Hugh Gaitskell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hugh Gaitskell
Hugh Gaitskell, 1958

Hugh Todd Naylor Gaitskell (født 9. april 1906 i London i Storbritannia, død 18. januar 1963 samme sted) var en britisk politiker, og leder for arbeiderpartiet, Labour, fra 1955 til sin død i 1963.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hugh Gaitskell var tredje og yngste barn av Arthur Gaitskell (1870–1915), av Indian Civil Service, og Adelaide Mary Gaitskell, née Jamieson (død 1956), hvis far, George Jamieson, var generalkonsul i Shanghai og innen det hadde vært dommer ved British Supreme Court for China and Japan. Hugh ble utdannet ved Dragon School, Winchester College og New College i Oxford, hvor han tok en grad i filosofi, politikk og økonomi i 1927.

Politisk engasjement og karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble politisk engasjert som følge av generalstreiken i 1926, og underviste gruvearbeidere i økonomi for Workers' Educational Association i Nottinghamshire. På 1930-tallet arbeidet han ved University College London, hvor han ledet avdelingen for politisk økonomi.

Årene 1933/1934 var han gjesteforeleser ved universitetet i Wien, der han kom i kontakt med blant annet Ludwig von Mises. Gaitskell ble øyenvitne til Februarkämpfe («februarkampene») og den begynnende stenderstaten, noe som gjorde ham til overbevist tilhenger av det parlamentariske demokrati og til en reformistisk sosialdemokrat.

Gaitskell ble innvalgt i det britiske underhuset for en valgkrets i Leeds i 1945, og innehadde en rekke ministerposter før han ble finansminister i 1950. På denne tiden oppstod et motsetningsforhold mellom Gaitskell og Aneurin Bevan som følge av diskusjonen om Storbritannia skulle innføre egenandeler i helsevesenet for å betale for Koreakrigen.

Etter at Clement Attlee gikk av som partileder i 1955 forsøkte både Gaitskell og Bevan å bli valgt til ny leder, men Gaitskell gikk seirende ut av avstemningen. Valget av Gaitskell til leder falt sammen med en av Labours svakeste perioder, og han har av noen blitt beskrevet som «den beste statsministeren Storbritannia aldri hadde».

I 1959 hadde Labour ventet å vinne valget, men etter at det ble sådd tvil om et forslag om å øke pensjonene og som følge av en svært vellykket konservativ populistisk kampanje under slagordet Life is better with the Conservatives, don't let Labour ruin it, oppnådde partiet ikke noe flertall.

Gaitskell forsøkte tidlig å modernisere partiet, og gikk inn for å oppheve programfestingen av massiv nasjonalisering av industri. Samtidig var han en motstander av at Storbritannia ensidig skulle ta i bruk atomvåpen.

Uenighet innad i partiet førte til opprettelsen av en Campaign for Democratic Socialism som forsvarte Gaitskells synspunkter på begynnelsen av 1960-tallet. Mange av CDS-medlemmene deltok senere i grunnleggelsen av SDP i 1981. Gaitskell støtte imidlertid mange av sine tilhengere fra seg på grunn av sin motstand mot britisk medlemskap i EEC, som han i 1962 hevdet var «slutten på tusen års øyhistorie».

Han døde etter et plutselig anfall av lupus erythematosus i 1963, og ble etterfulgt som Labour-leder av Harold Wilson.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brian Brivati: Hugh Gaitskell: The First Moderniser (2005)
  • A.J. Davies: To Build a New Jerusalem: The Labour Movement from the 1880s to the 1990 (1992) Abacus ISBN 0-349-10809-9
  • Tudor Jones: Remaking the Labour Party: From Gaitskell to Blair (1996) excerpt and text search
  • Philip Maynard Williams: Hugh Gaitskell (1985)


Forgjenger:
 Clement Attlee 
Leder for det britiske arbeiderpartiet
Etterfølger:
 Harold Wilson