Chuck Noll
| Chuck Noll Charles Henry Noll |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 5. januar 1932 (81 år) Cleveland, Ohio |
||
| Posisjon | Guard, Linebacker | ||
| Klubbinformasjon | |||
| Spiller for | Lagt opp | ||
| Collegelag | |||
| 1952 | Dayton | ||
| Draft | |||
| 1953 | #239 (20. runde) | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | ||
| 1953–1959 | Cleveland Browns | ||
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1960–1965 1966–1968 1969–1991 |
L.A./San Diego Chargers (Defensiv Assistent) Baltimore Colts (Defensiv Backfield) Pittsburgh Steelers (Hovedtrener) |
||
| Utmerkelser | |||
| 1972 1989 1974 1975 1978 1979 1993 |
UPI AFC Coach of the Year Maxwell Football Club NFL Coach of the Year NFL 1980s All-Decade Team Super Bowl IX Super Bowl X Super Bowl XIII Super Bowl XIV Pro Football Hall of Fame |
||
|
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert Dato for når klubbkampene og -målene ble oppdatert (ikke nødvendig for spillere som har lagt opp) |
|||
Charles Henry Noll (født 5. januar 1932 i Cleveland, Ohio) er en tidligere spiller og hovedtrener i NFL. Han har flere seiere i Super Bowl (4) enn noen annen hovedtrener i NFL. Han ble valgt inn i Pro Football Hall of Fame i 1993.
Innhold |
Spillekarriere [rediger]
Chuck Noll gikk på Benedictine High School, hvor han spilte Running Back og Tackle. Senere spilte han for Univeristy of Dayton. Han ble draftet av Cleveland Browns i 1953. I Cleveland ble han omskolert til Linebacker. Der var Noll med på å vinne NFL mesterskapet i 1954 og 1955 under legendariske Paul Brown. Noll la opp som spiller i 1959, i en alder av 27 år.
Trenerkarriere [rediger]
Assistent Trenerkarriere [rediger]
Noll ble ansatt som assistenttrener hos San Diego Chargers (Da utenfor NFL). I fem av de seks årene Noll var der vant de det vestlige mesterskapet. I 1966 returnerte Noll tilbake til NFL som assistent for Don Shula i Baltimore Colts. Han var "Defensive assistant coach". I 1969 gikk Baltimore Colts hele veien til Super Bowl III, som de tapte 16-7 til New York Jets.
Hovedtrenerkarriere [rediger]
Den 27. januar 1969 ble Noll ansatt som hovedtrener for Pittsburgh Steelers. Han var den 14. i rekken for Steelers, som hadde blitt kjent som "Lovable Loosers" i NFL. Med store L'er. På sine til da 36 sesonger i NFL hadde de ikke vunnet noenting. Chuck Noll var sikker i sin sak. Han skulle bygge et vinnerlag i Pittsburgh. Steelers hadde frem til da hatt til tradisjon å gi trenerjobbene til venner og kjente, noen ble til og med ansatt flere ganger. Eier Art Rooney kunne ikke si nei til en gammel venn. Hans sønn, Dan Rooney, var lei av å tape, og hadde overtatt den daglige driften av klubben. Han innførte ny filosofi i klubben. Målet var å vinne. For første gang ble jobben lyst ut, og intervjuer fant sted. Chuck Noll fortalte direktør Dan Rooney sannheten; Orginasisjonen var drevet på en en måte passende for tapere, de fleste spillerne var ikke gode nok, og kom til å bli skiftet ut, og det ville ta noen år før suksessen kom. Han var ingen "Yes Man", og delte Rooneys filosofi.[1] Nolls plan var å bygge opp laget gjennom draften, da han mente at ingen lag i NFL ville bytte vekk kvalitetsspillere. Dan Rooney tok grep og bygde raskt opp et godt Scouting-team, og var ikke redd for å gå nye veier. Han fikk med seg Bill Nunn, som hadde kjennskap til spillere fra afro-amerikanske colleges. Dette gav Steelers en enorm fordel i draften. Noll så etter råtalent han kunne forme til de spillerne han trengte. Først og fremst trengte han et godt forsvar. Det kjennetegnet alle mesterskapslag. Grunnsteinen ble lagt allerede dagen etter han ble ansatt. Joe Greene, DT ble draftet i første runde, og L.C. Greenwood, DE ble tatt i tiende runde av 1969 Draften.
Chuck Noll hadde total kontroll over laget. Alt som skulle ut til media måtte klareres med Noll, han bestemte hvilket hotell de skulle bruke på bortekamper, og sågar hva som skulle stå på menyen! Dette var Nolls filosofi. "Whatever it takes" sa han ofte. Ingenting kunne interfere med målet – å vinne.
Noll vant sin første kamp med Steelers. Deretter tapte de resten av kampene, og hadde en av klubbens dårligeste sesonger noensinne, 1-13 som statistikk. Dette førte til at Steelers hadde førstevalget i 1970 draften. Med dette valget ble Terry Bradshaw, QB valgt. Han var et enormt talent, og Pittsburgh ble tilbydd mye av andre klubber mot å få førstevalget i draften. Noll avslo alle tilbud. Mel Blount, DB ble valgt i tredje runde. Året etter ble også en god draft for Steelers; Jack Ham, LB ble tatt i andre runde, Dwight White, DE ble tatt i fjerde runde, Ernie Holmes, DT ble tatt i åttende runde. Mike Wagner, DB kom i ellevte runde. Forsvaret Noll trengte var nå på plass. De fikk etter kort stund kallenavnet "The Steel Curtain".
Noll kunne nå konsentrere seg mer om angrepet, Offensive Line. 1972 draften gav Steelers mer offensiv kraft i form av Franco Harris, RB i første runde. Han skulle vise seg å være en umiddelbar suksess. I sin første sesong sprang han med ballen (rushing) 1055 yards. Han var en stor grunn til at Steelers det året, for første gang siden 1947 kom videre til sluttspillet (I 1962 hadde de spilt en "Playoff Bowl, en slags beste-toer kamp). Der møtte de i første kamp Oakland Raiders. Kampen ble spilt på Steelers' hjemmebane, Three Rivers Stadium. Kampen ble avsluttet med et av de mest kontroversielle plays gjennom tidene, The Immaculate Reception. Pittsburgh vant, men tapte neste kamp mot Miami Dolphins.
I 1974 traff Steelers jackpot i draften. Fire fremtidige Hall of Fame medlemmer ble valgt i samme draft, av ett lag. Det har hverken skjedd før eller senere. Lynn Swann, WR i første runde. Jack Lambert, LB i andre runde. John Stallworth, WR i fjerde runde, og Mike Webster, C i femte runde.
Med dette hadde Chuck Noll bygd mesterskapslaget sitt, of Steelers vant Super Bowl IX 16-6 over Minnesota Vikings i 1974. De fortsatte med Super Bowl X, 21-17 over Dallas Cowboys i 1975. Nye spillere kom til, og Noll sørget for at ingen hvilte på laurbærene. Han og laget var statig sulten på mer. De kunne bli enda bedre. Super Bowl XIII ble vunnet i 1978, igjen over Dallas Cowboys, 35-31. Deretter fulgte nok en seier i Super Bowl XIV 31-19 over Los Angeles Rams i 1979.
Da tiåret var omme, stod Pittsburgh Steelers tilbake som det mest dominante laget siden Green Bay Packers herjet på sekstitallet. Og Steelers var kvitt sitt "Lovable Loosers" image. Alt i alt er syttitallets Steelers et testament til Nolls ekstraordinære evne som hovedtrener, filosofi, og øye for godt talent. Noll fortsatte som hovedtrener for Steelers frem til 1991. Han vant AFC Central divisjonen hele ni ganger. Han hadde en statistikk på 209-156-1.
Resultater [rediger]
| Lag | År | Sesong | Sluttspill | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Seier | Tap | Uavgjort | Seier % | Plassering | Seier | Tap | Seier % | Resultat | ||
| PIT | 1969 | 1 | 13 | 0 | .071 | 4st i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1970 | 5 | 9 | 0 | .357 | 3rd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1971 | 6 | 8 | 0 | .429 | 2nd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1972 | 11 | 3 | 0 | .786 | 1st i AFC Central | 1 | 1 | .500 | Tap 17-21 mot Miami Dolphins |
| PIT | 1973 | 10 | 4 | 0 | .714 | 2nd i AFC Central | 0 | 1 | .000 | Tap 14-33 @ Oakland Raiders |
| PIT | 1974 | 10 | 3 | 1 | .769 | 1st i AFC Central | 3 | 0 | 1.000 | Super Bowl IX Mestere |
| PIT | 1975 | 12 | 2 | 0 | .857 | 1st i AFC Central | 3 | 0 | 1.000 | Super Bowl X Mestere |
| PIT | 1976 | 10 | 4 | 0 | .714 | 1st i AFC Central | 1 | 1 | .500 | Tap 7-24 @ Oakland Raiders |
| PIT | 1977 | 9 | 5 | 0 | .643 | 1st i AFC Central | 0 | 1 | .000 | Tap 21-34 @ Denver Broncos |
| PIT | 1978 | 14 | 2 | 0 | .875 | 1st i AFC Central | 3 | 0 | 1.000 | Super Bowl XIII Mestere |
| PIT | 1979 | 12 | 4 | 0 | .750 | 1st i AFC Central | 3 | 0 | 1.000 | Super Bowl XIV Mestere |
| PIT | 1980 | 9 | 7 | 0 | .563 | 3rd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1981 | 8 | 8 | 0 | .500 | 2nd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1982 | 6 | 3 | 0 | .667 | 2nd i AFC Central | 0 | 1 | .000 | Tap 28-31 mot San Diego Chargers |
| PIT | 1983 | 10 | 6 | 0 | .625 | 1st i AFC Central | 0 | 1 | .000 | Tap 10-38 @ Los Angeles Raiders |
| PIT | 1984 | 9 | 7 | 0 | .563 | 1st i AFC Central | 1 | 1 | .500 | Tap 28-45 @ Miami Dolphins |
| PIT | 1985 | 7 | 9 | 0 | .438 | 2nd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1986 | 6 | 10 | 0 | .375 | 3rd in AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1987 | 8 | 7 | 0 | .533 | 3rd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1988 | 5 | 11 | 0 | .313 | 4th i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1989 | 9 | 7 | 0 | .563 | 2nd i AFC Central | 1 | 1 | .500 | Tap 23-24 @ Denver Broncos |
| PIT | 1990 | 9 | 7 | 0 | .563 | 3rd i AFC Central | - | - | - | - |
| PIT | 1991 | 7 | 9 | 0 | .438 | 2nd i AFC Central | - | - | - | - |
| Total[2] | 193 | 148 | 1 | .566 | 16 | 8 | .667 | |||
Referanser [rediger]
- ^ Dan Rooney: My 75 years with the Pittsburgh Steelers and the NFL, ISBN 0-306-81569-9. s. 125-127
- ^ Chuck Noll Record, Statistics, and Category Ranks - Pro-Football-Reference.com
Eksterne lenker [rediger]
- Pro Football Hall of Fame: Profil