Hopla

Hopla
Hopla omkring 1913.
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Kommune		Levanger
Postnummer		7632 Åsenfjord
Hopla 63°36′10″N 10°57′27″Ø
Hopla på Commons

Hopla er ei grend i Åsenfjord i Levanger kommune i Trøndelag. Grenda ligger innerst i Hoplafjorden og like nedenfor Hammervatnet. Hoplaelva, som er en del av det lengre Hoplavassdraget, munner ut i Hoplafjorden ved Hopla. Elva har vært utnyttet til industriformål, og Hopla var lenge et betydningsfullt handelssted og industrisentrum i Åsen og omegn.

Veien som går gjennom grenda (fylkesvei 6850) bærer også navnet Hopla. Veien var tidligere en del av hovedveien mellom Åsen og Frosta, som ble omlagt da Hoplatunnelen ble ferdigstilt og åpnet i 1969.

Hopla gård

Gårdstunet på Hopla gård, ca. 1913.

Gården Hopla, eller Hoplen, oppsto trolig som gårdsbruk i førkristen tid, sannsynligvis i vikingtida (800–1000 e.Kr.). Gården er nevnt for første gang i skriftlige kilder i 1432 (Aslak Bolts jordebok), hvor det fremgår at gården på den tiden var delt i to. Etter 1500 blir kun ett bruk nevnt.

Gårdsnavnet er opprinnelig navnet på Hoplaelva, som gården ligger ved. Elvenavnet eksisterer ikke andre steder i Norge, og har blitt sett i sammenheng med verbet hoppe. Navnet har gjennom tida vært skrevet på ulike måter: Hupplo (1432), Hople (1520), Hopelnn (1548), Hopehl (1605), Hoppelen (1612), Hoppen og Hopplin (1645), Hoplien (1647), Hoplen (1661), Hoplehn (1668 og 1690), Oplen (1711), Hopplen (1801) og Hoplen (1664, 1723, 1762, 1838 og 1907).

I Aslak Bolts jordebok fra 1432 kommer det fram at deler av Hopla var eid av erkebispesetet i Nidaros. Det blir også nevnt en bygning som sammen med Kvernfossen hadde blitt gitt i gave til Nidaros Domkirke, og at erkebiskopen eier den østre delen av gården sammen med halvparten av nabogården Hellem. Etter reformasjonen ble gården krongods.

Stiftsamtskriveren i Trondheim, Iver Baltsersen, kjøpte Hopla i 1667, trolig med tanke på skogsdrift og eksport av trelast. Jacob Thullin, rådmann i Trondheim, eide gården i 1741, da den ble bygslet bort til ny bruker. I 1768 solgte Thullin Hopla til brukeren, lensmann Ole Olsen Hoplen, og eiendommen har siden da fulgt brukerne. Den første fradelingen skjedde i 1870, da Nydalen ble skilt ut fra Hopla, etter å ha blitt solgt allerede i 1841.

Industri og næringsliv

Mølla og sagbruket ved Hopla, ca. 1913.

Hopla, før 1885.

Hopla med ullvarefabrikken i Nydalen i midten. Fabrikkbygningen ble oppført i 1915.

Sagbruk

Ved Hoplafossen ble det anlagt et sagbruk for saging av virke fra allmenningene tidlig, kanskje før 1600. En innførsel i lensregnskapene fra 1604–1605 tyder på at det på den tiden var sagmesteren ved saga som også drev Hopla gård. I 1667 ble Hopla med sagbruket kjøpt av stiftsamtskriver Iver Baltersen fra Trondheim, som drev sagbruksdrift både her og ved Ringfoss-saga. Kjøpet ble gjort etter bybrannen i London 1666, og trolig ble mye av trelasten fra Hopla eksportert til England. Dette sagbruket ble lagt ned før 1790, da allmenningene ble fredet for hogst.

