Historiske kongedømmer i Irland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De tidligst kjente historiske kongedømmene eller klanene i Irland er referert til i Klaudios Ptolemaios verk Geografike hyfegesis, skrevet på 100-tallet. Han nevner Vennicni, Rhobogdi, Erdini, Magnatae, Autini, Gangani, Vellabori, Darini, Volunti, Eblani, Cauci, Menapii, Coriondi og Brigantes som irske stammer og kongedømmer.

Fra før kristen tid (år 123) forteller tradisjonen av en todeling av øya i Leth Cuinn og Leth Moga.

Stilisert kart over provinsene i Irland rundt år 1000.

I den middelalderske irske historieskriving, slik vi kjenner den fra krønikene, tegnes en tilsynelatende idealisert framstilling av kongedømmene. Øya er delt i «femteparter» (gælisk cóiceda). Det er Ulaid (Ulster) i nord, Cóiced Ol nEchmacht eller Connachta (Connacht) i vest, Mumu eller Mhumhain (Munster) i sør, og Laighin (Leinster) i øst. Disse omgir alle det sentrale kongedømmet Míde (dette navnet har overlevd i de nåværende grevskapene Meath og Westmeath). Hver av de fire ytre delene hadde sin egen konge, mens overkongen styrte over alle fra Tara i Míde.

Allerede i inngangen til middelalderen var dette mer et ideal enn virkelighet. Det området som tilsvarer dagens provins Ulster var delt i flere innbyrdes uavhengige kongedømmer, som Ulaid kunne referere til hele regionen eller til det vesligste. Overkongen hadde den symbolske tittelen konge av Tara, men holdt like ofte til i det området som var kontrollert av den nordlige grenen av klanen Uí Néill. Fra Brian Borus tid finner vi overkonger fra både Mumu, Laighin og Connachta. Det varierte i hvor stor grad disse overkongene hadde faktisk makt over hele øya, i regelen var overkongen bare den til enhver tid mektigste av de regionale kongene.

I tidlig middelalder regnes også områdene rundt de største norrøne bosetningene, særlig Dublin, Waterford og Limerick, som egne kongedømmer.

Kongedømme refererte like gjerne til en spesifikk klan eller stammes innflytelsesområde som til et geografisk avgrenset område. Noen regioner fikk navn etter en klan (Connachta, Ulaid). Det følgende oversikten er altså like mye en oversikt over klaner som en oversikt over kongedømmer i betydningen landområde:


Liste over historiske kongedømmer i Irland[rediger | rediger kilde]

Listen er sortert etter dagens provinser med geografiske henvinsninger til dagens grevskap. Den er delt inn i tidlig, tidlig kristen og tidlig middelalder. Listen er ikke komplett.

Ulster[rediger | rediger kilde]

Tidlig tid (før år 400)[rediger | rediger kilde]

Tidlig kristen tid (400-800)[rediger | rediger kilde]

Tidlig middelalder (800-1167)[rediger | rediger kilde]

(ikke lagt til)

Mide[rediger | rediger kilde]

Tidlig tid (før år 400)[rediger | rediger kilde]

  • Ebdani, Eblani eller Blanii (sannsynligvis varianter av samme navn)

Tidlig kristen tid (400-800)[rediger | rediger kilde]

Tidlig middelalder[rediger | rediger kilde]


Leinster[rediger | rediger kilde]

Tidlig tid (før år 400)[rediger | rediger kilde]

Tidlig kristen tid (400-800)[rediger | rediger kilde]

Tidlig middelalder (800-1167)[rediger | rediger kilde]

(ikke lagt til)

Munster[rediger | rediger kilde]

Tidlig tid (før år 400)[rediger | rediger kilde]

Tidlig kristen tid (400-800)[rediger | rediger kilde]

Tidlig middelalder (800-1167)[rediger | rediger kilde]

Connacht[rediger | rediger kilde]

Tidlig tid (før år 400)[rediger | rediger kilde]

Tidlig kristen tid (400-800)[rediger | rediger kilde]

Tidlig middelalder (800-1167)[rediger | rediger kilde]

(ikke lagt til)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
  • Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland,