Hertug av Hamilton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Våpen til hertugen av Hamilton

Hertug av Hamilton er en adelstittel i Skottlands høyadel som ble opprettet i 1643. Det er det eldste skotske hertugdømmet (med unntak av hertugdømmet Rothesay som innehas av monarkens eldste sønn), og er dermed den ledende høyadelstittelen i Skottland, så vel som overhode over husene Hamilton og Douglas. Tittelen, byen Hamilton i Lanarkshire, samt mange steder rundt om i verden er oppkalt etter medlemmer av Hamilton-familien. Hertugfamiliens etternavn, opprinnelig «Hamilton», er nå «Douglas-Hamilton». Siden 1711 har hertugdømmet blitt holdt sammen med hertugdømmet Brandon i Storbritannias høyadel og hertugen har siden den tiden blitt stylet hertug av Hamilton og Brandon.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Alexander Douglas-Hamilton, 16. hertug av Hamilton og hans kone Sophie, hertuginnen av Hamilton

Titler som holdes av den nåværende hertug av Hamilton og Brandon:

Skottlands høyadel[rediger | rediger kilde]

  • 16. hertug av Hamilton (opprettet 1643)
  • 13. marki av Douglas (opprettet 1633)
  • 16. marki av Clydesdale (opprettet 1643)
  • 23. jarl av Angus (opprettet 1389)
  • 13. jarl av Angus (opprettet 1633)
  • 15. jarl av Lanark (opprettet 1639)
  • 16. jarl av Arran og Cambridge (opprettet 1643)
  • 13. lord Abernethy og Jedburgh Forest (opprettet 1633)
  • 15. lord Machanshyre og Polmont (opprettet 1639)
  • 16. lord Aven og Innerdale (opprettet 1643)

Storbritannias høyadel[rediger | rediger kilde]

  • 13. hertug av Brandon, i County Suffolk (opprettet 1711)
  • 13. baron Dutton, i County Chester (opprettet 1711)

Andre verv og oppgaver[rediger | rediger kilde]

Hertugen av Hamilton er arvelig oppsynsmann over Palace of Holyroodhouse, den offisielle kongeresidensen i Skottland, der han opprettholder en store privat bolig. Han er også lord Abernethy og i denne sammenheng etterfølger til de gæliske jarlene av Fife, den arvelige bærer av Skottlands krone, en rolle som den 15. hertugen utførte under innsettelsen av Skottlands parlament i 1999,[1][2][3] som også den 16. hertugen gjorde under statsåpningen av parlamentet den 30. juni 2011.[4] Ifølge tradisjonen har hertugen av Hamilton den eksklusive retten til å fjerne de skotske kronjuvelene fra Edinburgh.[5]

Høflighetstitler[rediger | rediger kilde]

Høflighetstittelen som benyttes av arvingen er «marki av Douglas og Clydesdale» (hertugens eldste sønn) og «jarlen av Angus» (den eldste sønnen til markien av Douglas og Clydesdale). Ingen hertug har hatt et oldebarn i direkte linje til titlene, men det er sannsynlig at en slik arving ville blitt tiltalt «lord Abernethy» (lordtittelen Abernethy og Jedburgh Forest er den eldste av de tilgjengelige titlene).

Før hertugen fikk markisetet Douglas og dettes underliggende titler, ble arvingen opprinnelig kalt «jarl av Arran» (som var tidligere en høflighetstittel tilhørende markiene av Hamilton) og senere «markiene av Clydesdale» (den ovenfor nevnte tituleringen ble antatt for en sønnesønn i direkte linje). Arvingen til jarledømmet av Lanark (før denne tittelen ble tatt inn i hertugdømmet) ble stylet «lord Polmont».

