Hines Ward

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hines Ward
Arizona State Sun Devils
Posisjon: Wide receivers coach
Informasjon
Født: 8. mars 1976 (48 år)
Fødested: Seoul, Ewha Womans University Dongdaemun Hospital
Høyde: 6 fot Vekt: 93 kg
Karriereinformasjon
High School: Forest Park (GA)
College: Georgia
NFL Draft: 1998 / Runde: 3 / Pick 92
Laghistorie
Som spiller
Som trener
Administrativt
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Mottakelser     1 000
Mottatte yards     12 083
Yards per pasning     12,1
Mottatte touchdowns     85
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com
Hines Ward
Hangul하인스 워드
Revidert romaniseringHainseu Wodeu
McCune-ReischauerHainsŭ Wŏdŭ

Hines Edward Ward Jr. (født 8. mars 1976 i Seoul) er en amerikansk-koreansk trener og tidligere wide receiver i National Football League (NFL) som er wide receivers coach for collegelaget Arizona State Sun Devils. Han spilte college football ved University of Georgia og ble draftet av Steelers i tredje runde av NFL Draft 1998. Ward spilte for Steelers i hele sin profesjonelle karriere, og tok lagrekordene i mottatte pasninger, mottatte yards og mottatte touchdownpasninger. Ward ble valgt til MVP i Super Bowl XL og var en av 11 spillere i NFL til å ha minst 1 000 mottatte pasninger da han pensjonerte seg.

Ward ble født i Seoul i Sør-Korea til en koreansk mor og en afrikansk-amerikansk far, og vokste opp i Atlanta. Han har senere blitt talsmann for utlendinger i Korea, især ungdom av blandet rase.[1]

I tillegg til sin karriere i NFL har Ward også deltatt i film- og TV-produksjoner, inkludert reality-serien Dancing with the Stars og med cameoroller i filmen The Dark Knight Rises (2012) og TV-serien The Walking Dead. Han var studioanalytiker for NBCs Football Night in America fra 2012 til 2015. I mai 2016 tok han en stilling med CNN og HLN. Han holdt stillingen Player Relations Executive i Alliance of American Football. I 2019 begynte Ward trenerkarrieren sin som offensive assistant for New York Jets. I 2021 ble Ward ansatt til å være hovedtrenerens spesialassistent for Florida Atlantic Owls.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Ward ble født i Seoul i Sør-Korea til en koreansk mor, Kim Younghee (김영희) og en afrikansk-amerikansk far, Hines Ward Sr. Familien flyttet til Atlanta og East Point, Georgia da Hines Jr. var ett år gammel og Hines Sr. reiste til Tyskland. Året etter skilte foreldrene seg og Ward bodde først med sin mor og deretter sin farmor etter at Hines Sr. påstod at Kim ikke kunne oppdra Hines Jr. på egenhånd ettersom at hun ikke snakket bra nok engelsk. Ward ble gjenforent med moren da han var 7 år gammel. For ukjente årsaker betalte ikke Hines Ward Sr. barnebidrag i denne perioden, og besøkte ham sjelden. Ward har senere sagt at han snakket med faren sin omtrent annenhvert år.[2] Ward har senere sagt at han ikke har tilgitt faren etter at han forlot ham som toåring.[3] Under trener Mike Parris ved Forest Park High School i Forest Park, Georgia fikk Ward vist frem sine talenter som quarterback, og ble utpekt til Offensive Player of the Year i Clayton County to ganger. Han spilte også baseball, og ble valgt av Florida Marlins i 73. runde (#1 646) i MLBs draft i 1994.

College-karriere[rediger | rediger kilde]

Som wide receiver for University of Georgia Bulldogs (1994–1997) tok Ward imot 149 pasninger for 1 965 yards, som rangerte ham som nummer to i universitetets historie. Han spilte også tailback og hadde 3 870 yards totalt, nummer to bak Herschel Walker i Bulldogs' historie. I 1996 tok Wards imot 52 pasninger for 900 yards, og hadde også 26 løp for 170 yards. I 1997 tok han imot 55 pasninger for 715 yards og seks touchdowns, mens han også løp 30 ganger for 223 yards, som førte til at han ble utvalgt til All-SEC. Ward spilte noen kamper som quarterback som sophomore og holder rekorden for pasningsforsøk, fullførte pasninger og pasningsyards i Georgias bowl-kamp etter å ha fullført 31 av 59 pasninger for 413 yards under Peach Bowl i 1995. Til tross for sine prestasjoner som quarterback trente Ward i hovedsak som wide receiver i sine to siste år i college, og hadde bare en håndfull pasningsforsøk i de sesongene.

Da han ble uteksaminert viste det seg at Ward manglet et korsbånd i sitt venstre kne etter en sykkelulykke som barn.[4][5] Ifølge en artikkel fra Yahoo! Sports ødela Ward kneskålen sin i fjerde klasse, og hans korsbånd ble aldri undersøkt videre.[trenger referanse]

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde
1,82 m 88 kg 77 cm 23 cm 4,09 s 7,09 s 0,77 m
Alle verdiene er fra NFL Combine[6]

Da han ble uteksaminert fra University of Georgie ble Ward sett på som en av de fem beste mottakerne i NFL Draft 1998 sammen med Kevin Dyson og Randy Moss. Det var forventet at han kom til å bli plukket opp mot slutten av først erunde eller i begynnelsen av andre. Tampa Bay Buccaneers og Indianapolis Colts uttrykte interesse og hadde flere møter med ham. Etter at det ble oppdaget at han manglet et korsbånd sank verdien hans. Buccaneers valgte heller Jacquez Green (#34) og Colts valgte Jerome Pathon (#32).[7]

1998-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 1998

Ward ble plukket opp av Pittsburgh Steelers i tredje runde (#92) av NFLs draft i 1998.

