Chuck Noll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chuck Noll
Charles Henry Noll
Født 5. januar 1932
Cleveland, Ohio
Død 13. juni 2014 (82 år)
Posisjon Guard, Linebacker
Collegelag
1952 Dayton
Draft
1953 #239 (20. runde)
Klubber
År Klubber
19531959 Cleveland Browns
Trenerkarriere
År
Klubber
19601965

19661968
19691991
L.A./San Diego Chargers (Defensiv Assistent)
Baltimore Colts (Defensiv Backfield)
Pittsburgh Steelers (Hovedtrener)
Utmerkelser
1972
1989


1974
1975
1978
1979
1993
UPI AFC Coach of the Year
Maxwell Football Club NFL Coach of the Year
NFL 1980s All-Decade Team
Super Bowl IX
Super Bowl X
Super Bowl XIII
Super Bowl XIV
Pro Football Hall of Fame

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert Dato for når klubbkampene og -målene ble oppdatert (ikke nødvendig for spillere som har lagt opp)

Charles Henry Noll (født 5. januar 1932 i Cleveland, Ohio, død 13. juni 2014) er en tidligere spiller og hovedtrener i NFL. Han har flere seiere i Super Bowl (4) enn noen annen hovedtrener i NFL. Han ble valgt inn i Pro Football Hall of Fame i 1993.

Spillekarriere[rediger | rediger kilde]

Chuck Noll gikk på Benedictine High School, hvor han spilte Running Back og Tackle. Senere spilte han for University of Dayton. Han ble draftet av Cleveland Browns i 1953. I Cleveland ble han omskolert til Linebacker. Der var Noll med på å vinne NFL mesterskapet i 1954 og 1955 under legendariske Paul Brown. Noll la opp som spiller i 1959, i en alder av 27 år.

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Assistent Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Noll ble ansatt som assistenttrener hos San Diego Chargers (Da utenfor NFL). I fem av de seks årene Noll var der vant de det vestlige mesterskapet. I 1966 returnerte Noll tilbake til NFL som assistent for Don Shula i Baltimore Colts. Han var "Defensive assistant coach". I 1969 gikk Baltimore Colts hele veien til Super Bowl III, som de tapte 16-7 til New York Jets.

Hovedtrenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Den 27. januar 1969 ble Noll ansatt som hovedtrener for Pittsburgh Steelers. Han var den 14. i rekken for Steelers, som hadde blitt kjent som "Lovable Loosers" i NFL. Med store L'er. På sine til da 36 sesonger i NFL hadde de ikke vunnet noenting. Chuck Noll var sikker i sin sak. Han skulle bygge et vinnerlag i Pittsburgh. Steelers hadde frem til da hatt til tradisjon å gi trenerjobbene til venner og kjente, noen ble til og med ansatt flere ganger. Eier Art Rooney kunne ikke si nei til en gammel venn. Hans sønn, Dan Rooney, var lei av å tape, og hadde overtatt den daglige driften av klubben. Han innførte ny filosofi i klubben. Målet var å vinne. For første gang ble jobben lyst ut, og intervjuer fant sted. Chuck Noll fortalte direktør Dan Rooney sannheten; Orginasisjonen var drevet på en en måte passende for tapere, de fleste spillerne var ikke gode nok, og kom til å bli skiftet ut, og det ville ta noen år før suksessen kom. Han var ingen "Yes Man", og delte Rooneys filosofi.[1] Nolls plan var å bygge opp laget gjennom draften, da han mente at ingen lag i NFL ville bytte vekk kvalitetsspillere. Dan Rooney tok grep og bygde raskt opp et godt Scouting-team, og var ikke redd for å gå nye veier. Han fikk med seg Bill Nunn, som hadde kjennskap til spillere fra afro-amerikanske colleges. Dette gav Steelers en enorm fordel i draften. Noll så etter råtalent han kunne forme til de spillerne han trengte. Først og fremst trengte han et godt forsvar. Det kjennetegnet alle mesterskapslag. Grunnsteinen ble lagt allerede dagen etter han ble ansatt. Joe Greene, DT ble draftet i første runde, og L.C. Greenwood, DE ble tatt i tiende runde av 1969 Draften.

Chuck Noll hadde total kontroll over laget. Alt som skulle ut til media måtte klareres med Noll, han bestemte hvilket hotell de skulle bruke på bortekamper, og sågar hva som skulle stå på menyen! Dette var Nolls filosofi. "Whatever it takes" sa han ofte. Ingenting kunne interfere med målet – å vinne.

Noll vant sin første kamp med Steelers. Deretter tapte de resten av kampene, og hadde en av klubbens dårligeste sesonger noensinne, 1-13 som statistikk. Dette førte til at Steelers hadde førstevalget i 1970 draften. Med dette valget ble Terry Bradshaw, QB valgt. Han var et enormt talent, og Pittsburgh ble tilbudt mye fra andre klubber for å få førstevalget i draften. Noll avslo alle tilbud. Mel Blount, DB ble valgt i tredje runde. Året etter ble også en god draft for Steelers; Jack Ham, LB ble tatt i andre runde, Dwight White, DE ble tatt i fjerde runde, Ernie Holmes, DT ble tatt i åttende runde. Mike Wagner, DB kom i ellevte runde. Forsvaret Noll trengte var nå på plass. De fikk etter kort stund kallenavnet "The Steel Curtain".

