han også reiste viktige spørsmål som fortsatt blir diskutert, gjør at han regnes som en pioner innafor interlingvistikken: Den vitenskapelige utforskninga av planspråk som Volapük og Esperanto.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]