Den 20. juli 1998 signerte han en 3-årig kontrakt verd $885 000. Han begynte nykommersesongen sin som fjerde receiver og spilte sin første kamp 6. september 1998 mot Baltimore Ravens, hvor han tok imot en 12-yard pasning fra Kordell Stewart. I en kamp mot Green Bay Packers i uke 10 tok han imot 2 pasninger for 56 yards, hans beste prestasjon i sesongen. Selv om han spilte i hver eneste kamp i sin første sesong, hadde han bare 15 mottakelser for totalt 246 yards i sesongen.

1999-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 1999

Etter at wide receiver Charles Johnson gikk til Philadelphia Eagles i offseason 1999 fikk Ward mer spilletid. Han begynte sesongen som starter i åpningskampen mot Cleveland Browns, hvor han tok imot sin første touchdownpasning, fra Mike Tomczak, og avsluttet kampen med 3 mottakelser for 51 yards. Den 10. oktober 1999 hadde han 6 mottakelser for 67 yards inkludert en touchdownpasning fra Kordell Stewart. I uke 12 tok han imot 7 pasninger for 89 yards, inkludert en 34-yard touchdownpasning, i et 20–27 nederlag mot Cincinnati Bengals, hans beste resultat i sesongen. I første kvarter av kampen mot Baltimore Ravens i uke 14 tok han imot en 21-yard touchdownpasning fra Jerome Bettis. Ward avsluttet sesongen med 61 mottakelser for 638 yards og syv touchdowns etter 16 kamper, 14 som starter.

2000-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2000

Ward begynte sin tredje sesong med Pittsburgh med to mottakelser for 20 yards i Steelers' første kamp på hjemmebane i sesongen, mot Baltimore Ravens. Den 17. september 2000 fikk han sin første start i sesongen borte mot Cleveland Browns, hvor han tok imot 5 pasninger for 75 yards. I en seier uke 7 mot Cincinnati Bengals tok han imot 91 yards på 2 pasninger, hans beste i sesongen, hvor én var hans første touchdown i sesongen etter en 77-yard pasning. Den 10. desember 2000 tok han imot 6 pasninger, hans beste i sesongen, for 64 yards da Steelers tapte 10–30 mot New York Giants. I sin siste sesong under offensive coordinator Kevin Gilbride tok Wards imot 48 pasninger for 672 yards og fire touchdowns.

2001-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2001

Den 8. september 2001 signerte Ward en 4-årig kontraktforlengelse til en verdi av $9,5 millioner.[8]

I sitt første år under Steelers' nye offensive coordinator Mike Mularkey spilte Ward sin beste sesong i sin karriere så langt. Som starter i sesongåpningen mot Jacksonville tok han imot 7 pasninger for 82 yards. I omkampen mot Jaguars i uke 10 tok Ward imot 9 pasninger for 112 yards, inkludert en 28-yard touchdown, mens Steelers vant 20–7. Dette var også hans første kamp med over 100 mottatte yards. Mot New York jets 9. desember satte Ward en personlig sesongrekord med 10 mottakelser for 124 yards. Han spilte i sin første sluttspillkamp, en 27–10 seier over Baltimore Ravens, hvor han tok imot 3 pasninger for 37 yards. Uken etter, da Steelers møtte New England Patriots, tok han imot 6 pasninger for 64 yards, mens Pittsburgh tapte 17–24 mot laget som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXVI. 2001 var den første sesongen hvor Ward var kampstarter i alle 16 kampene og hadde over 1 000 pasningsyards, da han avsluttet sesongen med 94 mottakelser for 1 003 yards og 4 touchdowns. Sammen med Jerome Bettis, Kordell Stewart, Alan Faneca, Jason Gildon og Kendrell Bell, ble han invitert til Pro Bowl 2001.

2002-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2002

Under sesongåpningen i 2002 tok han imot åtte pasninger for 90 yards og én touchdowns, i en omkamp fra AFC Championship-kampen mot Patriots. Uken etter tok han imot syv pasninger for 92 yards og to touchdowns i et 17–30 tap mot Oakland Raiders. Dette var den første gangen han scoret mer enn én touchdown i en kamp. I uke 5 borte mot New Orleans tok han imot 5 pasninger for 45 yards og fikk sin første touchdownpasning fra den nye quarterbacken Tommy Maddox. Den 10. november 2002 hadde Ward sin beste kamp i sesongen, da han tok imot 11 pasninger for 139 yards og en touchdown i en kamp mot Atlanta Falcons som endte uavgjort. Uken etter tok han imot 10 pasninger for 168 yards (personlig best i sesongen) og 2 touchdowns i et 23–31 tap mot Titans, hans tredje kamp i sesongen med to touchdownpasninger. Han fortsatte å imponere uken etter mot Bengals, hvor han sanket 125 yards på 10 mottakelser, inkludert en 64-yard touchdownpasning, da Steelers vant 29–21. Dette var Wards tredje kamp på rad med over 100 mottatte yards og en touchdown. Steelers avsluttet sesongen 10–5–1 og nådde sluttspillet for andre år på rad. Den 5. januar 2003 møtte de Cleveland Browns i Wild Card-kampen. Ward avsluttet kampen med 11 mottatte pasninger for 104 yards, og fikk sin første mottatte touchdownpasning i sluttspillet da Steelers vant 36–33. Uken etter tapte Steelers 31–34 mot Tennessee i divisjonsrunden, hvor Ward fullførte kampen med 7 pasninger for 82 yards og 2 touchdowns. Han ble utvalgt til sitt andre Pro Bowl på rad, sammen med lagkamerat Alan Faneca, hvor han tok imot 2 pasninger for 45 yards og en 32-yard touchdown. Han avsluttet sin femte sesong med 1 329 mottatte yards, 112 mottakelser og 12 touchdownpasninger, personlig rekord i alle kategoriene. Dette ble også hans eneste sesong med over 100 mottatte pasninger.

2003-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2003

Etter sin karrieres beste sesong startet Ward 2003-sesongen med 9 mottakelser for 91 yards og 2 touchdowns i en seier i sesongåpningen mot Baltimore Ravens. Uken etter tok han imot 9 pasninger for 146 yards i et 20–41 tap borte mot Kansas City Chiefs. Den 30. november 2003 satte Ward en personlig rekord med 13 mottakelser, for 149 yards og en touchdown i et tap mot Cincinnati Bengals. Han ble stemt frem til lagets MVP med 95 mottatte pasninger for 1 163 yards og 10 touchdowns i sesongen. Han ble sammen med Faneca valgt til sitt tredje Pro Bowl på rad.

2004-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2004

Etter tre gode år med Mike Mularkey begynte Ward sesongen under en ny offensive coordinator, Ken Whisenhunt, og wide receivers coach, Bruce Arians. Den 19. september 2004 tok han imot seks pasninger for 151 yards og en touchdown i et 13–30 nederlag borte mot Baltimore Ravens. I kampens fjerde kvarter ble startende quarterback Tommy Maddox skadet og erstattet av nykommeren Ben Roethlisberger, som så kastet sin første touchdownpasning til Ward. Borte mot Miami Dolphins i uke 3 tok Ward imot 9 pasninger for 96 yards og en touchdown. Etter å ha erstattet Maddox ledet Roethlisberger Steelers til 14 seiere på rad. Den 18. desember 2004 tok Ward imot 9 pasninger for 134 yards (personlig rekord i sesongen) da Pittsburgh slo New York Giants 33–30 i Steelers' 13. seier på rad. Etter å ha avsluttet sesongen 15–1 møtte Steelers New York Jets i divisjonsrunden. I kampen, som endte 20–17 i Steelers' favør, tok Ward imot 10 pasninger for 105 yards og en touchdown. Den 23. januar 2005 tapte Steelers 27–41 mot New England Patriots, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXIX. I kampen tok Ward imot 5 pasninger for 109 yards. Han ble valgt til sitt fjerde Pro Bowl på rad sammen med Alan Faneca, hvor han tok imot 63 yards på 3 pasninger og scoret en touchdown. Ved sesongslutt hadde han tatt imot 80 pasninger for 1 004 yards og fire touchdowns. Dette var hans tredje sesong på rad med over 1 000 mottatte yards.[9]

2005-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2005

I 2005 gikk Ward glipp av de to første ukene av treningsleiren i vente av en kontraktforlengelse som ville øke lønnen hans. Han hadde vurdert å gjøre det samme i 2004, men ble da overtalt av Steelers' eier Dan Rooney og Jerome Bettis. Han ble fortalt at de kunne utarbeide en forlengelse i løpet av året og at han kom til å få en rettferdig lønn. På grunn av sitt gode forhold med Rooney dukket han eventuelt opp til Steelers' første sesongoppkjøringskamp mot Philadelphia Eagles 15. august 2005, men spilte ikke i kampen. Den 5. september annonserte Steelers at de hadde kommet frem til en avtale for en 4-årig kontraktforlengelse verdt $25,83 millioner.[10] Den 18. september tok han imot 6 pasninger for 84 yards og to touchdowns i en 27–7 seier over Houston Texans. Uken etter tok han imot 4 pasninger for 110 yards og to touchdowns, inkludert en 85-yard touchdownpasning, mot Patriots. Til tross for at de tapte 20–23 mot de regjerende mestrene var dette første gang at Ward hadde to touchdownpasninger i to kamper på rad. Etter å ha startet 88 kamper på rad gikk Ward glipp av kampen mot Jaguars 16. oktober.

Den 13. november forbigikk Ward John Stallworth som lagets ledende receiver med sin 538. mottatte pasning, i en kamp mot Cleveland Browns under ESPN Sunday Night Football som Steelers vant 34–21. I uke 13, mot Cincinnati Bengals, satte Ward en personlig sesongrekord med 9 pasninger for 135 yards og to touchdowns. Etter å ha avsluttet sesongen 11–5 møtte Steelers Bengals igjen i Wild Card-kampen i sluttspillet 8. januar 2006. I seieren tok Ward bare imot to pasninger for 10 yards, men en av dem var en 5-yard touchdownpasning. Uken etter tok han imot 3 pasninger for 68 yards da Steelers slo Indianapolis Colts 21–18. I AFC Championship-kampen borte mot Denver Broncos tok han imot 5 pasninger for 59 yards og én touchdowns, mens Steelers vant 34–17. Den 5. februar 2006 spilte Ward i sitt første Super Bowl. I løpet av kampen tok han imot fem pasninger for 123 yards, inkludert en 43-yard touchdownpasning fra wide receiver Antwaan Randle El, som sikret Steelers en 21–10 seier over Seattle Seahawks. Han ble utpekt til kampens MVP. Han var bare den andre spilleren som var født i et annet land til å vinne tittelen. Steelers utpekte også Ward til lagets MVP, sammen med Casey Hampton.

Like etter Super Bowl XL deltok Ward i en reklame for Disneyland. Ward og lagkameraten Jerome Bettis deltok i en seiersparade i Magic Kingdom 6. februar sammen med Emmitt Smith.

2006-sesongen[rediger | rediger kilde]

Ward tar imot en pasning mot Baltimore Ravens i 2006.
Ward før en kamp i 2006.
Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2006

Ward stilte til start i Steelers' sesongåpningskamp mot Miami Dolphins, hvor han tok imot 5 pasninger for 53 yards og en touchdown da Steelers vant 28–16. Den 22. oktober 2006 tok Ward imot 8 pasninger for 171 yards og 3 touchdowns, for første gang i sin karriere, da Steelers tapte 38–41 mot Atlanta Falcons. Han spilte ikke i uke 13 og 14 i sesongen, og avsluttet med 975 mottatte yards. Etter at Steelers avsluttet sesongen 8–8 og ikke nådde sluttspillet annonserte hovedtrener Bill Cowher at han skulle pensjonere seg.

2007-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2007

Etter åtte år under Bill Cowher ansatte Steelers tidligere defensive coordinator for Minnesota Vikings, Mike Tomlin, som lagets nye hovedtrener. Dette var også Wards første sesong under Bruce Arians som ny offensive coordinator, etter at Ken Whisenhunt tok stillingen som hovedtrener for Arizona Cardinals. Mot Cincinnati Bengals 28. oktober tok Ward imot 8 pasninger for 88 yards og 2 touchdowns. Han satte en personlig sesongrekord 2. desember 2007 da han tok imot 11 pasninger for 90 yards og to touchdowns i en 24–10 seier i det andre møtet med Bengals. Hans to touchdowns løftet Ward til topps på Steelers' toppliste for mottatte touchdownpasninger, med 64 totalt.[11] Den 20. desember tok han også førsteplassen for mottatte yards etter en kamp mot St. Louis Rams.

Ward forsøker å omgå Sammy Knights takling i en kamp mot Kansas City Chiefs i 2006.

I sitt første år under Tomlin avsluttet Steelers sesongen 10–6 og nådde sluttspillet, men tapte 29–31 mot Jacksonville i Wild Card-runden, hvor Ward tok imot 10 pasninger for 135 yards. Han avsluttet sin niende sesong med 71 mottakelser, 732 mottatte yards og 7 touchdowns. Han gikk glipp av tre kamper i sesongen, i uke 4, 5 og 17.

2008-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2008

Ward begynte 2008-sesongen med 6 mottakelser, 76 yards og 2 touchdowns i en 38–16 seier over Texans. Den 16. november 2008 satte han en personlig sesongrekord med 11 pasninger for 124 yards mot San Diego Chargers. I uke 16 mot Tennessee Titans tok Ward imot 7 pasninger for 109 yards og en touchdown da Steelers tapte 14–31. Uken etter, 28. desember, tok han imot sin 800. pasning i NFL.[12] I samme kamp sikret Ward også sin første sesong med 1 000 yards siden 2004, og avsluttet sesongen med 81 mottatte pasninger for 1 043 yards og 7 touchdowns.

Steelers avsluttet seriespillet 12–4 og kvalifiserte seg igjen til sluttspillet. I divisjonsrunden mot Chargers tok Ward imot 4 pasninger for 70 yards. Uken etter, i AFC Championship-kampen, tok han imot 3 pasninger for 55 yards mens Steelers slo Ravens 23–14, og dermed kvalifiserte seg for Super Bowl XLIII. Den 1. februar 2009 møtte Steelers Arizona Cardinals, ledet av tidligere offensive coordinator for Steelers Ken Whisenhunt. Ward ble brukt som en støttespiller for Santonio Holmes, men tok imot 2 pasninger for 43 yards. Steelers vant kampen 27–23 etter en touchdown i kampens siste minutter av Holmes. Ward spilte i kampen til tross for en MCL-skade.[13] Ward fullførte sesongen med 81 mottakelser for 1 043 yards og 7 touchdowns.

2009-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2009

Den 25. april 2009 signerte Ward en 4-årig kontraktforlengelse verdt $22 millioner med en signeringsbonus på $3 millioner.[14] I Steelers' sesongåpningskamp på hjemmebane tok han imot 8 pasninger for 103 yards. Den 27. september, i en kamp mot Cincinnati Bengals, nådde Ward 10 000 mottatte yards som første wide receiver i Steelers' historie etter fire mottakelser for 82 yards.[15] Under en kamp mot Browns i uke 6 tok Ward imot 8 pasninger for 159 yards og en touchdown. Dette var hans tredje kamp i sesongen med over 100 mottatte yards. Hans fjerde kamp med over 100 mottatte yards kom i et 24–27 nederlag mot Kansas City Chiefs 22. november, hvor han satte en personlig sesongrekord med 10 mottakelser, for 128 yards og en touchdown. Ward nådde fem kamper med minst 100 mottatte yards for første gang i sin karriere 20. desember, da han tok imot 7 pasninger for 126 yards i en 37–36 seier over Green Bay Packers.

Ward avsluttet 2009-sesongen med 95 mottakelser for 1 167 yards og seks touchdowns, mens Steelers avsluttet seriespillet 9–7.

2010-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2010

Etter at Steelers draftet Mike Wallace i 2009 og Emmanuel Sanders og Antonio Brown i 2010 begynte Ward å få mindre baller kastet sin vei. I sesongåpningen på hjemmebane i 2010 mot Falcons tok Ward imot 6 pasninger for 108 yards mens Steelers vant 15–9. I løpet av kampen ble Ward den første spilleren i Steelers' historie til å nå 11 000 mottatte yards. Han tok imot 108 pasningsyards og forbigikk Hall of Fameren John Stallworth for flest kamper med 100+ mottatte yards for Steelers med sin 26. Hans seks mottakelser gav ham også totalt 901 i sin karriere, den 12. spilleren i ligaens historie til å nå 900 mottakelser i en karriere. Den 24. oktober satte han en personlig sesongrekord med 131 mottatte yards på 7 pasninger og scoret en touchdown mot Miami Dolphins. I uke 14 mot Cincinnati Bengals satte han en personlig sesongrekord med 8 mottakelser, for 115 yards. Wards rekke på 186 kamper på rad med minst én mottatt pasning ble avsluttet etter et 39–26 tap mot New England Patriots i uke 10. Etter en kort pasning til Ward ble ballen slått ut da han ble taklet av safeties Patrick Chung og James Sanders, og Ward ble plassert på sidelinjen ut kampen; Patriots utfordret dommeravgjørelsen som så ble omgjort til en ufullstendig pasning. Den 15. januar 2011 møtte Steelers Baltimore Ravens i divisjonsrunden av sluttspillet. Ward avsluttet kampen med 3 mottakelser for 25 yards og en touchdown, og Steelers vant 31–24. Uken etter, i AFC Championship-kampen, tok han imot 2 pasninger for 14 yards da Steelers slo New York Jets 24–19, og kvalifiserte seg til Super Bowl XLV. Den 6. februar 2011 spilte Ward i sitt tredje Super Bowl med Steelers, mot Green Bay Packers. I sitt første nederlag i tittelkampen tok han imot 7 pasninger for 78 yards og en touchdown.[16]

Han avsluttet sesongen med 59 mottatte pasninger for 755 yards og 5 touchdowns. Sist sesong Ward hadde under 60 mottakelser var i 2000.[17]

2011-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2011

Ward begynte 2011-sesongen med 5 mottakelser for 67 yards i Steelers' sesongåpningskamp mot Baltimore Ravens. Den 9. oktober 2011 tok han imot 7 pasninger for 54 yards og to touchdowns. Han skulle ta imot sin siste touchdownpasning i kampen, en 8-yard pasning fra Ben Roethlisberger i andre kvarter. Under en 35–7 seier på hjemmebane mot Cincinnati Bengals 4. desember ble Ward den 19. spilleren i NFLs historie til å nå 12 000 mottatte yards.[18] Ward tok imot sin 1 000. pasning 1. januar 2012 i en kamp mot Cleveland Browns, og ble dermed den åttende spilleren i ligaens historie til å nå milepælen. Han tok også imot sin siste pasning i kampen. Hans siste kamp med Steelers kom 8. januar 2012, da Steelers tapte 23–29 mot Denver Broncos i Wild Card-runden av sluttspillet. Ved slutten av sin siste sesong hadde Ward tatt imot 46 pasninger for 381 yards og to touchdowns, fordelt på 15 kamper hvor han stilte til start i ni av dem.

Den 7. mars 2012 annonserte Steelers at Ward kom til å bli kuttet fra spillerstallen,[19] noe de gjennomførte to dager senere.[20]

Ward annonserte at han skulle pensjonere seg 20. mars 2012, og sa "Without the support over the past 14 years this game wouldn't be the same to me. It wouldn't be as fun for me. You guys meant the world to me. The city and this organization means the world to me. So today as sadly as it feels for me right now, I hope it will be a good day for everyone here."[21][22]

Da han pensjonerte seg var Ward den eneste gjenværende spilleren på laget som hadde spilt for dem på 90-tallet. Han var også den siste gjenværende som hadde spilt i Three Rivers Stadium.

I løpet av sine 14 turer til sluttspillet hadde Ward tatt imot 76 pasninger for 1 064 yards og åtte touchdowns.

Selv om Steelers aldri offisielt pensjonerte Wards trøyenummer (#86), har det ikke blitt tatt i bruk siden han pensjonerte seg.

Arv[rediger | rediger kilde]

Wards allsidighet, hender og villighet til å blokkere tjente ham godt som wide receiver. Siden han ble draftet av Steelers i tredje runde av NFL Draft 1998 ble han valgt til lagets MVP tre ganger. Han ble også valgt til fire Pro Bowls (2001–2004), og hadde fire sesonger på rad med minst 1 000 yard, som ble brutt i 2005 da han måtte stå over en kamp med skade. I 2002 satte han lagrekorder for mottakelser (112) og touchdowns (12) (begge senere slått av Antonio Brown) og ble utpekt til sitt første av to All-NFL-lag.

Selv om han ble sett på som en av de beste blokkerende mottakerne i NFL fikk han ofte kritikk for måten han blokkerte på, især for ofte å takle forsvarere fra deres blindsone. Under en kamp 19. oktober 2008 taklet Ward Cincinnati Bengals' nykommer-linebacker Keith Rivers så hardt at Rivers endte opp med en brukket kjeve og måtte stå over resten av sesongen. Ward fikk ikke en straff for blokkeringen, og ble ikke idømt bot fra ligaen da han ikke hadde brutt noen regler. Ligaen implementerte senere en regel som gjorde slike taklinger ulovlige. Regelen, også kjent som "Hines Ward Rule", gjorde det ulovlig å blokkere en spiller fra blindsonen dersom taklingen kom fra den blokkerende spillers hjelm, overarm eller skulder, og traff forsvarerens hode eller nakkeområde.[23] I en avstemning Sports Illustrated utførte i 2009 ble han stemt frem til "dirtiest player in the NFL."[24]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
Super Bowl-vinner
Super Bowl MVP
Fet skrift Personlig rekord
År Lag Kamper Mottakelser Fumbles
Mot Yds Gj. Leng TD First Downs Fum Fum tapt
1998 PIT 16 15 246 16,4 45 0 12 0 0
1999 PIT 16 61 638 10,5 42 7 31 1 0
2000 PIT 16 48 672 14,0 77 4 31 1 0
2001 PIT 16 94 1 003 10,7 34 4 52 1 1
2002 PIT 16 112 1 329 11,9 72 12 66 1 1
2003 PIT 16 95 1 163 12,2 50 10 60 0 0
2004 PIT 16 80 1 004 12,6 58 4 52 1 0
2005 PIT 15 69 975 14,1 85 11 53 0 0
2006 PIT 14 74 975 13,2 70 6 50 2 1
2007 PIT 13 71 732 10,3 25 7 47 0 0
2008 PIT 16 81 1 043 12,9 49 7 55 1 0
2009 PIT 16 95 1 167 12,3 54 6 56 2 1
2010 PIT 16 59 755 12,8 43 5 35 1 1
2011 PIT 15 46 381 8,3 31 2 20 1 1
Totaler[25] 217 1 000 12 083 12,1 85 85 620 12 6

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

I august 2017 jobbet Ward med Steelers' mottakere som trenerpraktiktant.[26]

I september 2019 ble Ward ansatt som offensive assistant av New York Jets.[27]

I 2021 tok Ward en stilling som hovedtrenerens spesialassistent for Florida Atlantic Owls. Han ble senere forfremmet til wide receivers coach.

I juni 2021 ble det annonsert at Ward var en av de åtte hovedtrenerne i XFL. Måneden etter ble det annonsert at han skulle være hovedtrener for San Antonio-laget.[28]

Arizona State Sun Devils[rediger | rediger kilde]

I april 2024 ble Ward ansatt som wide receivers coach for Arizona State Sun Devils.[29]

Resultater som hovedtrener[rediger | rediger kilde]

Lag År Seriespill Sluttspill
Seier Tap Seier% Plassering Seier Tap Seier% Resultat
SA 2023 3 7 .300 3. XFL South — — — —
Totalt 3 7 .300 — — —

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Ward før en kamp i 2008

Ward bor i Sandy Springs, Georgia med konen Lindsey Georgalas-Ward. Paret har en datter sammen, og Ward han en sønn og to døtre fra tidligere forhold. På høyrearmen har han en tattovering av Mikke Mus[30] i Heisman-stillingen, like under en tatovering av hans navn på koreansk.[31]

Forretningsvirksomheter og mediearbeid[rediger | rediger kilde]

Ward var medeier av en bar i Pittsburgh kalt The Locker Room.[32] Baren fikk omfattende vannskader i februar 2007 og ble stengt for reparasjoner frem til juni samme år.[33] Baren fikk utbelalt $500 00 i forsikringspenger, som senere ble et problem under en juridisk tvist mellom eierne av baren.[33]

Den 11. september 2007 tok medeier Nicholas Lettieri ut alt av barens kapital, omtrent $19 000, fra en forretningskonto, som førte til en rekke ubetalte regninger.[33] Selskapet gikk senere til sak for å få pengene tilbake, hvorpå Lettieri sa at han tok penger som han var skyldt, og påstod at de andre medeierne, Ward og Kimberly Pitts, samt Pitts' ektemann Korry Pitts, hadde forfalsket fakturaer og overført penger fra forretningskontoen til sine egne kontoer.[33] Selskapets advokat, Thomas Castello, beskrev Lattieris påstander som "baseless, ridiculous and unfounded," og saken er fremdeles ikke over.[33] The Locker Room åpnet igjen under navnet South Side 86 (Wards trøyenummer), og eies nå av Ward, som kjøpte opp sine medeieres andeler.

Ward var vert for Hines Ward Show på Pittsburgh CBS O&O KDKA-TV fra 2006 til 2012.[34] I 2012, like etter at han annonserte at han skulle pensjoneres, ble det annonsert at Ward hadde tatt en stilling som analytiker for NBC Sports, med en rolle i Football Night in America som går før kamper under Sunday Night Football.[35]

Han åpnet en restaurant, Table 86, og en vinbar, Vines, i Seven Fields sammen med Howard Shiller i august 2015.[36] Restauranten ble nedlagt i 2019 etter et søksmål rundt uenigheter mellom partnerne.[37]

Ward tok en jobb med CNN og HLN i mai 2016.[38] Han er for tiden en studioanalytiker for CNN.[39]

I 2018 tok han en stilling som Player Relations Executive for Alliance of American Football.[40]

Forkjemper for sosial rettferdighet[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble Ward den første koreansk-amerikaneren til å vinne Super Bowl MVP, som førte til økt oppmerksomhet i Sørkoreanske medier.[41]

Fra 3. april og ut 30. mai 2006 returnerte Ward til sitt fødested, Seoul, for første gang siden foreldrene hans flyttet til USA da han var ett år gammel. Han utnyttet sin kjendisstatus til å arrangere "hope-sharing" møter med barn av blandet opphav, og oppfordret til sosial og politisk reform. Under ett av disse møtene fortalte han en gruppe barn, "If the country can accept me for who I am and accept me for being a Korean, I'm pretty sure that this country can change and accept you for who you are."[41] På sin siste dag i Sør-Korea donerte han $1 million for å stifte Hines Ward Helping Hands Foundation, som AP beskrev som "a foundation to help mixed-race children like himself in South Korea, where they have suffered discrimination."[42]

