Hodeskade
| Hodeskade | |||
|---|---|---|---|
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | S00.0–S09.9 | ||
| ICD-9-kode | 800 | ||
| ICPC-2 | N80 | ||
| DiseasesDB | 5671 | ||
| eMedicine | 1163653 | ||
| MeSH | D006259 | ||
Hodeskade er en skade mot hodet som følge av ytre påvirkning, som eventuelt kan involvere hjernen. Hodeskader kan være av svært ulike alvorlighetsgrader, fra helt lette skader, ofte kalt hjernerystelse til alvorlige skader med kraniebrudd og ulike former for hjerneblødning som bør behandles av nevrokirurg. Terskelen bør være lav for å oppsøke lege ved hodeskader.
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Insidensen av sykehusinnleggelse som følge av hodeskader i Skandinavia er 200 per 100 000 per år (0,2 % av befolkningen) [1] Dødeligheten av hodeskader er 5 per 100 000 i Nord-Amerika og 9 per 100 000 i Storbritannia.
Symptomer[rediger | rediger kilde]
Vanlige symptomer ved små hodeskader er hodepine, kvalme, svimmelhet, nedsatt hukommelse og dårlig konsentrasjonsevne. Symptomer som kan tyde på alvorlig skade er økende eller sterk hodepine, gjentatte episoder med kvalme og brekninger, nedsatt bevissthet og forvirring.[1][2]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Leger anbefales å vurdere hodeskader inn i en av fire kategorier. Risikoen for alvorlig hodeskade som bør behandles er høyest i gruppene moderat og alvorlig.
- Minimale hodeskader har intet bevissthetstap og en GCS-skåre på 15
- Lette hodeskader er skader med kortvarig (<5 minutter) bevissthetstap, nedsatt hukommelse eller nedsatt reaksjonsevne, med en GCS-skåre på 14 eller 15
- Moderate hodeskader er skader med en GCS-skåre på 9–13 eller bevissthetstap ≥ 5 minutter eller utfall ved nevrologisk underøkelse.
- Alvorlige hodeskader er skader med en GCS-skåre 3–8[1]
Anbefalt håndtering[rediger | rediger kilde]
- Minimal hodeskade. Pasienten anbefales sendt hjem med informasjonsskriv om hvilke symptomer de skal være oppmerksomme på. De skal blant annet ikke være alene det første døgnet og skal vekkes to ganger i løpet av den første natten[1][2]
- Lett hodeskade. Pasienten bør helst få gjort en CT-undersøkelse av hodet. Er denne uten funn kan pasienten sendes hjem med informasjonsskriv.[3] Et alternativ er observasjon på sykehus over natten.
- Moderat hodeskade. Pasienten skal legges inn på sykehus og få gjort CT-undersøkelse.
- Alvorlig hodeskade. Pasienten bør overføres til en nevrokirurgisk avdeling, faren for hjerneblødning er stor.
I tillegg til denne inndelingen blir det tatt hensyn til at pasienter som har synlig skallebrudd, som har vært utsatt for et stort traume eller som behandles med antikoagulerende medisiner som marevan er spesielt utsatt for hjerneblødning.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Epiduralt hematom
- Subduralt hematom
- Traumatisk hjernehinneblødning
- Diffus aksonal skade
- Hjernekontusjon
- Kraniebrudd
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Ingebrigtsen T, Rise I, Wester K, Romner B, Kock-Jensen C (30. juni 2000). «Skandinaviske retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader». Tidsskrift for Den norske lægeforening. 120 (17): 1985-90.[død lenke]
- ^ a b «Hodeskader og hjernerystelse». Norsk Helseinformatikk. Arkivert fra originalen 24. januar 2012. Besøkt 19.08.2012.
- ^ Ingebrigtsen T, Rommer B (19. oktober 2006). «CT etter lett hodeskade like sikkert som observasjon». Tidsskrift for Den norske lægeforening. 126 (20): 2637.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |