Hipster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hipster er betegnelse på en kul, trendbevisst ungdom. Begrepet stammer fra amerikansk slang på 1940-tallet da hipster ble brukt om jazz-tilhengere. Bildet viser blant annet en offiser og to gutter i såkalte zoot-dresser, stoffrike og karikerte dresser typisk for opprørsk innvandrerungdom, under en dansekonsert i 1942.
Hipster-jente med indie-mote og gammel sykkel , USA 2006

Hipster er en person som ikke ønsker å være lik alle andre, de ser bort i fra motebildet og lar seg ikke påvirke. Fra 1990-tallet betegner det særlig en ungdom som følger en stil og en subkultur preget av en forsiktig protest på det materialiserte forbrukersamfunnet, ujålete «ekthet», hverdagslige klær, retromote samt uavhengig og alternativ populærkultur.

Betydning og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Hipster brukes særlig om unge mennesker som er velorientert og oppdatert når det gjelder nye meninger og holdninger, og som har et lett blasert forhold og en ironisk distanse til kulturen og fenomener i samtida.

Begrepet stammer fra amerikansk slang fra 1940-tallet der det opprinnelig betegnet en trendy person som likte jazzmusikk. På 1950-tallet ble betegnelsen brukt av blant andre den amerikanske romanforfatteren Jack Kerouac for en person som var hip eller hep, det vil si «kul», og tilsvarte omtrent beatnik, tilhenger av beat-bevegelsen. Uttrykket ble delvis erstattet av hippie1960-tallet, men gjenoppstod fra midten av 1990-tallet som betegnelse for trendsettere og tilhengere av «hippe» subkulturer som retromote, uavhengig film og musikk, alternative tegneserier og annen ungdommelig populærkultur.

Moderne hipster-kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Hipster i negativ betydning[rediger | rediger kilde]

Den moderne merkelappen 'hipster' blir ofte brukt i nedsettende betydning, slik at selv typiske 'hipstere' vil protestere på å bli karakterisert som dette. Kommentatorer forklarer denne motviljen på flere måter. En forklaring er at de alternative kulturuttrykken såsom retro mote står i opposisjon til hovedkulturen og dermed signaliserer individualitet, noe man mister hvis man definerer seg inn i en stor hipster-gruppe. En annen, kanskje motstridende forklaring, er at hipsteren søker å konsumere en bestemt subkultur. Dette kan f.eks vere en 'nerdete' look, en goth/punk stil eller retro subkulturer. Hipsteren kan velge å gjøre dette med en ironisk distanse eller motsatt ønske å oppnå status som 'autentisk' og gjennomført medlem av subkulturen. Å bli anklaget for å vere en hipster vil i sistnevnte tilfelle true med å rive ned en livsløgn. Noe av den negative bruken av ordet sirkler rundt denne situasjonen, såsom anklager om 'falskhet' og forringelse av den 'ekte' subkulturen.

'Hipster' brukes også nedsettende i gjensidige anklager mellom grupper. Mark Grief i en analyse av begrepet[1], argumenterer for en underliggende mekanisme. Når man mislykkes i å gjøre karriere innen kreative yrker eller forblir i lavtlønnsyrker, blir 'kulhet' og tilhørighet til en sosialt overlegen gruppe en alternativ måte å klatre i status på. Anklager om at andre er hipstere er våpen i denne statuskampen. Ifølge Grief blir da den typiske 'hipsteren' en person fra middelklassen som har hatt et ønske om å avansere, men med usikre eller dårlige framtidsutsikter søker personen å kompensere for stagnert økonomisk status ved å klatre kulturellt og sosialt. Grief forklarer slik 'hipsterkulturen' i USA med lav mobilitet mellom klassene i samfunnet. Imidlertid inkluderer også Grief rike personer som prøver å kjøpe seg kulturell kapital, da disse blir utsatt for sterke hipster-anklager fra de foregående gruppene.

Til sist kan en protest mot hipster-merkelappen begrunnes i at 'hipster' ikke eksisterer som egen subkultur, men bare betegner en måte personer konsumerer kulturprodukt og bygger identitet. Arsel og Thompson går lenger[2] og argumenterer for at den moderne hipster stereotypien ble konstruert i markedsføringsøyemed, for å gjøre indiekultur til et konsumerbart produkt.

Hipstere i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det også subkulturer knyttet til hipstergruppen. Den største er neo-hipster. I Oslo er hipsterkulturen kjent for å være konsentrert i området rundt Youngstorget og på Grünerløkka. I august arrangeres Øyafestivalen i Oslo, og denne tiltrekker seg størstedelen av norske hipstere.

Buksetype[rediger | rediger kilde]

Hipster kan på norsk også bety bukser som er festet ved hoftene istedenfor rundt livet. Denne betydningen kommer fra britisk-engelsk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mark Grief (15. oktober 2010). The Sociology of the Hipster. The New York Times. http://www.nytimes.com/.+Besøkt 15. oktober 2010.
  2. ^ Arsel, Zeynep and Craig J. Thompson. "Demythologizing Consumption Practices: How Consumers Protect their Field-Dependent Identity Investments From Devaluing Marketplace Myths.” Journal of Consumer Research, August 26, 2010, DOI: 10.1086/656389