Noll kunne nå konsentrere seg mer om angrepet, Offensive Line. 1972 draften gav Steelers mer offensiv kraft i form av Franco Harris, RB i første runde. Han skulle vise seg å være en umiddelbar suksess. I sin første sesong sprang han med ballen (rushing) 1055 yards. Han var en stor grunn til at Steelers det året, for første gang siden 1947 kom videre til sluttspillet (I 1962 hadde de spilt en "Playoff Bowl, en slags beste-toer kamp). Der møtte de i første kamp Oakland Raiders. Kampen ble spilt på Steelers' hjemmebane, Three Rivers Stadium. Kampen ble avsluttet med et av de mest kontroversielle plays gjennom tidene, The Immaculate Reception. Pittsburgh vant, men tapte neste kamp mot Miami Dolphins.

I 1974 traff Steelers jackpot i draften. Fire fremtidige Hall of Fame medlemmer ble valgt i samme draft, av ett lag. Det har hverken skjedd før eller senere. Lynn Swann, WR i første runde. Jack Lambert, LB i andre runde. John Stallworth, WR i fjerde runde, og Mike Webster, C i femte runde.

Med dette hadde Chuck Noll bygd mesterskapslaget sitt, of Steelers vant Super Bowl IX 16-6 over Minnesota Vikings i 1974. De fortsatte med Super Bowl X, 21-17 over Dallas Cowboys i 1975. Nye spillere kom til, og Noll sørget for at ingen hvilte på laurbærene. Han og laget var statig sulten på mer. De kunne bli enda bedre. Super Bowl XIII ble vunnet i 1978, igjen over Dallas Cowboys, 35-31. Deretter fulgte nok en seier i Super Bowl XIV 31-19 over Los Angeles Rams i 1979.

Da tiåret var omme, stod Pittsburgh Steelers tilbake som det mest dominante laget siden Green Bay Packers herjet på sekstitallet. Og Steelers var kvitt sitt "Lovable Loosers" image. Alt i alt er syttitallets Steelers et testament til Nolls ekstraordinære evne som hovedtrener, filosofi, og øye for godt talent. Noll fortsatte som hovedtrener for Steelers frem til 1991. Han vant AFC Central divisjonen hele ni ganger. Han hadde en statistikk på 209-156-1.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Lag År Sesong Sluttspill
Seier Tap Uavgjort Seier % Plassering Seier Tap Seier % Resultat
PIT 1969 1 13 0 .071 4st i AFC Central - - - -
PIT 1970 5 9 0 .357 3rd i AFC Central - - - -
PIT 1971 6 8 0 .429 2nd i AFC Central - - - -
PIT 1972 11 3 0 .786 1st i AFC Central 1 1 .500 Tap 17-21 mot Miami Dolphins
PIT 1973 10 4 0 .714 2nd i AFC Central 0 1 .000 Tap 14-33 @ Oakland Raiders
PIT 1974 10 3 1 .769 1st i AFC Central 3 0 1.000 Super Bowl IX Mestere
PIT 1975 12 2 0 .857 1st i AFC Central 3 0 1.000 Super Bowl X Mestere
PIT 1976 10 4 0 .714 1st i AFC Central 1 1 .500 Tap 7-24 @ Oakland Raiders
PIT 1977 9 5 0 .643 1st i AFC Central 0 1 .000 Tap 21-34 @ Denver Broncos
PIT 1978 14 2 0 .875 1st i AFC Central 3 0 1.000 Super Bowl XIII Mestere
PIT 1979 12 4 0 .750 1st i AFC Central 3 0 1.000 Super Bowl XIV Mestere
PIT 1980 9 7 0 .563 3rd i AFC Central - - - -
PIT 1981 8 8 0 .500 2nd i AFC Central - - - -
PIT 1982 6 3 0 .667 2nd i AFC Central 0 1 .000 Tap 28-31 mot San Diego Chargers
PIT 1983 10 6 0 .625 1st i AFC Central 0 1 .000 Tap 10-38 @ Los Angeles Raiders
PIT 1984 9 7 0 .563 1st i AFC Central 1 1 .500 Tap 28-45 @ Miami Dolphins
PIT 1985 7 9 0 .438 2nd i AFC Central - - - -
PIT 1986 6 10 0 .375 3rd in AFC Central - - - -
PIT 1987 8 7 0 .533 3rd i AFC Central - - - -
PIT 1988 5 11 0 .313 4th i AFC Central - - - -
PIT 1989 9 7 0 .563 2nd i AFC Central 1 1 .500 Tap 23-24 @ Denver Broncos
PIT 1990 9 7 0 .563 3rd i AFC Central - - - -
PIT 1991 7 9 0 .438 2nd i AFC Central - - - -
Total[2] 193 148 1 .566 16 8 .667

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dan Rooney: My 75 years with the Pittsburgh Steelers and the NFL, ISBN 0-306-81569-9. s. 125-127
  2. ^ Chuck Noll Record, Statistics, and Category Ranks - Pro-Football-Reference.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Pro Football Hall of Fame: Profil