Pittsburgh Steelers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pittsburgh Steelers
Amerikansk fotball Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2023
Pittsburgh Steelers
Pittsburgh Steelers
Drakter
Maskot Steely McBeam
Lagfarger Sort, gull[1][2]
         
Laginformasjon
Stiftet 8. juli 1933; 90 år siden (1933-07-08)[3]
By
Kallenavn Steel Curtain (Defensive line, 1971–1981)
The Black and Gold
Conference American Football Conference
Division AFC North
Ledelse
Eier Rooneyfamilien
General manager Omar Khan
Hovedtrener Mike Tomlin
Laghistorie

Pittsburgh Pirates (1933–1939)

Meritter
  • Super Bowls: (6)
1974 (IX), 1975 (X), 1978 (XIII), 1979 (XIV), 2005 (XL), 2008 (XLIII)
  • Conference-titler: (8)
AFC: 1974, 1975, 1978, 1979, 1995, 2005, 2008, 2010
  • Divisjonstitler: (24)
AFC Central: 1972, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1983, 1984, 1992, 1994, 1995, 1996, 1997, 2001
AFC North: 2002, 2004, 2007, 2008, 2010, 2014, 2016, 2017, 2020
  • Sluttspill: (34)
NFL: 1947, 1972, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1982, 1983, 1894, 1989, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 2001, 2002, 2004, 2005, 2007, 2008, 2010, 2011, 2014, 2015, 2016, 2017, 2020, 2021, 2023
Hjemmebane
Pittsburgh Steelers' hjemmebane
Stadionnavn Acrisure Stadium
Bygget 2001
Kapasitet 68 400

Pittsburgh Steelers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Pittsburgh, Pennsylvania. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC North. Steelers ble stiftet i 1933 og er det syvende eldste laget i NFL og den eldste i AFC.[4]

Steelers har siden NFL-AFL sammenslåingen i 1970 vært en av de mest suksessrike NFL-lagene,[5][6][7] og er uavgjort med New England Patriots for flest Super Bowl-titler (6), og har både spilt i (16) og vært vert i (11) flere Conference Championship-kamper enn noen andre lag i NFL. Steelers har vunnet 8 AFC-titler, uavgjort med Denver Broncos men bak Patriots sin rekord på 11. Steelers deler andre plass for flest Super Bowl-kamper med Broncos og Dallas Cowboys på åtte.

Steelers, som har en historie som kan spores tilbake til et regionalt lag etablert på slutten av 1920-tallet, ble med i NFL som Pittsburgh Pirates den 8. juli 1933 under eieren Art Rooney, og tok sitt originale navn fra baseballaget med samme navn, som var relativt vanlig for NFL-lag på den tiden.[4] For å skille de to lagene fra hverandre begynte lokale medier å referere til fotballaget som The Rooneymen, et uoffisielt kallenavn som overlevde i flere tiår etter at laget skiftet navn. Laget har vært eid av Rooneyfamilien siden det ble stiftet.[8] Art sin sønn, Dan Rooney, var lagets eier fra 1988 til han døde i 2017,, og mye av kontrollen over laget ble så gitt i arv til hans sønn Art Rooney II.

Steelers har en stor tilhengerskare som har fått navnet Steeler Nation.[9] Steelers spiller hjemmekampene sine i Acrisure Stadium nord i Pittsburgh, som også er hjemmebanen for college footballaget Pittsburgh Panthers. Stadionet ble bygget i 2001, da under navnet Heinz Field, og erstattet Three Rivers Stadium som hadde vært lagets hjemmebane i 31 sesonger. Før Three Rivers spilte Steelers i Pitt Stadium og Forbes Field.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rooney-familien (1933–nå)[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh Steelers spilte sin første kamp i NFL som Pittsburgh Pirates den 20. september 1933, hvor de tapte 23-2 mot New York Giants.[4] På 30-tallet klarte ikke Pirates å plassere høyere enn andre plass i sin divisjon, og fikk aldri et sesongresultat over .500. (1936)[10] Pittsburgh hadde en historisk øyeblikk i 1938 da de skrev kontrakt med Byron White som senere ble en dommer i USAs høyesterett, som da var den største kontrakten i NFLs historie. White spilte bare en sesong med Pirates før han gikk over til Detroit Lions.[4][11] Pirates skiftet navn til Steelers i forkant av 1940-sesongen.

Under andre verdenskrig slet Steelers med å få inn nok spillere. De slo seg sammen med andre lag i NFL to ganger for å kunne stille med et fullt lag. Under 1943-sesongen slo de seg sammen med Philadelphia Eagles under navnet "Phil-Pitt Eagles", og ble kjent som "Steagles". Dette laget gikk 5-4-1. I 1944-sesongen slo de seg sammen med Chicago Cardinals og ble kjent som Card-Pitt (eller "Carpets").[4] Laget fullførte sesongen 0-10, som per 2018 er lagets eneste sesong uten en eneste seier.[12]

Steelers spilte i sitt første sluttspill i 1947, da de lå uavgjort i sin divisjon, 8-4, med Philadelphia Eagles. Dette førte til en tie-breaker på Forbes Field hvor Steelers tapte 21-0.[13] Det skulle ta 25 år før Steelers igjen nådde sluttspillet; de kvalifiserte seg til "Playoff Bowl" i 1962 da de var på andre plass i sin conference, men dette blir ikke sett på som en del av det offisielle sluttspillet.[14]

I 1970, samme år som laget flyttet inn i Three Rivers Stadium og samme år som sammenslåingen av AFL og NFL, var Steelers ett av tre NFL-lag som byttet til den nydannede American Football Conference (sammen med Cleveland Browns og Baltimore Colts) for å utjevne antallet lag i hver conference i den nye ligaen. Steelers fikk også $3 millioner (tilsvarer i dag $19.4 millioner) for å bytte conference, som hjalp et Steelers som på grunn av svak økonomi ikke hadde klart å bygge opp et kompetitivt lag.[15]

Chuck Noll-årene (1969–1991)[rediger | rediger kilde]

Hall of Fame quarterback Terry Bradshaw ledet Steelers til fire Super Bowl-titler på 70-tallet.

Steelers’ uflaks snudde seg da de ansatte Chuck Noll, som tidligere var hovedtrener for ligamesterne Baltimore Colts, som hovedtrener før 1969-sesongen. Nolls mest velkjente talent er hans drafting, hvor han blant annet plukket opp fremtidige Hall of Famere Joe Greene i 1969, Terry Bradshaw og Mel Blount i 1970, Jack Ham i 1971, Franco Harris i 1972,[16] og til slutt i 1974, da han draftet fem fremtidige Hall of Famere i ett og samme år, Lynn Swann, Jack Lambert, John Stallworth, Donnie Shell og Mike Webster.[17] Pittsburgh Steelers sitt draft i 1947 er det beste noensinne; ingen andre lag har valgt ut fem fremtidige Hall of Famere samme året, og bare noen få (inkludert Steelers i 1970) har valgt to eller flere samme år.

Spillerne som ble draftet tidlig på 70-tallet dannet grunnlaget for Steelers-dynastiet, og laget nådde sluttspillet åtte sesonger på rad og ble det eneste laget i NFLs historie som vant fire Super Bowl på seks kamper, samt det første som vant to. De vant også 49 kamper på rad i regular eason mellom 1971 og 1979 mot lag som avsluttet med negative sesongstillinger.

Steelers var plaget av en rekke skader i 1980-sesongen og nådde ikke sluttspillet etter å ha avsluttet sesongen 9-7. 1981-sesongen var ikke bedre, da laget avsluttet 8-8. I årene som fulgte var det flere av nøkkelspillerne på laget som pensjonerte seg. "Mean" Joe Greene pensjonerte seg etter 1981-sesongen, Lynn Swann og Jack Ham etter sluttspillet i 1983, Terry Bradshaw og Mel Blount etter divisjonssluttspillet i 1984, og Jack Lambert etter ACF Championship Game-kampen i 1985.

Laget spilte sin første negative sesong siden 1971 etter å ha mistet så mange av sine viktigste spillere. Laget stilte fremdeles sterkt nok til å være kompetitive, men hadde ikke et sesongresultat over .500 i 1985, 1986 eller 1988. I 1987, da det var en spillerstreik, avsluttet Steelers sesongen 8-7, men nådde ikke sluttspillet. I 1989 nådde de andre runde av sluttspillet med spillere som Merrill Hoge og Rod Woodson, men skulle ikke klare å nå sluttspillet igjen de følgende to sesongene.

Noll avsluttet sin karriere med Pittsburgh med et totalresultat på 209-156-1.

Bill Cowher-årene (1992–2006)[rediger | rediger kilde]

Chuck Noll pensjonerte seg i 1992 og ble erstattet av defensive coordinator for Kansas City Chiefs Bill Cowher, som selv var fra Crafton utenfor Pittsburgh.

Steelers sine fem Super Bowl-ringer før 2009

Cowher ledet Steelers til sluttspillet i hver av sine første seks sesonger, noe kun Paul Brown også har klart, med Cleveland Browns. I de første seks sesongene ledet Cowher dem til AFC Championship Game tre ganger, samt til Super Bowl XXX etter 1995-sesongen, takket være sitt "Blitzburgh"-forsvar. Steelers tapte derimot til Dallas Cowboys i Super Bowl XXX, to uker etter en intens seier over Indianapolis Colts i NFL-sesongen 1995 i AFC Championship-kampen. Cowher skaffet laget sin femte Super Bowl-seier mot NFC-mesterne Seattle Seahawks i Super Bowl XL, ti år senere. Steelers ble med den seieren det tredje laget til å vinne fem Super Bowl, og det første laget som kom inn i sluttspillet som sjette seed til å nå Super Bowl siden NFL utvided sluttspillet til 12 lag i 1990. I 2006 coachet han laget til et sluttresultat på 8-8, og nådde ikke sluttspillet. Cowhers lag nådde sluttspillet ti av femten sesonger, hvor de nådde AFC Championship Game seks ganger, Super Bowl to ganger, og vant ligaen en gang.

Cowhers totale resultater for Pittsburgh var 149-90-1 i seriespill og 161-99-1 totalt, inkludert kamper i sluttspillet.[18]

Mike Tomlin-årene (2007–nå)[rediger | rediger kilde]

Roethlisberger i en throwback-skjorte under lagets 500. seier.