Flere hertugdømmer[rediger | rediger kilde]

Hertugen av Hamilton og Brandon er en av kun fem britiske adelige som innehar mer enn ett hertugdømme. De andre er:

Historisk sett har flere adelige innehatt flere hertugdømmer, slik som hertugen av Newcastle upon Tyne og Newcastle-under-Lyne, hertugen av Argyll og Greenwich, hertugen av Monmouth og Buccleuch og de to hertugene av Queensberry og Dover samt noen andre hovedsakelig kongelige hertuger.

Lennoxlove House, det nåværende setet til hertugene av Hamilton

Huset Hamilton[rediger | rediger kilde]

Lairder av Cadzow[rediger | rediger kilde]

Gilbert de Hameldun føres som vitne til en charter som bekrefter gave av kirken i Cragyn til Paisley Abbey i 1271. Hans opphav er usikkert, men han kan ha vært sønn av William de Hamilton (tredje sønn av Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester) og Mary av Strathearn. Gilbert de Hameldun giftet seg med Isabella Randolph, datter av Thomas Randolph av Strathdon, Chamberlain av Scotland. Hans arving var Walter Fitz Gilbert. Han var guvernør i Bothwell Castle for den engelske kronen i løpet av den første skotske uavhengighetskrigen (eng: First War of Scottish Independence). Etter slaget ved Bannockburn i 1314 ga han tilflukt til jarlen av Hertford og andre rømlinger, bare for å levere dem og Bothwell opp til Edward Bruce. Han ble deretter en Bruce partisan. En gang mellom 1315 og 1329, adlet Robert the Bruce ham og gav ham land i Renfrewshire og Lothian-området samt Cadzow (dagens Hamilton i Lanarkshire), inkludert Cadzow Castle. Landområdene hadde tidligere tilhørt John Comyn, som ble myrdet av Robert the Bruce.

Det ikke-personlige våpenet til lederen av Hamilton inntil 1503

Den 1. lairden av Cadzow ble etterfulgt av sin sønn David fitz Walter som den 2. lairden. Han var en støttespiller av kong David II av Skottland og kjempet under slaget ved Neville's Cross (slaget for Durham) hvor han ble tatt til fange sammen med kongen. Hans sønn David Hamilton, den 3. lairden, var den første til å etablere Hamilton som slektsnavn. David Hamiltons sønn John Hamilton ble den 4. lairden og deretter etterfulgt av den 5. lairden som var sønnen James Hamilton.

Lorder Hamilton og jarler av Arran[rediger | rediger kilde]

Den 5. lairden ble etterfulgt av sin sønn som den 6. lairden, James Hamilton, som ble gjort til Lord of Parliament som lord Hamilton den 3. juli 1445.[6] Tidlig i 1474 giftet han seg med prinsesse Mary, hertuginne av Arran, datter av kong Jakob II og enke etter Thomas Boyd, 1. jarl av Arran. Han ble etterfulgt av hans eneste ektefødte sønn, James, 2. lord Hamilton. I 1490, i en alder av 15, giftet han seg med den 13-årige Elizabeth, lady Hay, datter av Alexander Home, 2. lord Home og enke etter Thomas Hay, master av Yester, sønn og arvtager til John Hay, 1. lord Hay av Yester. Dog det ble senere oppdaget at Thomas Hay fortsatt var i live og ekteskapet ble annullert. Den 2. lorden giftet seg deretter med Janet, lady Livingstone, datter av David Beaton av Creich og enke etter Robert Livingstone av Easter Wemyss og Drumry. Han ble Privy Counsellor til kong Jakob IV, og hjalp til med å arrangere hans ekteskap med prinsesse Margaret, datter av kong Henrik VII av England. Som en æresbevisning ble han gjort til jarl av Arran den 8. august 1503.[7] Han ble etterfulgt av sin eldste sønn fra sitt andre ekteskap, James, 2. jarl av Arran. Han var regent av Skottland mellom 1542 og 1554, og verge for den unge Maria I av Skottland. I 1548 ble han gitt den franske adelstittelen duc de Châtellerault for sin del av arrangeringen av ekteskapet mellom dronning Marie og Frans, dauphinen av Frankrike. Dette franske hertugdømmet ble inndratt da han byttet sympatier i 1559. Keiser Napoleon III «bekreftet» denne tittelen for 12. hertug av Hamilton i det 19. århundre, men selv om den 12. hertugen var en mannlig arving av den 2. jarlen, er rettseffekten av denne «bekreftelsen» tvilsom.[8]