I september 2010 ble Ward utpekt til medlem av President's Advisory Commission on Asian Americans and Pacific Islanders av Barack Obama.[43]

DUI arrest[rediger | rediger kilde]

Den 9. juli 2011 ble Ward arrestert for promillekjøring i DeKalb County i Georgia etter at en politibetjent for MARTA hadde sett ham slite med å holde seg i sin kjørebane, og kjørt på en fortauskant.[44] En betjent ved DeKalb County Police Department svarte, som ledet til en etterforskning og arrestasjonen av Ward. Den 22. februar 2012 ble siktelsen droppet etter en påtaleavtale. Ward gikk med på å tilstå til uforsvarlig kjøring og fikk en dom på ett års betinget fengsel, 80 timer samfunnstjeneste, og en bot på $2 000.[45]

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Ward hadde en rolle som en spiller på Gotham Rogues' fotballag i filmen The Dark Knight Rises fra 2012,[46] og var medlem av "Team Rachael" i andre sesong av Food Networks Rachael vs. Guy: Celebrity Cook-off. Han spilte også en walker i den niende episoden av den tredje sesongen for The Walking Dead.[47]

Dancing with the Stars[rediger | rediger kilde]

Den 24. mai 2011 vant Ward og hans partner Kym Johnson den 12. sesongen av den amerikanske versjonen av Skal vi danse, Dancing with the Stars.[48]

Uke # Dans/Sang Dommerpoeng Resultat
Inaba Goodman Tonioli
1 Cha-Cha-Cha/«Club Can't Handle Me» 7 7 7 Ingen elimineringer
2 Quickstep/«Part-Time Lover» 8 7 8 Trygg
3 Samba/«Fantasy» 9 8 8 Trygg
4 Paso Doble/«Explosive / Adagio for Strings» 9 8 8 Trygg
5 Rumba/«God Bless the USA» 9 9 9 Trygg
6 Wienervals/«End of the Road» 9 9 9 Trygg
7 Lag: Cha-Cha-Cha/«We R Who We R»
Tango/«La lección de Tango» 		7*/7
9*/9 		8
8 		8
10 		Trygg
8 Foxtrot/«This Will Be»
Jive/«Chantilly Lace» 		9
9 		9
9 		10
8 		Trygg
9
Semifinale 		Argentinsk tango/ «Quizás, Quizás, Quizás»
Salsa/«Hello»
Vinneren tar alt Cha-Cha-Cha/«Just Dance» 		10
10
Ingen 		10
10
poeng 		10
10
tildelt 		Trygg
10
Finale 		Quickstep/«Puttin' On The Ritz»
Freestyle/«Dancing Machine» og «I Want You Back»
Samba/«Fantasy» 		10
10
10 		9
10
10 		10
10
10 		VINNER

* I uke 7 var Donnie Burns gjestedommer, og gav også poeng til danserne (første poengsum er fra Burns).

Triatlon[rediger | rediger kilde]

I 2012 begynte Ward åt rene for Ironman World Championships i 2013, og fikk hjelp av Paula Newby-Fraser. Den 9. juni 2013 deltok han i Ironman Kansas 70,3.[49] Han avsluttet med en tid på 5:53:18, som holdt til en 607. plass.[50] Den 12. oktober 2013 fullførte Ward Ironman World Championships, med en tid på 13:08:15. Etter løpet fortalte han NBCs Mike Florio at han aldri kom til å delta i et triatlon igjen.

