Hoax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hoax er en engelsk betegnelse for en bevisst og planlagt løgn som gir seg ut for å være en sannhet, og som har til hensikt å trekke andre med i forestillingen. Ordet omfatter alt fra morsomme bløffer og uskyldige narrestreker («practical jokes») til økonomisk svindel og grovt bedrageri.[1] Det engelske ordet brukes på norsk særlig om «moderne», internasjonale lurerierinternett, i e-post og liknende. Det skal være avledet av hokuspokus, et trylleord som brukes når man skal narre publikum til å tro at noe falskt er ekte.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Med avisenes utbredelse og særlig ukebladenes suksess på 1800-tallet ble en rekke godt planlagte lurerier satt i scene, dels også for å utfordre tilliten til publisert materiale, og for å undersøke hvilken makt- og påvirkningsfaktor mediene representerte. Nye muligheter for rask spredning av hoax eller bløffer kom med radioen. En av de mest kjente var kringkastingen av Orson Welles' hørespill Klodenes krig. Da det i nyhetsredaksjonens formspråk ble sendt den 30. oktober 1938, førte stykket til panikk. Mange av lytterne i New Jersey flyktet vekk fra sine hjem, ettersom de tok meldingen om invasjonen fra marsboere i deres eget nærmiljø for å være en realitet.

Eksempler på digitale lurerier[rediger | rediger kilde]

Vennefella[rediger | rediger kilde]

Advarsel produsert og spredd på nettet i etterhånd av 11. september 2001. Påstanden om å ha florert prospektivt før angrepene fant sted var kun en hoax, men oppnådde god mediedekning.

I dag spres hoax fremfor alt elektronisk, via e-post, SMS, osv.. I blant går også andre medier på limpinnen. Slik differensiert kolportering av stoffet fører gjerne til å styrke troverdigheten og øke oppmerksomhet. En vanlig eksposisjon er at en blir bedt om å passe seg for noe spesifikt. Det legges da gjerne til et kriteriumsmotiv for å sannsynliggjøre innholdet. Så følger en opp med å sende ut hva en først har skapt usikkerhet og forventninger om. Advarsler om spredning av ekstra lammende datavirus har vært knyttet til spesielle datoer, som 11.11.1999, 01.01.2000 og ved nesten hver første nyttårsdag siden dette.

Målet er å få til en videst mulig distribusjon av innholdet. Med advarselen følger derfor gjerne en oppfordring til å sende beskjeden videre til venner og kjente for å advare dem. Dermed utnyttes folk til uvitende å misbruke sine tillitsskapte relasjoner og bli medløpere. Ved å få innpass i private nettverk er det enklere å få videresendt budskapet. Spesielt har Facebook og tilsvarende sosiale nettverk vist seg meget sårbare for spredning av hoax.

Sannhetsgehalt og ryktespredning[rediger | rediger kilde]

I den digitale verden blir en gjerne advart mot spesielle filer som en må vokte seg for å åpne. Andre ganger får en beskjed om at en kan få virus ved å akseptere eller opprette kontakt med andre via MSN Messenger eller om en responderer på sine bekjentes mailer. Virkemidlene som blir benyttet varierer sterkt. Det kan være enkeltstående påstander om farer, eller at en blir henvist til store teknologibedrifter eller medieselskaper, som gjennom referansen legitimerer at nettopp dette er det farligste, mest uoversiktlige og skumle som en noen gang har truet nettsamfunnet. Referansene viser seg selvfølgelig aldri å stemme.

De grunnløse ryktene om farer inneholder som nevnt alltid en kraftig oppfordring om å videresende beskjeden til alle bekjente for å hindre at de også skal gå i den samme fellen som andre uheldige sjeler. F-Secure har samlet en enormt stor samling av hoaxer, som gjennom de senere årene har blitt spredd via nettet.

Advarsler mot pedofile brukere på Facebook dukket opp i 2010.[2]

Postcard Spam[rediger | rediger kilde]

Etter en viss nedgang i hyppigheten av hoax omkring 2004, synes hoaxmeldinger av typen kjedebrev å være på full fart tilbake igjen. Siden 2008 har det blant annet dukket opp en e-post, som advarer mot å åpne et vedlegg med tittelen Postkort fra Hallmark, og med «POSTCARD» skrevet i emnefeltet. I advarselen blir det påstått at viruset begynner å virke straks en åpner det vedlagte postkortbilde. Viruset fører til at hele harddisken C: blokker ut. Viruset vil dernest mottas av dine venner som har din e-postadresse notert i kontaktlisten. Det vil si motsatt vanlig spredning av virus, hvor det er den uheldiges adresseliste som aktiviseres og videresender virus til mottakerne. Det heter dessuten at: «Om du får en mail kalt POSTCARD, selv om det er sendt fra en venn, så ikke åpne den! Slå av datamaskinen med en gang.» Er en så naiv at en følger denne instruksen skulle en jo være kommet akkurat like langt neste gang en slår på maskinen igjen.[3]

Ingen virkemidler mot «Postcard»[rediger | rediger kilde]

Skremselspropagandaen er effektfull og i overveldende majoritet. Dersom den som har skapt hoaxen har vært oppfinnsom og dyktig i å etablere noe kontekstnært er sannsynligheten desto større for å lykkes. Men selv uforstand kan være et virkemiddel. I en del sammenhenger er det med viten og vilje lagt inn dårlig grammatikk i advarselen. Dette gjøres øyensynlig for å understreke at saken er en direkte hasteoversettelse fra en pulserende internasjonal nyhetskanal, slik tilfellet var med «Postcard». Her fikk en det til å se ut som om nyhetskanalen CNN var involvert i oppdagelsen av viruset, og at de allerede hadde vært ute og advart mot uhumskhetene. CNN skulle således ha annonsert viruset for å være det verste noensinne.

Microsoft skal angivelig ha stemplet det på liknende vis: Viruset vil slette alt som finnes lagret på harddisken. Er først harddisken blitt angrepet er alle vitale data ugjendrivelig gått tapt. Det finnes ikke noen middel til å reparere skaden eller frembringe tidligere oppbevart informasjon. Her ble også McAfee misbrukt til å supplere CNN med å opplyse at verken de eller andre så langt har funnet noe antivirusprogram som var i stand til å stoppe angrepet.

Bruk av navngitte personer[rediger | rediger kilde]

Dessuten påstår advarselen mot spredningen av det hittil ukjente viruset, som det ikke finnes virkemidler mot, å være kommet fra en navngitt politimann, i det e-posten er underskrevet med kontaktinformasjonen til en virkelig eksisterende politioverbetjent, Einar Ravlo. Ravlo er fagansvarlig for Politiets data- og materielltjeneste. Grepet er åpenbart valgt for å gi beskjeden høyere kredibilitet. Universitetssekretær Grethe Starheim finnes også nevnt i mailen.

Overfor Nettavisen har Ravlo bekreftet at han i sakens anledning har mottatt flere oppringninger fra bekymrede mottakere av e-posten. Han meddelte samtidig Aftenposten at han for spøk en gang videresendte en tilsvarende hoax til sin kone, og at han selv var blitt lurt av en tilsvarende luremelding, som han trodde var reell. Ellers hadde han ingen anelse om hvordan nettopp hans navn var havnet på denne aktuelle meldingen.

Pyramidale trusler og akselererende spredningsmønster[rediger | rediger kilde]

Oppfordringen vedrørende «Postcard» lød selvsagt at mottakeren umiddelbart måtte videresende beskjeden til alle kjente for å skåne dem. Meldingen bygde seg opp på pyramidalt vis vinteren og våren 2009, og fortsatte å sirkulert i et års tid. På mange måter må digital hoax kunne betegnes som en form for spammail. Etter hvert som det vil dukke opp flere slike advarsler på e-post vil nok mange tenker seg om før de plager vennene med å spre latterlige bekymringsmeldinger, men hvordan skal en ellers varsle mot virkelige virusmakere?

Hoax om hackere på Facebook[rediger | rediger kilde]

I april 2011 kom en ny trussel på Facebook, hvor beskjeden lyder: «Nytt virus på FB med dine bilder! Det sier du har blitt tagget i et bilde, vil at du skal klikke på en link for å se den. Da hackes datamaskinen & alle dine konti, inklusive BANK & andre sikre kontoer. Det ødelegger din datamaskin. Når innbruddet er skjedd, sender det e-post til dine venner og forteller at de er tagget i bilder & starter prosessen igjen. VÆR SÅ SNILL Å DEL FORT SOM SVINT!!!»

Slike sosiale nettverk er selvfølgelig et eldorado for skøyerne som ønsker å få folk til å gå på limpinnen. Hvem unner ikke sine venner alt godt, for det er som kjent bedre å være føre var, ikke sant?

Kritisk lesning[rediger | rediger kilde]

Oppfordringen fra dataeksperter er at en ikke må tro på oppfordringene, og at det bør være en tommelfingerregel at man aldri videresender varsler om virus til andre. Selv om de ofte er helt ufarlige, så hender det også at advarselen i seg selv inneholder virus. Følger det med et vedlegg hvor advarselen skal være nærmere dokumentert bør alarmen gå. I slike tilfeller bør en i hvert fall ikke åpne den eller videresende.

En variant som med fravær av skremsler faller over i spøkefull spredning av spam, som også har vært en hoax i meget aktiv sirkulasjon blant norske brukere, er påstanden om at Nokia ville gi bort gratis mobiltelefoner til dem som videresendte en spesiell e-post til tilstrekkelig mange personer. Hva det egentlig dreier seg om er i de aller fleste tilfeller ikke annet enn at en har ønsket å sette i gang en type kjedebrev på nettet.

Aprilsnarr[rediger | rediger kilde]

Den 1. april er Aprilsnarr-dagen for aprilsnarr. I Dagsrevyen 31. mars 2009 advarte nyhetsoppleser Ingvild Bryn mot et virus som var forventet å skulle utløses den påfølgende dag. I følge skikken er det ikke tillatt å lure noen med aprilsnarr før på den aktuelle dato, så her har avsenderne altså klart å misbruke selveste Dagsrevyen til å spre frykt, som en straks dagen var omme måtte karakterisere som hoax. Fjernsynet har forbigått hendelsen i stillhet uten at de senere har dementert eller beklaget innslaget.

Flere varianter[rediger | rediger kilde]

Hovedpoenget er likt, men utformingen kan være litt annerledes fra gang til gang. Sikkerhetsselskapet Trend Micro går nå ut og advarer (i en reell advarsel) om en e-post som tilsynelatende kommer fra Microsofts sikkerhetssjef med sikkerhetsoppdateringer til Windows. I stedet for å tette mulige sikkerhetshull åpner de anbefalte «sikkerhetsoppdateringene» ofrenes datamaskiner for hackere.

Oppfordringen til videresending kan være flere, og ofte ganske snusfornuftige:

Sitat Videresend denne mailen til alle venner, familiemedlemmer og kontakter og dem du er glad i. Sitat
Sitat Send til alle, bedre å få flere av denne enn å få et hissig virus. Det gagner oss alle! Sitat
Sitat Dette er grunnen til at du må fortelle om faren til alle dine kontakter. Det er bedre å få budskapet 25 ganger for mye enn å motta viruset og åpne det. Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Intervju med Gordon Stein, som utga Encyclopedia of Hoaxes i 1993, om svindel, bedrag, bløffer og hoaxes
  2. ^ Thierry Mairot - Sexual Deviant?
  3. ^ Nettavisen - Denne e-posten lurer nordmenn

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alex Boese: Museum of Hoaxes. Dutton Press. Hialeah 2002. ISBN 0-525-94678-0
  • Gerhard Munthe: Litterære falsknerier. Cammermeyers boghandel Gustav E. Raabe. Oslo 1942.
  • Gordon Stein (redaktør): Encyclopedia of Hoaxes. Gale. Detroit 1993. ISBN 978-08-1038-414-9
  • Tore Sørensen: Bløffer og bløffmakere. Episoder fra bedrageriets kulturhistorie. Andresen & Butenschøn. Oslo 2009. ISBN 978-82-7694-195-1

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Hoax – ordboksoppføring