Den 2. jarlen ble etterfulgt av sin eldste sønn, James, 3. jarl av Arran, som ble foreslått som ektemann til dronning Elisabeth I av England i 1561. I 1562 ble han erklært sinnssyk, og i 1581 abdiserte han fra hertugdømmet til fordel for James Stewart av Bothwellhaugh. I 1586 ble hans avgang dømt av Court of Session til å være den handling utført av en galning og hans æresbevisninger ble gjenopprettet.

Markier og hertuger av Hamilton[rediger | rediger kilde]

Den 3. jarlens yngste bror John Hamilton (som var stylet Lord Hamilton, men tilsynelatende uten juridisk begrunnelse) ble oppnevnt til å administrere brorens eiendommer. Han ble gjort til Marki av Hamilton, Jarl av Arran og Lord Aven den 17. april 1599.[9][10] Hans sønn, James, 2. marki av Hamilton (som hadde blitt gjort til Lord Aberbrothwick (eller Arbroath) den 5. mai 1608,[11] før han etterfulgte) flyttet til England sammen med Kong Jakob VI, og investerte i Somers Isles Company, en avlegger fra Virginia Company, ved å kjøpe andelene til Lucy Russell, hertuginne av Bedford. Sognet Hamilton på Somers Isles (nå Bermuda) er oppkalt etter ham. Når hans onkel døde i 1609 etterfulgte som den 4. jarlen av Arran (av opprettesen av 1503) og 5. lord Hamilton. Han ble også gjort til Jarl av Cambridge og Baron Innerdale i Peerage of England den 16. juni 1619.[10][12]

Hans sønn, James, 3. marki av Hamilton, ble gjort til Hertug av Hamilton, Marki av Clydesdale, Jarl av Arran og Cambridge samt Lord Aven og Innerdale den 12. april 1643,[13][14] med en spesiell anmerkning som tillater etterfølgelse i den kvinnelige linjen skal hans og brorens arvinger i farslinje mislykkes. Hans sønn Charles, jarl av Arran, døde ung og den 1. hertugens titler gikk til hans yngre bror, William, 2. hertug av Hamilton, som hadde allerede blitt opprettet Jarl av Lanark samt Lord Machanshire og Polmont den 31. mars 1639.[14][15] En overgivelse og reopprettelse i 1650 gjorde at disse også tillates å bli arvet av den 1. hertugens eldste datter. Når han døde i 1651, uten noen videre arvinger i direkte rett mannlig linje, ble hertugdømmet (og titteler opprettet sammen med det) så vel som jarledømmet av Lanark (og titteler opprettet sammen med det), gikk til den datteren, Anne, 3. hertuginne av Hamilton. 1503 jarledømmet av Arran og Lordskapet av Hamilton ble vilende,[16] samt alle de andre tittelene (de skotske Markiet av Hamilton, 1599 Jarledømmet av Arran og Lordskapet av Hamilton, Aven og Aberbrothwick, og de engelske jarldømmet av Cambridge og baroniet av Innerdale) døde ut.[10][14][17]

I 1656 giftet den 3. hertuginnen William Douglas, 1. jarl av Selkirk, tredje sønn av William Douglas, 1. Marki av Douglas. Han hadde blitt gjort til Jarl av Selkirk samt Lord Daer og Shortcleuch den 4. august 1646.[14][18] Han endret sitt etternavn til «Hamilton», og den 20. september 1660 ble han gjort til Hertug av Hamilton, Marki av Clydesdale, Jarl av Arran, Lanark og Selkirk samt Lord Aven, Machanshire, Polmont og Daer livstids-pair.[14][18] I 1688 trakk han seg fra Jarledømmet av Selkirk og Lordskapet av Daer og Shortcleuch, og disse tittelene ble gitt på nytt til hans andre sønn, med en spesiell anmerkning for å hindre at de fusjonerte med hertugdømmet. (Se Jarl av Selkirk for den videre historien til disse tittelene, som ble til slutt arvet av den 12. hertugen av Hamilton, og på nytt skilt fra hertugdømmet ved den 13. hertugens død i 1940).