Virket som ble hentet og saget ved Hopla sag ble hentet fra det som rundt 1800 ble omtalt som Hoplen eller Nordre Aasens Allmenning. Denne allmenningen var kongelig allmenning fram til 1798, da den ble solgt ved auksjon den 7. mai. Den nye eieren døde kort tid etter kjøpet, og enken fikk i 1802 kongelig bevilling til å bygge et nytt sagbruk ved Hoplaelva. Hopla allmenning ble i 1803–1804 overdratt til Peter Rasmussen Hoplen, og allmenningen fulgte deretter eierne av Hopla fram til 1854, da den ble overdratt til Åsen formannskap.

Hopla mølle

Allerede i 1843 fantes det et større kvernbruk ved Hopla, i det området som senere ble eiendommen Nydalen. Mølla ble drevet i tilknytning til Hopla gård, og fra 1885 ble det også drevet bygdemølle etter kontrakt med Statens Kornforretning. Både mølla og sagbruket ved Hopla brant ned i 1911, og i 1912 ble det bygd en ny mølle ved det nedre fossefallet i Hoplaelva. Mølla ved Hopla var i bruk fram til omkring 1980, og den 27. juni 1988 brant mølla og sagbruket ned igjen.

Nydalens Fabrikker

Eiendommen Nydalen hadde blitt utskilt fra Hopla i 1870, og i 1885 kom ullvarefabrikken Nydalens Fabrikker i drift her. Etter åpningen av fabrikken utviklet Hopla seg til et sentrum for den nedre delen av Åsen. Hopla hadde fått butikk i 1865, og fikk postkontor i 1889 og et eget meieri i 1892. Fabrikken fra 1885 brant ned til grunnen i 1912. Nydalens Fabrikker gikk i 1915 inn i De Forenede Ullvarefabrikker som A/S DFU avd. Åsen. Ullvarefabrikken var i drift fram til 1965, og senere ble noen av lokalene leid ut til emballasjefirmaet Strongpack A/S. Den 14. september 1976 ble fabrikken rammet av en ny brann, og etter brannen kjøpte Levanger kommune eiendommen.

Settefiskanlegg

I 1985 etablerte firmaet Einvikfisk et settefiskanlegg i Hopla etter å ha kjøpt tomt og vannrettigheter nedenfor Hoplafossen. Anlegget ble satt i drift i 1986, og drifta ble overtatt av Flatanger Laks i 1987 etter konkurs. Ny konkurs i 1991 førte til at drifta av settefiskanlegget ble videreført på selvstendig basis, under navnet Åsen Settefisk A/S.

Samferdsel

Sjømannshjemmet i Hopla var bolig for skipperen og mannskapet på dampbåten D/S «Nydalen». I bakgrunnen ligger Hopla kai.

Riksveien (i dag fylkesvei 753) mellom Åsen og Frosta gikk tidligere gjennom Hopla. I dag er deler av den gamle riksveien en del av fylkesvei 6850. Veien mellom Åsenfjord og Hopla har vært plaget av ras, blant annet i 1937 og 1961. Hoplatunnelen ble ferdigstilt og åpnet i 1969, og veien ble dermed lagt om.

I 1887 startet bestyreren ved Nydalen Fabrikker å planlegge kai og en 300 meter lang vei ned til Hoplafjorden fordi han ønsket direkte båtforbindelse med Trondheim. I 1890 ble det anskaffet en dampbåt, som fikk navnet D/S «Nydalen». Båten var det første tilbudet for passasjertrafikk og frakt av varer i Åsenfjorden. Senere kom det flere dampbåter i Åsenfjorden som gikk i rute mellom grendene i Åsen og Frosta og Trondheim.

Bildegalleri

• 
  Utsikt fra Hammervatnet mot Hopla.
• 
  Hopla kraftverk (2017).
• 
  Hopla mellom 1905 og 1909.
• 
  Fra innsiden av DFU (1947).

Litteratur

• Bygdebok for Åsen. Levanger bygdeboknemnd. 1997. s. 150–225. ISBN 8299093961. 
• Weiseth, Einar (2000). Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år. Åsen bygdeforum. ISBN 8299552605. 
• Mo, Johan S. (1982). Busetnaden i Åsen fram til ca. 1660. Levanger bygdeboknemnd. ISBN 8299093902.