Den 7. januar 2007 sa Cowher opp som hovedtrener for Steelers, da han ønsket å tilbringe mer tid med familien. Han brukte ikke ordet "pensjon", og holdt dørene åpne for muligheten til å returnere til NFL som coach for et annet lag. En komité bestående av Art Rooney II, Dan Rooney og Kevin Colbert begynte å holde intervjuer for å fylle stillingen.[19] Den 22. januar 2007 ble det annonsert at Minnesota Vikings’ defensive coordinator Mike Tomlin skulle ta over etter Cowher som lagets hovedtrener. Tomlin er den første afroamerikanske hovedtreneren for Pittsburgh Steelers i løpet av lagets 75 år lange historie. Tomlin ble den tredje headh coachen for Steelers på rad som ledet laget til Super Bowl, noe bare Dallas Cowboys hadde gjort før (Tom Landry, Jimmy Johnson og Barry Switzer). Han ble ut pekt til Motorla 2008 Coach of the Year. Den 1. februar 2009 ledet Tomlin laget til sin andre Super Bowl i tiåert, og vant 27-23 mot Arizona Cardinals. Han var den yngste hovedtreneren, 36 år gammel, som noensinne hadde vunnet en Super Bowl, og den andre afroamerikanske (Tony Dungy var den første). 2010-sesongen gjorde Tomlin til den andre coachen noensinne til å nå Super Bowl før han ble 40 år. Han ledet laget til sin andre Super Bowl (Super Bowl XLV) den 6. februar 2011, men Steelers tapte i sin åttende Super Bowl-kamp mot Green Bay Packers, 31-25. Steelers fikk sin 400. seier i 2012 etter å ha slått Washington Redskins.[20]

Etter 2021-sesongen var Tomlins sammenlagtresultat 162–94–2 (.632), inkludert sluttspillet. Han er den første hovedtreneren for Pittsburgh som ikke har hatt en negativ sesong. Sesongene mellom 2013 og 2017 er merkbare som følge av prestasjonene fra "The Killer B's", en trio bestående av Antonio Brown, Ben Roethlisberger og Le'Veon Bell. Kicker Chris Boswell har tidvis blitt inkludert takket være hans evne til å spark avgjørende field goals.

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Siden sammenslåingen i 1970 har Pittsburgh Steelers et totalresultat på 444-282-2 (.635), 480-305-2 (.635) inkludert sluttspillet , nådd sluttspillet 30 ganger, vunnet divisjonen 22 ganger, spilt i AFC Championship Game 16 ganger, og vunnet seks av åtte Super Bowl. De er det eneste NFL-laget som ikke har hatt en sesong med tolv eller flere tap siden ligaen utvidet til 16 kamper i sesongen i 1978.[21]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Art Rooney II, styrende eier av Steelers

Siden 2008 har Rooney-familien fått inn flere investorer for laget, mens de selv har beholdt kontrollen, for å tilpasse seg NFLs regler om eieforhold.[22] Dan Rooney og hans sønn Art Rooney II, lagets president, ønsket å forbli involvert i franhisen, mens hans to brødre - Timothy og Patrick - ville fokusere på veddeløpsbanene sine i Florida og New York.[23] I 2006 begynte det å bli vanligere med spilleautomater på banene, som var et brudd på en NFL-regel mot veddeløpsbaner og gambling.[24]

Da Dan Rooney døde i 2017 beholdt Art Rooney II 30% av laget, som er minimum for å ha full kontroll over laget, mens følgende investorer gjør opp resten av laget:

Tre minoritetsinvestorer som Steelers tok inn da de omstrukturerte eierskapsmodellen har siden blitt majoritetseiere for sine egne lag. Per ligaens regler solgte de sine andeler i Steelers:[29]

Sesongrekorder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Pittsburgh Steelers’ sesonger

Ved slutten av 2021-sesongen har Steelers en totalstilling på 688–590–22, inkludert sluttspill. Laget har for det meste prestert bra i de siste par sesongene, og har kvalifisert til sluttspillet seks av de siste ti sesongene og fire divisjonstitler.[30]

I NFLs "moderne periode" (siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970) har Steelers ligaens beste statistikker. I 2017 ble de det første laget til å nå 450 seiere i seriespill siden sammenslåingen i 1970.[31] Lagt har rekorden for flest seiere i seriespill, flest kamper i sluttspillet (33 seiere i sluttspillet; Dallas Cowboys er nummer to med 32), vunnet flest divisjonstitler (20), har spilt i flest Conference Championsips (15), spilt flest Conference Championships på hjemmebane (11), og er uavgjort me Dallas Cowboys, Denver Broncos og New England Patriots for flest Super Bowls (8). Steelers har den beste seiersprosenten (inkludert alle de nye lagene), fått flest All-Pro-nominasjoner, og er uavgjort for antall Super Bowl-seiere med New England Patriots (6) siden Super Bowl ble introdusert i 1970. Lagets sluttspillresultat er 36–26 (.580), hvorav kun én av kampene, i 1947, ble spilt før sammenslåingen.[32]

Borgerrettigheter[rediger | rediger kilde]

Laget, sammen med Rooney-familien, har lenge vært forkjempere for like muligheter for minoriteter og kvinner. Steelers var det første laget som ansatte en afroamerikansk Assistant Coach (29. september 1957 med Lowell Perry), det første laget som hadde en afroamerikansk quarterback (3. desember 1973 med Joe Gililam), det første laget som hadde en afroamerikansk Super Bowl MVP (12. anuar 1975 med Franco Harris), og det første laget som ansatte en afroamerikansk Coordinator (2. september 1984 med Tony Dungy). Laget hadde også den første eieren som presset frem et "like muligheter"-mandat som påkrevde at minst én kandidat med minoritetsbakgrunn fikk et intervju i sammenheng med ansettelser av nye hovedtrenere i ligaen (The Rooney Rule på tidlig 2000-tall), og var det første laget til å ansette en kvinne som Full-Time Athletic Trainer (Ariko Iso den 24. juli 2002).
Merknad: Selv om Marlin Briscoe noen ganger blir utpekt som den første afro-amerikanske quarterbacken i 1968, spilte han ikke for et NFL-lag og aldri i en NFL-kamp (Denver Broncos, hvis lag Briscoe spilte for, var i American Football League på tiden), og Briscoe spilte ikke som quarterback for mesteparten av karrieren sin.

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Super Bowl-titler[rediger | rediger kilde]

Sesong Hovedtrener Super Bowl Sted Motstander Stilling Sesongresultat
1974 Chuck Noll IX Tulane Stadium (New Orleans) Minnesota Vikings 16–6 10–3–1
1975 X Orange Bowl (Miami) Dallas Cowboys 21–17 12–2
1978 XIII Dallas Cowboys 35–31 14–2
1979 XIV Rose Bowl (Pasadena) Los Angeles Rams 31–19 12–4
2005 Bill Cowher XL Ford Field (Detroit) Seattle Seahawks 21–10 11–5
2017 Mike Tomlin XLIII Raymond James Stadium (Tampa) Arizona Cardinals 27–23 13–3
Super Bowls totalt: 6

AFC Championships[rediger | rediger kilde]

Sesong Hovedtrener Sted Motstander Stilling
1974 Chuck Noll Oakland-Alameda County Coliseum (Oakland) Oakland Raiders 24–13
1975 Three Rivers Stadium (Pittsburgh) Oakland Raiders 16-10
1978 Houston Oilers 34-5
1979 Houston Oilers 27-13
1995 Bill Cowher Indianapolis Colts 20-16
2005 Invesco Field at Mile High (Denver) Denver Broncos 34-17
2008 Mike Tomlin Heinz Field (Pittsburgh) Baltimore Ravens 23-14
2010 New York Jets 24-19
AFC Championships totalt: 8

Divisjonstitler[rediger | rediger kilde]

Steelers spilte i NFL Eastern Division fra 1933 til 1943 og spilte i Western Division i 1944 før de ble sendt tilbake til Eastern Division og ble der frem til 1949. Laget var deretter en del av American Conference fra 1950 til 1952 og Eastern Conference fra 1953 til 1966. De ble deretter plassert i Century Division i Eastern Conference i 1967. Da ligaen ble omorganisert inn i NFC og AFC i 1970 ble Steelers plassert i AFC Central frem til 2001, da de ble flyttet til AFC North.

År Hovedtrener Sesongresultat
1972 Chuck Noll 11–3
1974 10–3–1
1975 12–2
1976 10–4
1977 9–5
1978 14–2
1979 12–4
1983 10–6
1984 9–7
1992 Bill Cowher 11–5
1994 12–4
1995 11–5
1996 10–6
1997 11–5
2001 13–3
2002 10–5–1
2004 15–1
2007 Mike Tomlin 10–6
2008 12–4
2010 12–4
2014 11–5
2016 11–5
2017 13–3
2020 12–4
Divisjonstitler totalt: 24

Logo og uniformer[rediger | rediger kilde]

US Airways logo jet Pittsburgh Steelers sine lagfarger
Tekstlogoen.

Steelers har brukt sort og gull som sine lagfarger siden laget ble stiftet, med unntak i 1943-sesongen da de slo seg sammen med Philadelphia Eagles og stiftet "Steagles"; lagfargene da var grønne og hvite da de brukte Eagles sine uniformer. Laget brukte først gullfargede hjelmer og sorte skjorter. Steelers sine lagfarger deles nå av alle de store idretslagene i byen, inkludert Pittsburgh Pirates i baseball og Pittsburgh Penguins i ishockey. Gullfargen varierer noe mellom spillere: Pengiuns har tidligere brukt "Vegas Gold", en mer metallisk gullfarge, og Pirates har brukt en mørkere sennepsgul gullfarge, mens Steelers sin gullfarge er en mer lysere, kanarigul farge. Sort og gull er også fargene brukt i byens offisielle flagg.

Steelers sin logo ble introdusert i 1962 og er basert på "Steelmark", som først ble utformet av U.S. Steel og nå eies av American Iron and Steel Institutet (AISI). Det var det Cleveland-baserte Republic Steel som foreslo at Steelers skulle ta i bruk industrilogoen. Den består av ordet "Steelers" omringet av tre astroider (hyposykloider bestående av fire spisser). Den originale meningen bak det var "Steel lightens your work, brightens your leisure, and widens your world." Senere skulle fargene representere ingredienese brukt i produksjonen av stål: gul for kull, rød for jernmalm og blå for skrapstål.[33] Selv om den formelle Steelmark-logoen kun inneholder ordet "Steel" fikk laget spesialtillatelse til å legge til "ers" i 1963 av AISI.

Steelers er det eneste laget i NFL som har logoen på kun én side av hjelmen (høyre side). Det var Art Rooney som ba Frield and Equipment Manager Jack Hart om å gjøre det for å teste hvordan logoen så ut på de gullfargede hjelmene, men det var så populært at laget bestemte seg for å beholde det.[34] Året etter byttet laget til sorte hjelmer for gjøre logoen mer synlig.

Steelers er ett av to lag i NFL, sammen med New York Giants som har spillernes uniformnummer på både forsiden og baksiden av hjelmene.

De nåværende uniformene ble introdusert i 1968. Designet består av gullfargede bukser og enten sorte eller hvite skjorter, med unntak fra 1970- og 1971-sesongene, da laget hadde hvite bukser med de hvite skjortene. I 1997 byttet laget til rundere nummer på skjortene for å matche fonten (Futura Condensed) på hjelmene, og lagets logo ble inkludert på venstre side av skjortene.

Den tredje uniformen mellom 2007 og 2011, en sort skjorte med gullfargede bokstaver, hvite bukser med striper i sort og gull, og gullfargethjelm, ble først brukt i Steelers sin 75. sesong i 2007. De skulle minne om uniformene brukt i 1963 og 1964. Uniformene var så populære blant tilhengere at organisasjonen bestemte seg for å beholde designet som en tredje uniform for bruk ved hjemmekamper.

I 2012 introduserte Steelers en ny tredje uniform, bestående av en gul skjorte med sorte horisontale linjer, med sorte bokstaver og numre plassert i en hvit boks, som skulle representere skjortene brukte i 1934-sesongen. Resten av uniformen bestod av bukser i beige, gule sokker med sorte horisontale striper, og en standard sort hjelm. Uniformene ble brukt gjennom Steelers 80. sesong. I likhet med tidligere alternative uniformer var disse så populære at de ble brukt ut 2016-sesongen. Skjortene fikk kallenavnet "humleskjortene" fordi mønsteret lignet på en humle.

I 2016 introduserte Steelers også de svarte Color Rush-uniformene. Disse hentet inspirasjon fra lagets uniformer mellom 1946 og 1965, men med sorte bukser istedenfor bukser i gull eller hvitt.

I 2018 avduket Steelers nok en ny tredje uniform, basert på de brukt av Steel Curtain-lagene på 70-tallet. Den ligner på nåværende uniformer, men har ikke Steelers-logoen på venstre bryst og bruker mer firkantede bokstaver og numre istedenfor Futura Condensed.

I 1979 ble lagets eiere tilnærmet av daværende hovedtrener for Iowa Hawkeyers Hayden Fry om å designe hans laguniformer basert på Steelers sine. Tre dager senere sendte eierne en kopi av borte- og hjemmeuniformen til quarterback Terry Bradshaw. Hawkeyes bruker fremdeles Steelers sine uniformer fra 1979 som borte- og hjemmefarger i dag.

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh har tre primærrivaler, alle i sin egen divisjon: Cleveland Browns, Baltimore Ravens og Cincinnati Bengals. De har også rivaliseringer som oppstod i kamper i sluttspillet i fortiden, Las Vegas Raiders, Dallas Cowboys, Denver Broncos, New England Patriots og Tennessee Titans. De har også en feide med Philadelphia Eagles, som er i samme delstat, men på grunn av NFLs sesongplanlegging spiller de bare mot hverandre hvert fjerde år.[35][36][37]

Divisjonsrivaler[rediger | rediger kilde]

Cleveland Browns[rediger | rediger kilde]

Browns og Steelers har vært divisjonsrivaler siden de to lagene begynte å spille mot hverandre i 1950. Etter at Browns hadde ledelsen 9–31 etter de første 40 kampene, har Steelers gått 66–27–1 (inkludert 42–6 i kamper i Pittsburgh) siden 1970, og leder nå serien sammenlagt 75–58–1; Steelers har dominert Browns siden sistnevnte returnerte til NVL i 1999 og vant tolv kamper på rad mellom 2003 og 2006. Browns har også hatt tapsrekker på 16 (1970–85) og 15 (2004–nå) kamper i Pittsburgh. Tidligere hovedtrener for Steelers Bill Cowher var Special Teams Coach og Secondary for Browns i en kort periode før han fulgte Marty Schottenheimer til Kansas City Chiefs hvor han var Defensive Coordinator, før han til slutt ble ansatt av Pittsburgh, noe som har styrket rivaliseringen. Lagene har møttes i sluttspillet tre ganger (1994, 2002 og 2020) hvor Steelers har vunnet to ganger og tapt en.[38][39][40]

Baltimore Ravens[rediger | rediger kilde]

Baltimore Ravens og Steelers har hatt flere minneverdige kamper og har en bittert divisjonsrivalisering. Begge lagene fikk sine første nederlag på sine nåværende hjemmebaner. Steelers vant den første kampen som ble spilt i Baltimores M&T Bank Stadium i 1998 20–13, og tre år senere fikk Steelers sitt første tap på Heinz Field da Ravens slo dem 13–10. Senere samme sesong (2001) vant Pittsburgh mot Ravens i divisjonssluttspillet 27–10, hvor Ravens da var ligaens regjerende mestere. I sesongen hvor Ravens vant sitt første Super Bowl (2000) slo Ravens Steelers 16–0 i sesongåpningen i Pittsburgh, men Steelers fikk senere hevn da de slo Baltimore 9–6 i Ravens sitt siste nederlag den sesongen. Da Steelers vant mesterskapet i 2008 slo de Ravens tre ganger, inkludert i AFC Championship-kampen. Steelers leder serien inkludert sluttspill 32–24. Lagene har møttes i sluttspillet fire ganger, hvor Steelers har vunnet tre av kampene.[41]

Cincinnati Bengals[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Bengals og Steelers stammer tilbake til 1970-sesongen da sammenslåingen av AFL og NFL var fullført. I 1976 holdt Steelers håpet om å nå sluttspillet i live med en seier (7–3) i Cincinnati. Et av de mest minneverdige møtene kom i wildcardard-kampen i 2005, hvor Steelers, som var på vei til å vinne Super Bowl XL, vant 31–17 etter at Bengals sin quarterback Carson Palmer måtte forlate banen med en kneskade, som skjedde da Kimo von Oelhoffen taklet ham i kneet. Spillerne på Bengals mente det var skittent spill; NFL mente det var et uhell og straffet ikke von Oelhoffen for taklingen. Dette førte til at rivaliseringen ble styrket. Bengals slo Steelers i uke 13 i 2005-sesongen 38–31, og wide receiver T. J. Houshmandzadeh brukte et "Terrible Towerl" for å tørke skoene sine mens han gikk av banen. Lagene fullførte 2005- og 2006-sesongene med identiske sesongstillinger (henholdsvis 11–5 og 8–8), hvor Bengals endte opp på topp i begge sesonger fordi de hadde bedre divisjonsresultater. Steelers har også skylden for å ha avsluttet Bengals sine sesonger i Cincinnati to år på rad, da de eliminerte dm fra sluttspillet i 2005 og ødela sjansene deres for å nå sluttspillet i 2006. Etter 2015 ble rivaliseringen igjen forsterket. Bengals sin linebacker Vontaze Burfict, som ofte har kommet med tvilsomme taklinger, har skadet Steelers-spillere flere ganger. I wildcard-kampen i 2015 var Burfict (etter å ha skadet quarterback Ben Roethlisberger) skyldig i en sen takling som førte til et usannsynlig comeback fra Steelers som endte i en seier 18–16. Steelers leder serien sammenlagt 63–35. Lagene har møttes i sluttspillet to ganger, hvor Steelers har vunnet begge kampene.

Conference[rediger | rediger kilde]

New England Patriots[rediger | rediger kilde]

New England Patriots viste seg som mulige rivaler da de slo Steelers i AFC Championship Game i 2001 på Heinz Field, selv om de to lagene hadd møttes i sluttspillet to ganger før; Patriots slo Steelers i 1996 28–3 og Steelers vant 7–6 i 1997; begge gangene hadde Patriots stilt med spillere som hadde røtter i Pittsburgh-området: Ty Law og Curtis Martin. Martins siste kamp med Patriots var i sluttspillet i 1997 før han gikk over til rivalene New York Jets. Etter AFC Championship-kampen i 2001 slo Patriots Steelers igjen, 30–14, i begynnelsen av 2002-sesongen. Pittsburgh fikk ikke hevn for de to nederlagene før de avsluttet Patriots sin rekordlange seiersrekke på 21 kamper i uke 6 i 2004-sesongen. Senere samme sesong tapte Steelers til Patriots i AFC Championship-kampen etter å ha gått 15–1 i seriespillet.

Patriots vant seks av syv møter mellom 1998 og 2007 før Steelers vant 33–10 i Foxborough i 2008, etter fem turnovers fra Matt Cassel. Patriots hadde en historisk seier mot Steelers i 2013 da de var det første laget til å samle 55 poeng mot Steelers i en kamp som endte 55–31. Patriots vant igjen i seriespillet i 2015 (28–21) og 2016 (27–16), og så 36–17 under AFC Championship Game i 2016. De vant også i 2017 etter at en touchdown fra Steelers tight end Jesse James ble dømt ugyldig i en kontroversiell dommeravgjørelse.[42] Selv om de til slutt skulle gå glipp av sluttspillet vant Steelers 17–10 over Patriots 16. desember 2018 i Pittsburgh.

I sluttspillet har Patriots samlet 135 poeng mot Steelers sine 75, og leder 4–1 sammenlagt. Andre lag med positive sammenlagtstillinger mot Steelers i sluttspillet er Los Angeles Chargers (2–1), Jacksonville Jaguars (2–0) og Denver Broncos (5–3). Steelers har en sammenlagtstilling mot Patriots i seriespill på 15–13. I Bill Belichick-æraen holder Patriots ledelsen 12–4. Sist gang lagene møttes vant Patriots 33–3 under Sunday Night Football.

Tennessee Titans[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Steelers og Houston Oilers/Tennessee Titans er mindre kjent. Oilers var i AFC Central sammen med Steelers i 1970, og de to var divisjonsrivaler i 32 sesonger. Steelers dominerte i Houston-perioden og slo Oilers i alle tre møtene i sluttspillet. Siden laget flyttet til Tennesse har det derimot endret seg, og Titans har vunnet 13 av 22 kamper mellom de to lagene (inkludert et bittert nederlag 34–31 i sluttspillet i 2002); Titans vant syv på rad mellom 1997 og 2001, den lengste seierrekken av de to lagene i serien. Steelers har vunnet 47 av 79 kamper etter at de vant 27–24 i Nissan Stadium i 2020.

Denver Broncos[rediger | rediger kilde]

Denver Broncos tok i 2011 over for Oakland Raiders med flest sluttspillkamper mot Steelers, og møtte dem igjen i 2015 (Broncos og Pittsburgh har møttes åtte ganger, Oakland seks ganger). Rivaliseringen stammer fra 1970, men den første merkbare kampen kom i 1973, da Pittsburgh fikk sitt første nederlag i Three Rivers Stadium mot Denver, 23–13. Året etter møttes de i NFLs første overtidskamp i seriespillet, som endte uavgjort 35–35. Denvers første sluttspillkamp var hjemme mot Steelers i divisjonsrunden i 1977; Broncos vant 34–21. Året etter spilte Steelers hjemme mot Denver, og vant 33–10 i divisjonsrunden. Deres neste møte i sluttspillet kom i divisjonsrunden i 1984 i Mile High Stadium; Steelers overrasket da de vant 24–17. Det samme skjedde nesten igjen fem år senere i Denver, men Broncos sikret seieren i divisjonsrunden 24–23.

I 1997 møttes de i Pittsburgh for AFC Championship Game, hvor Denver sikret en knapp seier 24–21. Åtte år senere nådde Steelers Super Bowl etter å ha slått Denver 34–17 i Colorado, men året etter var det Denvers tur til å vinne. September 2012 tapte Steelers 31–19 mot Denver i Peyton Mannings debut som quarterback for Denver. De to lagene møttes to ganger i 2015, da Steleers slo Broncos i seriespillet men tapte mot dem i divisjonsrunden av sluttspillet; etter 2021-sesongen leder Denver serien sammenlagt 20–13–1, inkludert 5–3 i sluttspillet. Ingen av lagene har prestert å sikre en seierrekke på mer enn tre kamper. Sist lagene møttes vant Steelers 29–19 i Pittsburgh den 10. oktober 2021.

Las Vegas Raiders[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Raiders og Steelers var et av de mest intense på 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Steelers' første sluttspillseier kom mot Raiders den 23. desember 1972, da Steelers vant 13–7; seieren ble sikret da Terry Bradshaw kastet en pasning til John Fuqua som endte opp i Franco Harris’ hender. Harris klarte såvidt å sikre ballen før den traff bakken og løp den inn til en touchdown, et play som senere fikk kallenavnet «Immaculate Reception» og ble kritisert av Raiders’ spillere og trennere som mente at ballen traff Fuqua og spratt av ham, som per datidens regler ville gjort det til et ulovlig play.[43] Seieren sendte Pittsburgh til lagets første AFC Championship Game. Året etter møttes de to lagene igjen i divisjonsrunden, hvor Raiders svarte med en 33–14 seier. Pittsburgh svarte med to strate seiere over Raiders i AFC Championship Game i 1974 (24–13) og 1975 (16–10). Oakland slo tilbake i 1976 og slo Steelers 24–7 i AFC Championship-kampen (den tredje tittelen på rad mellom de to lagene), i en kamp hvor Chuck Noll refererte til Oaklands George Atkinson som en del av NFLs "kriminelle element" etter et cheap-shot mot Lynn Swann under en kamp i seriespillet. Atkinson og Raiders saksøkte senere Noll for ærekrenkelse, men tapte. Etter seriespillet i 1983 slo Raiders Steelers 38–10 i divisjonssluttspillet, som skulle være den siste NFL-kampen for Steelers sin Hall of Fame quarterback Terry Bradshaw, som ikke stilte til kamp på grunn av en skade.

Selv om rivaliseringen har roet seg over årene (i hovedsak fordi Oakland ikke har prestert så bra siden 2002) har lagene spilt noen minneverdige kamper mot hverandre, inkludert en overraskende seier for Steelers i 2000 som hindret Raiders fra å få fordelen med hjemmebane i sluttspillet, en overraskende seier for Raiders i uke 8 av 2006-sesongen (20–13) som kostet Steelers sluttspillet; tre år senere skjedde det samme. I uke 13 endret ledelsen fem ganger med fem touchdowns i fjerde kvarter; Bruce Gradkowskis tredje touchdown i kvarteret avgjorde kampen med ni sekunder igjen og et nederlag (27–24) kostet Steelers sluttspillet. Lagene møttes i Pittsburgh i 2010 hvor Steelers dominerte Raiders 35–3 og avsluttet Raiders sin 3 kamper lange seiersrekke; kampen er minneverdig da Richard Seymour slo til Steelers sin quarterback Ben Roethlisberger. Raiders tok imot Steelers i 2012 og kom tilbake etter å vært under 31–21 til å vinne kampen 34–31. Lagene møttes igjen i 2013 hvor Raiders igjen vant, 21–18. I 2014 vant Steelers 38–35 på hjemmebane.

Interconference[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Cowboys og Steelers[44] begynte med Cowboys sin første kamp som et lag i 1960 (mot Steelers) i Cotton Bowl hvor Steelers vant 35–28. Lagene holder rekorden for antall ganger to lag har møttes i Super Bowl (3 ganger). De første to gangene de to lagene møttes endte i seiere for Pittsburgh i Orange Bowl Super Bowl X 21–17 og Super Bowl XIII 35–31. Cowboys har aldri vunnet en seriespillkamp i Orange Bowl og tapt tre Super Bowl-kamper (en gang mot Baltimore Colts og to mot Steelers). Mellom de to lagene hadde Super Bowl XIII det høyeste antallet fremtidige Pro Football Hall of Fame-spillere i en kamp, som per 2021 var 25, 16 spillere og 9 trenere/ansatte, inkludert Ernie Stautner, Defensive Coordinator for Cowboys som ble innlemmet som defensive tackle for Steelers. Begge lagenes quarterback, Terry Bradshaw for Steelers og Roger Staubach for Cowboys, er i Hall of Fame. I 1977 vant Staubach og Cowboys Super Bowl XII, i en sesong hvor lagets andre og siste nederlag kom fra Bradshaw og Steelers, 28–13 i Three Rivers Stadium i november. I 1979, Staubachs siste sesong, møttes de to lagene igjen i Three Rivers, hvor Steelers vant 14–3 og endte opp med å vinne Super Bowl XIV. Steelers vant seks av de åtte gangene lagene møttes på 70- og 80-tallet, før Cowboys vant alle fire møtene på 90-tallet, inkludert lagenes tredje møte i Super Bowl i 1996, hvor Cowboys vant 27–17. Dallas sin cornerback Larry Brown intercepted Pittsburgh sin quarterback Neil O'Donnell to ganger og ble utpekt til kampens MVP. Lagenes to første møter i det 21. århundre (2004 og 2008) endte opp i seier for Steelers, inkludert en seier den 7. desember 2008 i Pittsburgh hvor et drive fra Steelers strekte seg over hele banen for å utligne til uavgjort 13–13, før cornerback Deshea Townsend returnerte en interception fra Tony Romo for å avslutte kampen 17–15. Rivaliseringen mellom de to lagene dannet grunnlaget for Svart søndag, hvor deler av filmen ble spilt inn under Super Bowl X. Sist lagene møttes vant Steelers 24–19.

Philadelphia Eagles[rediger | rediger kilde]

Steelers og Philadelphia Eagles ligger begge i Pennsylvania, og begge begynte å spille i 1933. Fra den sesongen og ut 1966-sesongen var dette en stor rivalisering for begge lagene, da de spilte i samme divisjon. I 1967 ble de flyttet til forskjellige divisjoner, men forble i samme conference. I 1970 ble Steelers (sammen med Cleveland Browns og Baltimore Colts) flyttet til American Football Conference, mens Eagles forble i National Football Conference sammen med de andre gamle NFL-lagene. Dette resulterte i at de to lagene bare møttes hvert fjerde år i seriespill. Etter at ligaen la til en ekstra kamp hver sesong møttes de to sist i 2022 i Lincoln Financial Field, hvor Eagles tapte 35–13. Steelers har tapt ti bortekamper på rad mot Eagles siden 1966, som var begynnelsen av Super Bowl-perioden. Eagles leder sammenlagt 49–29–3.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Maskot[rediger | rediger kilde]

Steely McBeam skrev autografer for tilhengere under en treningsleir 2. august 2007

I forkant av 2007-sesongen introduserte Steelers Steely McBeam som sin offisielle maskot.[45] Navnet ble valgt ut av 70 000 forslag innsendt av lagets tilhengere i sammenheng med lagets feiringer for lagets 75-årsdag.[45] Vinnernavnet ble sendt inn av Diane Roles fra Middlesex Township, som skulle representere Pittsburghs industrielle arv, hvor "Mc" stod or Rooney-familiens irske røtter og Beam for "steel beams" som ble produsert i byen, samt Jim Beam, hennes manns favorittdrikke.[46] Steely McBeam er tilstede på alle lagets hjemmekamper samt på alle veldedighetsprogrammer eller andre arrangementer i klubbens regi.[45] Steely sin autograf inkluderer en stor S og en L formet som en stålbjelke.[45]

Tilhengerskare[rediger | rediger kilde]

Steelers har tradisjonelt sett alltid hatt en stor tilhengerskare, som har spredd seg ut fra Pittsburgh. I august 2008 rangerte ESPN.com Steelers sine tilhengere som ligaens beste, blant annet fordi laget presterte å selge ut alle setene i 299 kamper på rad.[9][47] Laget fikk flere tilhengere nasjonalt på 70-tallet, men mange ser på kollapsen av byens stålindustri på slutten av 70-tallet og inn på 80-tallet (og den resulterende diasporaen) som en stor faktor for den store mengden tilhengere i andre byer.[48] Steelers har solgt ut alle hjemmekampene siden 1972-sesongen.[49]

Pittsburgh har flere uoffisielle fanklubber i byer over hele landet, som møtes i barer på kampdagene. Dette er også tilfellet for andre NFL-lag, men "Steeler bars" er mer synlig enn andre, inkludert i byer som har sine egne lag i NFL.

Mannskap på USS Essex reagerer da Pittsburgh Steelers scorer mot Arizona Cardinals.

Terrible Towel har av Associated Press blitt beskrevet som "arguably the best-known fan symbol of any major pro sports team".[49] Det var kommentatoren Myron Cope som kom med ideen i 1975,[49] og rettighetne til håndkledet har blitt itt til Allegheny Valley School i Coraopolis, som tar seg av over 900 personer med psykisk utviklingshemming og funksjonshemninger, inkludert Copes autistiske sønn.[50] Siden 1996 har inntekter fra salgt av Terrible Towel tjent inn over $2,5 millioner til skolen.[50]

Kampsanger[rediger | rediger kilde]

Steelers har ingen offisielle kampsanger, men fanversjoner av Here we go Steelers og Steelers Polka (sistnevnte er en parodi av Pennsylvania Polka) av etnisk sanger Jimmy Pol, begge fra 70-tallet, har blitt spilt inn. Siden 1994 har sangen Here We Go, av lokal sanger Roger Wood vært populær blant tilhengere.[51] Under Steelers sine kamper spilles ofte Renegade av Styx mot slutten av tredje kvarter eller i begynnelsen av fjerde kvarter.[52]

Cheerleadere[rediger | rediger kilde]

Steelers var det første laget i NFL med cheerleadere, som var kjent som The Steelerettes. Gruppen var kun aktiv fra 1961 til 1969, og laget har ikke hatt cheerleadere siden.

Basketball[rediger | rediger kilde]

Laget deltar i basketball-kamper for veldedighet under offseason i vestlige Pennsylvania og området rundt. Laget stiller vanligvis med seks aktive spiller samt en spillende trener mot en gruppe lokale samfunnsledere.[53] Spillerne, som ikke blir annonsert før kampdagen, signerer autografer gratis i kampens pause.[54]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Stadioner[rediger | rediger kilde]

Steelers flyttet inn i Acrisure Stadium i 2001, da under navnet Heinz Field. Laget har hatt flere hjemmebaner siden 1933. I 31 sesonger delte Steelers Forbes Field med Pittsburgh Pirates, fra 1933 til 1963. I 1958 spilte laget også noen hjemmekamper på Pitt Stadium ved University of Pittsburgh. Fra 1964 til 1969 spilte Steelers kun på campusbanen før de sammen med Pirates flyttet til Three Rivers Stadium nord i Pittsburgh. Laget flyttet inn i det daværende Heinz Field i 2001. Etter at Heinz avslo en kontraktforlengelse for navnerettighetene i 2022 signerte Steelers rettighetene over til forsikringsselskapet Acrisure, og omdøpte da stadionet til Acrisure Stadium.

Treningsleir[rediger | rediger kilde]

Steelers' treningsleir i Latrobe

Steelers avholder sin treningsleir øst for byen i Saint Vincent College i Latrobe. Plassen er en av de mest kjente i ligaen, og Peter King, skribent for SI.com, har beskrevet den som: "... I love the place. It's the perfect training-camp setting, looking out over the rolling hills of the Laurel Highlands in west-central Pennsylvania, an hour east of Pittsburgh. On a misty or foggy morning, standing atop the hill at the college, you feel like you're in Scotland. Classic, wonderful slice of Americana. If you can visit one training camp, this is the one to see.[55]

Laget har hovedkvarter og treningslokaler i University of Pittsburgh Medical Center Sportsplex på sørsiden av Pittsburgh. Bygget ble ferdigstilt i 2000 og inneholder lokaler for profesjonelle innen sportsmedisin og forskning, samt er hjemmebanen for University of Pittsburgh Panthers.[56]

På grunn av koronaviruspandemien avholdt Steelers treningsleirene i 2020 og 2021 i Heinz Field. I 2022 var de tilbake på Saint Vincent College.

Historiske fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Rooney-familien har lenge hatt et nært forhold til Duquesne University i byen, og mellom lagets grunnleggelse på 30-tallet og slutten av 90-tallet brukte laget Art Rooney Field og andre fasiliter på campus enten som sin primære eller sekundære treningsplass, samt Greenlee Field på 30-tallet.[57]

På 70- og 80-tallet spilte laget kamper i South Park sør for Pittsburgh. I noen sesonger, inkludert under spillerstreiken i 1987, brukte Steelers Point Stadium i Johnstown for trening en uke[58]. På 50-tallet laget treningsleir i St. Bonaventure University[59] og Ligonier[60].

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Pittsburgh Steelers
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Unrestricted FAs


Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 2. april 2024

74 aktive, 10 free agent(s)

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh Steelers pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Sesonger Pensjonert Ref.
32 Franco Harris FB 1972–1983 24. desember 2022 [61]
70 Ernie Stautner DT 1950–1963 25. oktober 1964 [62]
75 Joe Greene DT 1969–1981 2. november 2014 [63]

Steelers pensjonerte Stautners #70 i 1964, og det tok deretter 50 år før de pensjonerte numre igjen. Greenes #75 ble pensjonert i 2014 og åpnet muligheten for å pensjonere andre spilleres numre senere. Andre numre som ikke har blitt tatt i bruk siden spillerne pensjonerte seg inkluderer:[64]

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

"Primære" medlemmer[rediger | rediger kilde]

Steelers har tredje flest "primære" medlemmer i Pro Football Hall of Fame, det vil si personer som tilbragte størsteparten eller hele karrieren sin i Pittsburgh. De har også flest medlemmer av lag som ble stiftet i eller etter 1933, og er det eneste laget med tre eiere i galleriet.[65]

Pittsburgh Steelers’ Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Innlemmet Posisjon(er) År m/ Steelers Ref.
36 Bettis, JeromeJerome Bettis 2015 RB 1996–2005 [66]
47 Blount, MelMel Blount 1989 CB 1970–1983 [67]
12 Bradshaw, TerryTerry Bradshaw 1989 QB 1970–1983 [68]
80 Butler, JackJack Butler 2012 CB 1951–1959 [69]
63 Dawson, DermonttiDermontti Dawson 2012 C 1988–2000 [70]
35 Dudley, BillBill Dudley 1966 RB 1942, 1945–1946 [71]
66 Faneca, AlanAlan Faneca 2021 G 1998–2007 [72]
75 Greene, JoeJoe Greene 1987 DT 1969–1981 [73]
59 Ham, JackJack Ham 1988 LB 1971–1982 [74]
32 Harris, FrancoFranco Harris 1990 RB 1972–1983 [75]
35 Johnson, John HenryJohn Henry Johnson 1987 RB 1960–1965 [76]
35 Kiesling, WaltWalt Kiesling 1966 G 1937–1944 [77]
58 Lambert, JackJack Lambert 1990 LB 1974–1984 [78]
43 Polamalu, TroyTroy Polamalu 2020 S 2003–2014 [79]
31 Shell, DonnieDonnie Shell 2020 S 1974–1987 [80]
82 Stallworth, JohnJohn Stallworth 2002 WR 1974–1987 [81]
70 Stautner, ErnieErnie Stautner 1969 DT 1950–1963 [82]
88 Swann, LynnLynn Swann 2001 WR 1974–1982 [83]
52 Webster, MikeMike Webster 1997 C 1974–1988 [84]
26 Woodson, RodRod Woodson 2009 CB 1987–1996 [85]
Trenere og ansatte
Navn Innlemmet Posisjon(er) År m/ Steelers Ref.
Cowher, BillBill Cowher 2020 Hovedtrener 1992–2006 [86]
Noll, ChuckChuck Noll 1993 Hovedtrener 1969–1991 [87]
Nunn, BillBill Nunn 2021 Speider
Assistant director player personnel
Senior scout
 1968–2014 [88]
Rooney, ArtArt Rooney 1964 Grunnlegger, Eier 1933–1988 [89]
Rooney, DanDan Rooney 2000 Executive, Eier 1975–2017 [90]

Steelers i Hall of Fame for andre lag[rediger | rediger kilde]

Steelers i Hall of Fame for andre lag
Spillere
Nr. Navn Innlemmet Posisjon(er) m/ Steelers År Primærlag Posisjon Ref.
36 Cal Hubbard 1963 OT 1936 Green Bay Packers OT [91]
15 Johnny "Blood" McNally 1963 FB
Hovedtrener
 1934, 1937–1939 Green Bay Packers FB [92]
22 Layne, BobbyBobby Layne 1967 QB/K 1958–1962 Detroit Lions QB/K [93]
36 Motley, MarionMarion Motley 1968 FB 1955 Cleveland Browns FB [94]
14 Johnny Unitas 1979 QB 1955 Baltimore Colts QB [95]
16 Dawson, LenLen Dawson 1987 QB 1957–1959 Kansas City Chiefs QB [96]
7 Jim Finks 1995 QB 1949–1955 Minnesota Vikings GM [97]
21 Tony Dungy 2016 S
Defensive backs coach
Defensive Coordinator		 1977–1978
1981–1988		 Indianapolis Colts Hovedtrener [98]
91 Kevin Greene 2016 LB 1993–1995 Los Angeles Rams LB [97]
Trenere og ansatte
Navn Innlemmet Posisjon(er) m/ Steelers År m/ Steelers Primærlag Posisjon(er) Ref.
Bell, BertBert Bell 1963 Medeier
Hovedtrener		 1941–1946 National Football League Kommissær [99]
Mike Munchak 2001 Offensive Line Coach 2014–2018
 Houston Oilers G [100]
Russ Grimm 2010 Offensive Line Coach 2001–2006
 Washington Redskins G [101]
Dick LeBeau 2010 Defensive Coordinator 1992–1996
2004–2014		 Detroit Lions CB [102]
Andre utdelinger[rediger | rediger kilde]

Spillere utvalgt til Pro Bowl[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere på Steelers har blitt utvalgt til å spille i Pro Bowl:

MVPer i NFL[rediger | rediger kilde]

MVP-vinnere i NFL
Sesong Spiller Posisjon
1946 Bill Dudley HB[104]
1978 Terry Bradshaw QB[105]

Defensive Player of the Year-vinnere[rediger | rediger kilde]

NFL Defensive Player of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1972 Joe Greene DT
1974
1975 Mel Blount CB
1976 Jack Lambert LB
1993 Rod Woodson DB
2008 James Harrison LB
2010 Troy Polamalu S
2021 T.J. Watt LB

Rookie of the Year-vinnere[rediger | rediger kilde]

NFL Offensive Rookie of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1972 Franco Harris RB
1984 Louis Lipps WR/RS
2004 Ben Roethlisberger QB
NFL Defensive Rookie of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1969 Joe Greene DT
1974 Jack Lambert LB
2001 Kendrell Bell LB

Super Bowl MVP-vinnere[rediger | rediger kilde]

Super Bowl MVP-vinnere
Super Bowl Spiller Posisjon
IX Franco Harris RB
X Lynn Swann WR
XIII Terry Bradshaw QB
XIV
XL Hines Ward WR
XLIII Santonio Holmes WR

Spillere valgt til NFLs tiårslag[rediger | rediger kilde]

Følgende er spillere og trenere fra Pittsburgh Steelers som har blitt valgt til et "All-Decade Team" (tiårslag) samt 75-årslaget av Pro Football Hall of Fames utvalgskomité. Bare personer som spilte for Steelers i tiåret det gjelder er inkludert.

NFL 1930s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
15 Johnny "Blood" McNally HB 1934, 1937–38
NFL 1940s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
35 Bill Dudley HB 1942, 1945–46
76 Bucko Kilroy T 1943
79 Vic Sears T 1943
70 Al Wistert T 1943
NFL 1950s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
22 Bobby Layne QB 1958–62
70 Ernie Stautner DT 1950–63
80 Jack Butler DB 1951–59
NFL 1960s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
Ingen spiller utvalgt
NFL 1970s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
12 Terry Bradshaw QB 1970–83
32 Franco Harris RB 1972–83
88 Lynn Swann WR 1974–82
52 Mike Webster C 1974–88
68 L. C. Greenwood DE 1969–81
75 Joe Greene DT 1969–81
58 Jack Lambert MLB 1974–84
59 Jack Ham OLB 1971–82
Chuck Noll Coach 1969–91
NFL 1980s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
52 Mike Webster C 1974–88
58 Jack Lambert MLB 1974–84
47 Mel Blount CB 1970–83
1 Gary Anderson K 1982–94
Chuck Noll Coach 1969–91
NFL 75th Anniversary All-Time Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
36 Marion Motley FB 1955
52 Mike Webster C 1974–88
75 Joe Greene DT 1969–81
58 Jack Lambert LB 1974–84
59 Jack Ham LB 1971–82
47 Mel Blount CB 1970–83
26 Rod Woodson CB 1987–96
NFL 1990s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
63 Dermontti Dawson C 1988–2000
91 Kevin Greene LB 1993–95
54 Hardy Nickerson LB 1987–92
99 Levon Kirkland LB 1992–2000
26 Rod Woodson CB 1987–96
37 Carnell Lake S 1989–98
1 Gary Anderson K 1982–94
NFL 2000s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
66 Alan Faneca G 1998–2007
55 Joey Porter LB 1999–2006
43 Troy Polamalu S 2003–14
NFL 100th Anniversary All-Time Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
36 Marion Motley RB 1955
52 Mike Webster C 1974–88
36 Cal Hubbard T 1936
75 Joe Greene DT 1969–81
58 Jack Lambert LB 1974–84
59 Jack Ham LB 1971–82
47 Mel Blount CB 1970–83
26 Rod Woodson CB 1987–96
Chuck Noll Trener 1969–91
NFL 2010s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Periode
84 Antonio Brown WR 2010–18
53 Maurkice Pouncey C 2010–20

All-time-lag[rediger | rediger kilde]

I sammenheng med laget 75. sesong i 2007 annonserte laget et All-Time-lag bestående av de 33 beste spillerne i Steelers historie.[106] Dette laget byttet ut All-Time-laget bestående av 24 spillere som ble laget i forbindelse med lagets 50. sesong i 1982.[107]

Det ble også utgitt et "Legends-lag" bestående av lagets beste spillere før 1970 som ble gitt ut sammen med All-Time-laget.[108]

Dapper Dan Sportsman of the Year[rediger | rediger kilde]

Den regionale Dapper Dan Charities har siden 1939 utpekt en "Sportsman of the Year" i Pittsburgh-regionen. 19 spillere for Steelers har vunnet en pris i 23 forskjellige arrangementer:

  • 1941 Aldo Donelli
  • 1942 Bill Dudley
  • 1946 Bill Dudley
  • 1950 Joe Geri
  • 1952 Red Dawson
  • 1955 John Michelosen
  • 1962 Lou Michaels & John Michelosen
  • 1968 Dick Hoak
  • 1972 Chuck Noll
  • 1974 Joe Greene
  • 1975 Terry Bradshaw
  • 1977 Franco Harris
  • 1984 John Stallworth
  • 1985 Louis Lipps
  • 1992 Bill Cowher
  • 1994 Bill Cowher
  • 1997 Jerome Bettis
  • 2001 Kordell Stewart
  • 2004 Ben Roethlisberger
  • 2005 Jerome Bettis
  • 2008 Mike Tomlin
  • 2014 Antonio Brown
  • 2015 Antonio Brown
  • 2017 James Conner
  • 2018 Cameron Heyward

Æresgalleri[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh Steelers' egne æresgalleri ble etablert 1. august 2017.[109] Der er 53 medlemmer.[110][111][112][113][114][115][116]

Stemt inn i Pro Football Hall of Fame
Pittsburgh Steelers Æresgalleri
Nr. Navn Posisjon År med laget Innlemmet
36 Jerome Bettis RB 1996–2005 2017[110]
20 Rocky Bleier RB 1968, 1970–80 2018[111]
47 Mel Blount CB 1970–83 2017[110]
12 Terry Bradshaw QB 1970–83 2017[110]
87
79
 Larry Brown TE
OT
 1971–76
1977–84
2019[112]
80 Jack Butler CB 1951–59 2017[110]
— Myron Cope Kommentator 1970–2004 2022[115]
— Bill Cowher Trener 1992–2006 2019[112]
57 Sam Davis G 1967–79 2022[115]
63 Dermontti Dawson C 1988–2000 2017[110]
84 Buddy Dial WR 1959–63 2018[111]
35 Bill Dudley HB 1942, 1945–46 2017[110]
66 Alan Faneca G 1998–2007 2018[111]
51 James Farrior LB 2002–11 2020[113]
75 Joe Greene DT 1969–81 2017[110]
91 Kevin Greene LB 1993–95 2017[110]
68 L.C. Greenwood DE 1969–81 2017[110]
59 Jack Ham LB 1971–82 2017[110]
32 Franco Harris RB 1972–83 2017[110]
92 James Harrison LB 2002–03, 2004–12, 2014–17 2023[116]
42 Dick Hoak RB
Coach
 1961–70
1972–2006
 2017[110]
62 Tunch Ilkin OT 1980–92 2021[114]
35 John Henry Johnson FB 1960–65 2017[110]
35 Walt Kiesling G
Coach
 1937–39
1939–44, 1954–56
 2017[110]
55 Jon Kolb OT 1969–81 2021[114]
37 Carnell Lake S
CB		 1989–98 2021[114]
58 Jack Lambert LB 1974–84 2017[110]
22 Bobby Layne QB 1958–62 2017[110]
83 Louis Lipps WR 1984–91 2021[114]
95 Greg Lloyd LB 1988–97 2020[113]
56 Ray Mansfield C 1964–76 2023[116]
25 Ray Mathews HB
E		 1951–59 2022[115]
15 Johnny «Blood» McNally FB
Coach
 1934, 1937–39
1937–39
 2017[110]
83 Heath Miller TE 2005–15 2022[115]
72 Gerry Mullins G 1971–79 2023[116]
81 Elbie Nickel TE 1947–57 2019[112]
— Chuck Noll Trener 1969–91 2017[110]
— Bill Nunn Speider
Assistant director player personnel
Senior scout		 1968–2014 2018[111]
43 Troy Polamalu S 2003–14 2020[113]
— Art Rooney, Jr. Personnel director
Visepresident
 1965–86
1987–nå
 2018[111]
— Art Rooney, Sr. Grunnlegger
President
Chairman of the board
 1933–88 2017[110]
— Dan Rooney, Sr. President
Chairman
 1955–2017 2017[110]
34 Andy Russell LB 1963, 1966–76 2017[110]
31 Donnie Shell S 1974–87 2017[110]
91 Aaron Smith DE 1999–2011 2023[116]
82 John Stallworth WR 1974–87 2017[110]
70 Ernie Stautner DT 1950–63 2017[110]
88 Lynn Swann WR 1974–82 2017[110]
23 Mike Wagner S 1971–80 2020[113]
86 Hines Ward WR 1998–2011 2019[112]
52 Mike Webster C 1974–88 2017[110]
78 Dwight White DE 1971–80 2020[113]
26 Rod Woodson CB 1987–96 2017[110]

Trenere[rediger | rediger kilde]

Steelers har hatt 16 trenere i lagets historie. De har gått gjennom færre hovedtrenere enn noe annet lag i NFLs moderne historie.[117] Deres første coach fra Forrest Douds, som ledet laget til en 3-6-2-sesong i 1933. Chuck Noll var coach for den lengste perioden i Steelers historie; han er en av bare fire som har coachet ett NFL-lag i 23 år.[4] Steelers nåværende hovedtrener Mike Tomlin ble ansatt i forkant av 2007-sesongen.[118]

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh Steelers personale
Administrasjon
  • Eier/president – Art Rooney II
  • Vice president – Art Rooney Jr.
  • Vice president of player personnel – Dan Rooney Jr.
  • Vice president & general manager – Omar Khan
  • Assistant general manager – Andy Weidl
  • Director of Player Scouting – Mark Sadowski
  • Director of college scouting – Dan Colbert
  • Director of pro scouting – Sheldon White
  • Senior scouting assistants – Phil Kreidler, Kelvin Fisher
  • Director of football administration – Cole Marcoux
  • Director of player development – Darrel Young
Hovedtrenere
Offensive coaches
  
Defensive coaches
  • Defensive coordinator – Teryl Austin
  • Defensive line – Karl Dunbar
  • Outside linebackers – Denzel Martin
  • Inside linebackers – Aaron Curry
  • Secondary – Grady Brown
  • Assistant secondary – Anthony Midget
  • Defensive quality control – Jason Brooks
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Head strength and conditioning – Phil Matusz
  • Assistant strength and conditioning – Justus Galac
  • Senior conditioning coordinator – Garrett Giemont
  • Sports science coordinator – Roderick Moore

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Liste over Offensive Coordinators[rediger | rediger kilde]

Kilde:[119]

År Navn
2024–nå Arthur Smith
2023 Eddie Faulkner (midlertidig)
2021–2023 Matt Canada
2018–2020 Randy Fichtner
2012–2017 Todd Haley
2007–2011 Bruce Arians
2004–2006 Ken Whisenhunt
2001–2003 Mike Mularkey
1999–2000 Kevin Gilbride
1998 Ray Sherman
1996–1997 Chan Gailey
1992–1995 Ron Erhardt
1990–1991 Joe Walton
1983–1989 Tom Moore

Liste over Defensive coordinators[rediger | rediger kilde]

Kilde:[119]

År Navn
2022–nå Teryl Austin
2015–2021 Keith Butler
2004–2014
1995–1996		 Dick LeBeau
2000–2003 Tim Lewis
1997–1999 Jim Haslett
1992–1994 Dom Capers
1990–1991 Dave Brazil
1989 Rod Rust
1984–1988 Tony Dungy
1979–1983 Woody Widenhofer
1978 George Perles
1973–1977 Bud Carson

Media[rediger | rediger kilde]

Kart over Steelers radiostasjoner.

Per 2006 er Steelers sine hovedstasjoner på radio WDVE 102.5 FM og WBGG 970 AM. Begge stasjonene eies av iHeartMedia. Kamper sendes også på 51 radiostasjoner i Pennsylvania, vestlige Maryland, Ohio og nordlige Vest-Virginia.[120] Kommentatoren er Tunch Ilkin, med Craig Wolfley so sidelinjereporter. Myron Cope, som var ekspertkommentator over lengre tid og fant opp «Terrible Towel», pensjonerte seg etter 2004-sesongen, og døde i 2008. Hovedkommentator Bill Hillgrove pensjonerte seg etter 2023-sesongen.

Kamper i sesongoppkjøring som ikke sendes på riksdekkende TV vises på CBS-eide KDKA-TV, kanal 2; CW-eide WPKD, kanal 19; og AT&T SportsNet Pittsburgh. KDKAs Bob Pomeani og tidligere quarterback for Steelers Charlie Batch kommenterer sesongoppkjøringskamper, samt programmet Steelers Kickoff under seriespill før The NFL Today sendes. Pompeani og tidligere lineman for Steelers Chris Hoke er også vertene på Xfinity Xtra Point etter kampene på dager hvor CBS ikke har ukens doubleheader. Når CBS har en doubleheader sendes programmet på WPKD. Coach Mike Tomlins ukentlig pressekonferanse sendes direkte på AT&T SportsNet Pittsburgh. Både Batch og Hoke erstattet tidligere lineman Edmund Nelson, som pensjonerte seg i 2015.[121]

Thursday Night Football-sendinger vises okalt på Fox sin søsterkanal WPGH, kanal 53 (sammen med hjemmekamper med en motstander fra NFC og noen interconference-kamper som blir flexet), mens ESPN Monday Night Football-kamper sendes lokalt på WTAE, kanal 4. (WTAE eies av Hearst Coropration, som eier 20% av ESPN.) Siden laget er medlemmer av AFC sendes mesteparten av kampene på CBS og KDKA. NBC Sunday Night Football-kamper sendes på WPXI, kanal 11.

Steelers har en riksdekkende kontrakt med Grupo Imagen for radiorettigheter til kampene deres i Mexico; Imagen sender Steelers-kamper på sine stasjoner i 17 byer i Mexico.

Laget er kjent for å ha skapt flere velkjente idrettskommentatorer over årene. Den mest kjente er trolig Myron Cope, som var Steelers sin ekspertkommentator i 35 sesonger (1970-2004). Flere andre Steelers-spillere har hatt karrierer i media etter å ha avsluttet spillerkarrieren sin.

Avis[rediger | rediger kilde]

Steelers Digest er den eneste offisielle avisen for Pittsburgh Steelers. Den har blitt publisert i 22 år, og gis for tiden ut av Dolphin/Curtis Publishing i Miami, Florida, som også håndterer flere andre publikasjoner. Avisen sendes i posten ukentlig til abonnenter. I seriespill sendes den ut etter hver kamp, og blir publisert så lenge Steelers er med i sluttspillet. Etter en Super Bowl-seier har et ekstrabidrag blitt publisert, som følges av en forhåndsvisning av draftet, oppsummering av draftet, og en utgave for treningsleiren annenhver måned, inn i sesongoppkjøringen. Det er vanligvis 24 utgaer av avisen hvert år.

Steelers i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Steelers har spilt en rolle i flere filmer og TV-serier opp gjennom årene:

Fornøyelsesparken Kennywood nær Pittsburgh åpnet sommer 2019 et nytt område dedikert til Pittsburgh Steelers, kalt "Steelers Country", med en berg-og-dal-bane kalt "Steel Curtain". Området har også en restaurant kalt "End Zone Restaurant".

The Chuck Noll Foundation for Brain Injury Research[rediger | rediger kilde]

Steelers hjalp til med lanseringen av The Chuck Noll Foundation for Brain Injury Research i november 2016 gjennom en donasjon på $1 million.[123] Organisasjonen, som ble startet av Steelers sin president Art Rooney II, fokuserer på utdanning og forskning relatert til hjerneskader og sportsrelaterte hjernerystninger.