Den 9. juli 1698 trakk den 3. hertuginnen seg fra alle sine titteler til fordel for sin sønn, James, jarl av Arran, som dermed etterfulgte sin mor som den 4. hertug mens hun fortsatt levde (hans far hadde dødd i 1694). I tiden før Acts of Union 1707 ledet den 4. hertugen anti-union party. Han ble gjort til Hertug av Brandon, i County Suffolk, og Baron Dutton, County Chester, i Storbritannias høyadel den 10. september 1711,[14][19] men ble feilaktig avvist en innkalling til Parliament of Great Britain under den tittelen (han fortsatte dog å sitte som en representative peer). Han ble drept i en duell med Charles Mohun, 4. baron Mohun (som også døde) i Hyde Park i London den 15. november 1712.

Hamilton Palace, det tidligere familiesetet i Hamilton, cirka 1880.

Den 4. hertugens sønn James, 5. hertug av Hamilton ble etterfulgt av sin sønn James, 6. hertug av Hamilton og han igjen av sin sønn James, 7. hertug av Hamilton. I 1761 døde, den 7. hertugens tremenning to ganger fjernet, Archibald Douglas, 1. hertug av Douglas, uten en arving. Som Hertug av Hamilton, dog fortsatt brukende av etternavnet «Hamilton», var i farslinje en «Douglas» (via den 3. hertuginnens ektefelle), ble den 7. hertugen mannlig arving av Huset Douglas og arvet hertugens av Douglas sine lavere titteler (dog ikke hertugdømmet), etterfulgte som 4. Marki av Douglas, 14. og 4. jarl av Angus og 4. lord Abernethy og Jedburgh Forest. Han døde uten etterkommere og ble etterfulgt av sin bror Douglas, 8. hertug av Hamilton. Han hadde ingen sønner som kunne arve hans titteler og disse gikk tilbake til hans onkel, den 6. hertugens bror, Archibald, 9. hertug av Hamilton. Han ble etterfulgt av sin sønn Alexander, 10. hertug av Hamilton og deretter av hans sønn William, 11. hertug av Hamilton. Den 11. hertugens sønn William, 12. hertug av Hamilton (som endret sitt etternavn til «Hamilton Douglas») døde uten en mannlig arving og hertugdømmet gikk til hans finmenning Alfred, 13. hertug av Hamilton, som var en etterkommer etter den 4. hertug av Hamilton og hvis linje av familien hadde tatt i bruk etternavnet «Douglas-Hamilton»".[14] Hans sønn var Douglas, 14. hertug av Hamilton, som ble etterfulgt av sin sønn Angus, 15. hertug av Hamilton. Han døde i 2010, og ble etterfulgt av sin sønn, dagens hertug, Alexander, 16. hertug av Hamilton.

Arverekkefølge til Hertugdømmet av Hamilton[rediger | rediger kilde]

De letters patent som opprettet Hertugdømmet av Hamilton inneholdt en spesiell anmerkning. Den stipulerte at Hertugdømmet skulle arves av:

  1. mannlige arvinger som slekter fra adgangsberettigede, i motsatt fall til
  2. den adgangsberettigedes bror og mannlige arvinger som slekter fra adgangsberettigedes bror, i motsatt fall til
  3. den adgangsberettigedes eldeste datter og mannlige arvinger som slekter fra henne, i motsatt fall til
  4. den nærmeste arving med et slektsforhold til den adgangsberettigede.[20]

Huset Douglas[rediger | rediger kilde]