2018 Winter Olympics Honorary Ambassador[rediger | rediger kilde]

Ward ble utnevnt til en goodwill-ambassadør for Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.[51]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Branch, John (9. november 2009). «Ward Helps Biracial Youths on Journey Toward Acceptance» (engelsk). The New York Times. Besøkt 2. desember 2019. 
  2. ^ Greenfeld, Karl (15. mai 2006). «The Long Way Home». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 2. desember 2019. 
  3. ^ Corbett, Jeff (1. februar 2006). «Ward eager to win Super Bowl XL for 'Bus' and mom» (engelsk). USA Today. Besøkt 2. desember 2019. 
  4. ^ Corbett, Jim (8. februar 2006). «Ward takes place among Steelers' legends». USA Today Sports Weekly (engelsk). Besøkt 2. desember 2019. 
  5. ^ Bouchette, Ed (4. oktober 2007). «Steelers Notebook: Holmgren puts Super Bowl in past». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  6. ^ «Hines Ward Combine Results». NFLCombineResults.com (engelsk). Besøkt 4. august 2021. 
  7. ^ Varley, Teresa (25. april 2019). «A long day paid off for Ward». Steelers.com (engelsk). Besøkt 2. desember 2019. 
  8. ^ «Hines Ward contract». Spotrac.com (engelsk). Besøkt 2. desember 2019. 
  9. ^ «Hines Ward: Career Stats». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  10. ^ Pasquarelli, Len (5. september 2005). «Steelers sign receiver Ward to 4-year, $25.83M deal» (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  11. ^ Bouchette, Ed (3. desember 2007). «Hines' field ... Steelers put best footing forward in win». Pittsburgh Post-Gazette. Arkivert fra originalen 9. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  12. ^ Bouchette, Ed (29. desember 2008). «Steelers Notebook: Pass-happy Hines Ward makes his 800th catch». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 9. desember 2019. 
  13. ^ Varley, Teresa (20. januar 2019). «Ward expected to play in Super Bowl XLIII» (engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2009. Besøkt 9. desember 2019. 
  14. ^ Clayton, John (25. april 2009). «Source: Ward signs through 2013». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  15. ^ Prisuta, Mike (28. september 2009). «Ward can't enjoy his record» (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  16. ^ «Super Bowl XLV - Pittsburgh Steelers vs. Green Bay Packers - February 6th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  17. ^ «Hines Ward, WR». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  18. ^ Schroeder, Andrew (5. desember 2011). «Hines Ward Reaches Receiving Milestone in Victory Over Bengals». Steelers101.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. april 2012. Besøkt 10. desember 2019. 
  19. ^ Graves, Will (29. februar 2012). «Steelers will release WR Hines Ward». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  20. ^ Bouchette, Ed (7. mars 2012). «Ward, Farrior, Smith, Kemoeatu officially ex-Steelers». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  21. ^ «Hines Ward retires as Pittsburgh Steeler» (engelsk). 20. mars 2012. Arkivert fra originalen 22. mars 2012. Besøkt 10. desember 2019. 
  22. ^ «Ward announces retirement after 14 seasons with Steelers». NFL.com (engelsk). 20. mars 2012. Besøkt 10. desember 2019. 
  23. ^ «Replay review, draft order among changes made by owners». NFL.com (engelsk). 25. mars 2009. Besøkt 10. desember 2019. 
  24. ^ «Dirtiest NFL player: Steelers' Ward». SI.com (engelsk). 4. november 2009. Besøkt 10. desember 2019. 
  25. ^ «Hines Ward Stats». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  26. ^ Varley, Teresa (2. august 2017). «Getting back to work». Steelers.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  27. ^ Wesseling, Lakisha (2. september 2019). «Jets hire Hines Ward as full-time offensive assistant». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  28. ^ «XFL unveils team markets and venues: Arlington, Houston, Orlando, Las Vegas, San Antonio, Seattle, St. Louis, Washington D.C.». XFL.com (engelsk). 24. juli 2021. Besøkt 7. august 2022. 
  29. ^ Thamel, Pete (13. april 2024). «Arizona State adds Steelers great Hines Ward as WRs coach». ESPN.com (engelsk). Besøkt 26. april 2024. 
  30. ^ «Hines Ward 2.0». HinesWard.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  31. ^ «NFL Body Art - Tale of My Tattoo» (engelsk). CNN. 16. januar 2006. Arkivert fra originalen 13. januar 2006. Besøkt 10. desember 2019. 
  32. ^ Roebuck, Karen (12. januar 2006). «Hines Ward has another Locker Room». The Pittsburgh Tribune-Review (engelsk). Arkivert fra originalen 28. februar 2007. Besøkt 10. desember 2019. 
  33. ^ a b c d e Kerlik, Bobby (19. september 2007). «Steelers' Ward, associate accused of taking money». The Pittsburgh Tribune-Review (engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2007. Besøkt 10. desember 2019. 
  34. ^ «Hines Ward Tapes First Show» (engelsk). KDKA-TV. 13. september 2006. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 10. desember 2019. 
  35. ^ «Hines Ward joins NBC's "Sunday Night Football" team». WPXI.com (engelsk). 31. mai 2012. Besøkt 10. desember 2019. 
  36. ^ Wills, Rick (14. april 2015). «Hines Ward to open Table 86 restaurant in Seven Fields». TribLIVE.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  37. ^ Schiller, Howard (11. mars 2019). «Table 86 restaurant, named for Hines Ward, has closed». Pittsburgh Business Times (engelsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  38. ^ Hines Ward [mvp86hinesward] (25. mai 2016). «I'm excited to be a part of the media world's leader in @cnn @HLNTV It's a big honor for me and I am truly grateful for the opportunity.» (Tweet). 
  39. ^ «CNN Profiles - Hines Ward - Sports Contributor» (engelsk). CNN. Besøkt 10. desember 2019. 
  40. ^ Benjamin, Cody (11. september 2018). «Hines Ward: New AAF league negotiating with 'big names,' wants to complement NFL». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  41. ^ a b Finder, Chuck (9. april 2006). «Hines Ward scores big for social change». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  42. ^ «Ward kicks off his new charity». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 30. mai 2006. Besøkt 10. desember 2019. 
  43. ^ Det hvite hus' pressesekretær (16. september 2010). «President Obama Announces More Key Administration Posts». Det hvite hus (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  44. ^ Limprahanonta, Paul (10. juli 2011). «NFL Player Hines Ward Arrested for DUI». Crime Blitz News (engelsk). Arkivert fra originalen 12. juli 2011. Besøkt 10. desember 2019. 
  45. ^ Garner, Marcus K. (22. februar 2012). «Hines Ward's DUI charges dropped; pleads guilty to reckless driving». The Atlanta Journal-Constitution (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  46. ^ «Batman Trailer: Hines Ward, Heinz Field In Preview Of 'The Dark Knight Rises' (VIDEO)». The Huffington Post (engelsk). 20. desember 2011. Besøkt 10. desember 2019. 
  47. ^ «Hines Ward gets Zombified for The Walking Dead». People Magazine (engelsk). 11. februar 2013. Besøkt 10. desember 2019. 
  48. ^ Clarke, Suzan (25. mai 2011). «Hines Ward Wins 'Dancing With the Stars' Season 12; Kirstie Alley Takes Second Place». ABC News (engelsk). Besøkt 10. januar 2020. 
  49. ^ Mavis, Bethany (1. april 2013). «'Long way from the football field'». ESPN (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  50. ^ «Results - Ironman 70.3 Kansas». SportStats.ca (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  51. ^ Jimison, Robert (8. februar 2018). «Winter Olympics: Everything you need to know». CNN (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hines_Ward&oldid=24418661»