I juni 2017 annonserte Steelers en årlig veldedighetstur som samler inn penger til organisasjonen.[124]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Varley, Teresa (7. desember 2019). «Black and gold was everywhere». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 4. november 2020. 
  2. ^ «Pittsburgh Steelers Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 16. september 2021. 
  3. ^ Varley, Teresa (19. mai 2020). «The day it all began for the Steelers». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  4. ^ a b c d e f «Pittsburgh Steelers Team History» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 13. mars 2019. 
  5. ^ Burton, Jack (21. oktober 2009). «The NFL's Greatest Franchise: The Pittsburgh Steelers' Way». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  6. ^ DeArdo, Bryan (6. juli 2020). «Steelers all-time 53-man roster: '70s legends, 'Killer Bs' headline legendary lineup» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 25. mars 2022. 
  7. ^ Jenkins, TJ (6. november 2009). «A Pittsburgh Steelers History Lesson: A Decade of Defensive Domination». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  8. ^ «The Best: Owner». ESPN.com (engelsk). 8. juni 2007. Besøkt 13. mars 2019. 
  9. ^ a b Mosley, Matt (29. august 2008). «NFL's best fans? We gotta hand it to Steelers (barely)» (engelsk). ESPN. Besøkt 13. mars 2019. 
  10. ^ «Past Standings» (PDF). 2013 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises LLC. 25. september 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2020. Besøkt 13. mars 2019. 
  11. ^ «Byron White» (engelsk). United States Court of Appeals for the Tenth Circuit. Besøkt 13. mars 2019. 
  12. ^ DiPaolo, Jerry. «World War II Steagles to be honored at tonight's game» (engelsk). Pittsburgh Tribune-Review. Arkivert fra originalen 30. mars 2009. Besøkt 13. mars 2019. 
  13. ^ «Pittsburgh Steelers Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2008. Besøkt 13. mars 2019. 
  14. ^ «The Playoff Bowl (Bert Bell Benefit Bowl)». www.mmbolding.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. april 2007. Besøkt 13. mars 2019. 
  15. ^ Sherrington, Kevin (1. februar 2011). «Dallas meeting in '66 saved Steelers from stinking». Dallas Morning News (engelsk). Arkivert fra originalen 4. februar 2011. Besøkt 13. mars 2019. 
  16. ^ «Pittsburgh Steelers Draft History, Stats and more». databasefootball.com (engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2007. Besøkt 13. mars 2019. 
  17. ^ «Timeline Detail» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Arkivert fra originalen 4. august 2020. Besøkt 13. mars 2019. 
  18. ^ «Bill Cowher Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. mars 2019. 
  19. ^ Labriola, Bob (5. januar 2007). «The search has begun» (engelsk). Pittsburgh Steelers. Arkivert fra originalen 11. januar 2007. Besøkt 13. mars 2019. 
  20. ^ Rivers, Christina (29. oktober 2012). «Steelers' 400th Win In The NFL Comes Against The Redskins» (engelsk). CBS Local. Besøkt 13. mars 2019. 
  21. ^ «Ryan Mathews helps San Diego close season with a win» (engelsk). ESPN. 2. januar 2011. Besøkt 13. mars 2019. 
  22. ^ «Steelers Ownership Transition» (engelsk). Pittsburgh Steelers. 7. juli 2008. Arkivert fra originalen 13. juli 2008. Besøkt 13. mars 2019. 
  23. ^ «Rooneys look to restructure Steelers ownership». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 7. juli 2008. Arkivert fra originalen 11. juli 2008. Besøkt 13. mars 2019. 
  24. ^ Dulac, Gerry (8. juli 2008). «Steelers ownership in turmoil». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2008. Besøkt 13. mars 2019. 
  25. ^ a b «NFL owners approve altered Steelers ownership» (engelsk). ESPN. 17. desember 2008. Besøkt 13. mars 2019. 
  26. ^ a b c Bouchette, Ed (24. mars 2009). «Stallworth now a Steelers owner». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 13. mars 2019. 
  27. ^ «Steelers Add Partner To Ownership Group» (engelsk). Pittsburgh Steelers. 22. desember 2009. Arkivert fra originalen 13. juni 2011. Besøkt 13. mars 2019. 
  28. ^ Bouchette, Ed (11. april 2013). «Browns owner Haslam sells stock in Steelers» (engelsk). Pittsburgh Post-Gazette. Arkivert fra originalen 13. april 2013. Besøkt 13. mars 2019. 
  29. ^ Jackson, Eric (29. august 2023). «D.C.’s Josh Harris Taps Steelers Pipeline to NFL Ownership». Sportico (engelsk). Besøkt 7. september 2023. 
  30. ^ «Pittsburgh Steelers Franchise Encyclopedia» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 13. mars 2019. 
  31. ^ Marczi, Matthew (1. november 2017). «Steelers’ Win Over Lions Was 450th Since 1970 Merger, First Team To Reach Mark». Steelers Depot (engelsk). Besøkt 3. desember 2021. 
  32. ^ «Pittsburgh Steelers Playoff History». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 3. desember 2021. 
  33. ^ «History of the Steelmark» (engelsk). American Iron and Steel Institute. Besøkt 14. mars 2019. 
  34. ^ «History of the Steelers Logo» (engelsk). Pittsburgh Steelers. Arkivert fra originalen 14. mai 2018. Besøkt 14. mars 2019. 
  35. ^ Phillips, John (29. mai 2012). «Pittsburgh Steelers: Top 10 Rivalries in Team History». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 13. mai 2020. 
  36. ^ «Pittsburgh Steelers». Know Rivalry (engelsk). Arkivert fra originalen 6. august 2020. Besøkt 13. mai 2020. 
  37. ^ Deardo, Bryan (26. juli 2019). «The Eagles' place on Steelers' all-time greatest rivals list». SteelCity Insider. 24/7 Sports. 
  38. ^ Reed, Derek (13. februar 2009). «Steelers vs. Browns: A Rivalry No Longer». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 13. mai 2020. 
  39. ^ Ingraham, Jim (13. november 2019). «Browns Vs. Steelers: The Rivalry That Isn’t». Forbes (engelsk). Besøkt 13. mai 2020. 
  40. ^ cassidy977 (14. november 2019). «Pittsburgh Steelers vs. Cleveland Browns: A Complete History of the Rivalry». Behind the Steel Curtain (engelsk). SB Nation. Besøkt 14. mai 2020. 
  41. ^ Koehler, Allison (24. juni 2020). «Pittsburgh Steelers vs. Baltimore Ravens: A brief but heated history». Steelers Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 10. mai 2022. 
  42. ^ Wilson, Ryan (18. desember 2017). «Jesse James' overturned touchdown latest example of why fans hate NFL's catch rule» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 14. mars 2019. 
  43. ^ «Two words say it all: 'Immaculate Reception'». ESPN (engelsk). 8. januar 1999. Besøkt 3. desember 2021. 
  44. ^ Taylor, Jean-Jacques (11. november 2016). «Cowboys, Steelers rivalry has been one for the ages». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. mars 2019. 
  45. ^ a b c d Dvorchak, Robert (9. august 2007). «Catching up with their competitors, the Steelers christen a mascot». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 14. mars 2019. 
  46. ^ Byko, Maureen (19. august 2007). «Middlesex grandmother won Steelers 'Name the Mascot' contest». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 20. august 2007. Besøkt 14. mars 2019. 
  47. ^ «ESPN ranks Steelers fans No. 1» (engelsk). Pittsburgh Tribune-Review. 30. august 2008. Arkivert fra originalen 31. august 2008. Besøkt 14. mars 2019. 
  48. ^ DeWitt, Nick (5. oktober 2012). «10 Reasons the Steelers Have the Best Fans in the NFL». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 8. mai 2020. 
  49. ^ a b c «Steelers' former radio announcer Myron Cope dies at 79». USA Today (engelsk). Associated Press. 28. februar 2008. Besøkt 14. mars 2019. 
  50. ^ a b «Allegheny Valley School Mourns the Loss of Myron Cope» (engelsk). Allegheny Valley School. 27. februar 2008. Arkivert fra originalen 11. mai 2008. Besøkt 14. mars 2019. 
  51. ^ Dunlap, Colin (7. september 2006). «'Here We Go' -- Steelers catchy fight song is in need of changes». Post Gazette (engelsk). Besøkt 8. mai 2020. 
  52. ^ Adamski, Chris (16. desember 2022). «Titans prep to play at Steelers by playing ‘Renegade’ and ‘Black and Yellow’ at practice». Pittsburgh Tribune-Review (engelsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  53. ^ «Youngstown News, Steelers to play basketball in Poland» (engelsk). Vindy.com. 12. mars 2012. Arkivert fra originalen 30. oktober 2018. Besøkt 14. mars 2019. 
  54. ^ «Steelers to play basketball game April 22 at Behrend». Erie Times-News (engelsk). 22. mars 2012. Arkivert fra originalen 26. mars 2012. Besøkt 14. mars 2019. 
  55. ^ King, Peter (20. august 2010). «Postcard from camp: Steelers». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 21. august 2010. Besøkt 14. mars 2019. 
  56. ^ «Southside Sports Complex (UPMC Sports Performance Complex)». www.tour.pitt.edu (engelsk). Besøkt 14. mars 2019. 
  57. ^ «Eagles Due Today for Pirate Game». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 25. september 1934. Besøkt 14. mars 2019. 
  58. ^ Collier, Gene (24. september 1987). «Jayvee practice» (engelsk). Pittsburgh Press. Besøkt 14. mars 2019. 
  59. ^ Graham, Tim (3. august 2012). «Butler recalls when Steelers cut Unitas at St. Bona». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 5. august 2012. Besøkt 14. mars 2019. 
  60. ^ «Steelers Get All Shook Up». The Washington Reporter (engelsk). 10. september 1957. Besøkt 14. mars 2019. 
  61. ^ «Steelers to retire Harris' number '32'». Steelers.com (engelsk). 6. september 2022. Besøkt 10. september 2022. 
  62. ^ Silver, Alexandra (4. februar 2011). «Only One Retired Number». Time (engelsk). Arkivert fra originalen 24. august 2013. Besøkt 14. mars 2019. 
  63. ^ «Pittsburgh Steelers to Retire Joe Greene's Number '75'» (engelsk). Pittsburgh Steelers. 30. juli 2014. Arkivert fra originalen 1. august 2014. Besøkt 14. mars 2019. 
  64. ^ Grdnic, Dale. Pittsburgh Steelers Glory Days. ISBN 978-1-61321-329-2. 
  65. ^ «Teams» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  66. ^ «Jerome Bettis» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  67. ^ «Mel Blount» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  68. ^ «Terry Bradshaw» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  69. ^ «Jack Butler» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  70. ^ «Dermontti Dawson» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  71. ^ «Bill Dudley» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  72. ^ «Alan Faneca». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 7. februar 2021. 
  73. ^ «Joe Greene» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  74. ^ «Jack Ham» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  75. ^ «Franco Harris» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  76. ^ «John Henry Johnson» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  77. ^ «Walt Kiesling» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  78. ^ «Jack Lambert» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  79. ^ «Five Modern-Era Players Elected to Hall of Fame». ProFootballHoF.com (engelsk). 1. februar 2020. Besøkt 2. februar 2020. 
  80. ^ «Centennial Slate for Class of 2020 Revealed». ProFootballHoF.com (engelsk). 15. januar 2020. Besøkt 16. januar 2020. 
  81. ^ «John Stallworth» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  82. ^ «Ernie Stautner» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  83. ^ «Lynn Swann» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  84. ^ «Mike Webster» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  85. ^ «Rod Woodson» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  86. ^ «Bill Cowher Elected to the Hall of Fame as Member of Class of 2020». ProFootballHoF.com (engelsk). 11. januar 2020. Besøkt 12. januar 2020. 
  87. ^ «Chuck Noll» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  88. ^ «Bill Nunn». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 7. februar 2021. 
  89. ^ «Art Rooney» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  90. ^ «Dan Rooney» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  91. ^ «Robert (Cal) Hubbard» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  92. ^ «John (Blood) McNally» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  93. ^ «Bobby Layne» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  94. ^ «Marion Motley» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  95. ^ «Johnny Unitas» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  96. ^ «Len Dawson» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  97. ^ a b «Jim Finks» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  98. ^ «Pro Football Hall of Fame's Class of 2016 Announced» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 2. juni 2016. Besøkt 14. mars 2019. 
  99. ^ «Bert Bell» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  100. ^ «Mike Munchak» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  101. ^ «Russ Grimm» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  102. ^ «Dick LeBeau» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. mars 2019. 
  103. ^ a b Bouchette, Ed (6. august 2007). «Steelers Notebook: Players pushing LeBeau for Canton». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 12. november 2007. Besøkt 14. mars 2019. 
  104. ^ «Joe F. Carr Trophy (MVP) winners» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 14. mars 2019. 
  105. ^ «National Football League MVPs» (engelsk). ESPN. 2. januar 2009. Besøkt 14. mars 2019. 
  106. ^ «Steelers Announce All-Time Team as Part of Club's 75th Season Celebration» (engelsk). Steelers.com. oktober 2007. Arkivert fra originalen 4. mars 2010. Besøkt 14. mars 2019. 
  107. ^ Robinson, Alan (24. oktober 2007). «1970s stars dominate Steelers all-time team». USA Today (engelsk). Besøkt 14. mars 2019. 
  108. ^ «Steelers Announce Legends Team as Part of 75th Season Celebration Twenty-Four Honored as Best Pre-1970s Players in Club History». Steelers.com (engelsk). oktober 2007. Arkivert fra originalen 5. juni 2009. Besøkt 14. mars 2019. 
  109. ^ «Steelers announce plans for Hall of Honor» (engelsk). Pittsburgh Steelers. 1. august 2017. Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 14. mars 2019. 
  110. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø Varley, Teresa (29. august 2017). «Inaugural Hall of Honor class announced» (engelsk). Pittsburgh Steelers. Arkivert fra originalen 29. august 2017. Besøkt 14. mars 2019. 
  111. ^ a b c d e f Varley, Teresa (28. juli 2018). «Steelers 2018 Hall of Honor Class revealed» (engelsk). Pittsburgh Steelers. Besøkt 14. mars 2019. 
  112. ^ a b c d e Varley, Teresa (27. juli 2019). «Four legends selected to Hall of Honor». Pittsburgh Steelers (engelsk). Besøkt 28. juli 2019. 
  113. ^ a b c d e f Varley, Teresa (25. september 2020). «Defense dominates the 2020 Hall of Honor class». Steelers.com (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  114. ^ a b c d e Varley, Teresa (1. august 2021). «Steelers reveal newest Hall of Honor class». Steelers.com (engelsk). Besøkt 3. august 2021. 
  115. ^ a b c d e Varley, Teresa (30. juli 2022). «Steelers announce Hall of Honor Class of 2022». Steelers.com (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  116. ^ a b c d e Varley, Teresa (29. juli 2023). «Steelers announce Hall of Honor Class of 2023». Steelers.com (engelsk). Besøkt 2. august 2023. 
  117. ^ Fischer-Baum, Reuben. «How Fast Has Your NFL Team Cycled Through Coaches?». Deadspin (engelsk). Besøkt 14. mars 2019. 
  118. ^ Dulac, Gerry (18. januar 2007). «Tomlin, 34, is NFL's rising coaching star». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 1. mai 2007. Besøkt 14. mars 2019. 
  119. ^ a b «All-Time Assistant Coaches» (PDF). 2017 Official Pittsburgh Steelers Media Guide (engelsk). Pittsburgh Steelers. 26. september 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2018. Besøkt 14. mars 2019. 
  120. ^ «Steelers Radio Network» (engelsk). Pittsburgh Steelers. Arkivert fra originalen 15. januar 2018. Besøkt 14. mars 2019. 
  121. ^ «Former Steelers Charlie Batch and Chris Hoke join KDKA-TV broadcasts» (engelsk). Pittsburgh Steelers. 5. mai 2015. Arkivert fra originalen 7. mai 2015. Besøkt 14. mars 2019. 
  122. ^ Mueller, Chris (5. februar 2021). «The strangest fact or story from every Super Bowl». The Yard Barker (engelsk). Besøkt 10. mai 2022. 
  123. ^ «Steelers help launch Chuck Noll Foundation for Brain Injury Research with $1 million contribution». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 14. mars 2019. 
  124. ^ «Steelers announce inaugural charity walk» (engelsk). Pittsburgh Steelers. 14. juni 2017. Arkivert fra originalen 17. juni 2017. Besøkt 14. mars 2019. 

Videre informasjon[rediger | rediger kilde]

  • Millman, Chad (2010). The Ones Who Hit the Hardest: The Steelers, the Cowboys, the '70s, and the Fight for America's Soul. Gotham Books. ISBN 978-1-5924-0665-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pittsburgh_Steelers&oldid=24380049»