George Douglas, en uekte sønn av William Douglas, 1. jarl av Douglas, ble opprettet Jarl av Angus den 9. april 1389.[21][22]

Hans etterkommer, William, 11. jarl av Angus, ble gjort til Marki av Douglas, Jarl av Angus samt Lord Abernethy og Jedburgh Forest den 14. juni 1633.[23][24]

Hans sønnesønns sønn, Archibald, 3. marki av Douglas, ble gjort til Hertug av Douglas, Marki av Angus og Abernethy, Vicomte av Jedburgh Forest samt Lord Douglas av Bonkill, Prestoun og Robertoun den 10. april 1703.[25]

Han døde gift men barneløs i 1761, på hvilket tidspunkt Hertugdømmet av Douglas (og titlene som ble opprettet sammen med det) døde ut, mens Markiet av Douglas, begge Jarledømmene av Angus samt Lordskapet av Abernethy og Jedburgh Forest gikk til hans tremenning to ganger fjernet og mannlige arving, James Hamilton, 7. hertug av Hamilton.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Bookplate showing an early Coat of Arms for the Duke of Hamilton and Brandon
Ex libris som viser et tidlig slektsvåpen til hertugen av Hamilton og Brandon

Liste over tittelinnehavere[rediger | rediger kilde]

Lairds of Cadzow (ca. 1315)[rediger | rediger kilde]

Lorder Hamilton (1445)[rediger | rediger kilde]

Jarler av Arran, 2. opprettelse (1503)[rediger | rediger kilde]

Markier av Hamilton (1599)[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Hamilton (1643)[rediger | rediger kilde]

g. William Douglas senere Douglas-Hamilton, hertug av Hamilton, 1. jarl av Selkirk (1635–1694) (gjort hertug av Hamilton på livstid i 1660)

Arverekkefølge[rediger | rediger kilde]

  1. Douglas Charles Douglas-Hamilton, marki av Douglas og Clydesdale (f. 2012) (sønn av den 16. hertugen)
  2. Lord John William Douglas-Hamilton (f. 1979) (yngre bror av den 16. hertugen)
  3. James Alexander Douglas-Hamilton, baron Selkirk av Douglas (f. 1942) (andre sønn av den 14. hertugen)
  4. John Andrew Douglas-Hamilton, lord Daer (f. 1978) (eldeste sønn av life peer, baron Selkirk av Douglas (som frasa seg Jarledømmet av Selkirk for seg selv))
  5. The Hon. Charles Douglas Douglas-Hamilton (f. 1979) (andre sønn av baron Selkirk av Douglas)
  6. The Hon. James Robert Douglas-Hamilton (f. 1981) (tredje sønn av baron Selkirk av Douglas) (eldste tvilling)
  7. The Hon. Harry Alexander Douglas-Hamilton (f. 1981) (fjerde sønn av baron Selkirk av Douglas) (yngre tvilling)
  8. Brendan Thomas Douglas-Hamilton (f. 1974) (eneste sønn av lord Hugh Malcolm Douglas-Hamilton, tredje sønn av den 14. hertugen)
  9. Lord Patrick George Douglas-Hamilton (f. 1950) (fjerde sønn av den 14. hertugen)
  10. Lord David Stephen Douglas-Hamilton (f. 1952) (femte sønn av den 14. hertugen)
  11. Alasdair Malcolm Douglas-Hamilton (f. 1939) (eldste sønn av Lord Malcolm Avondale Douglas-Hamilton, tredje sønn av den 13. hertugen)
  12. Angus Gavin Douglas-Hamilton (f. 1968) (eldste sønn av Alasdair Malcolm Douglas-Hamilton)
  13. William Niall Douglas-Hamilton (f. 1999) (eneste sønn av Angus Gavin Douglas-Hamilton)
  14. Geordie Fergus Douglas-Hamilton (f. 1969) (yngste sønn av Alasdair Malcolm Douglas-Hamilton)
  15. Diarmaid Hugh Douglas-Hamilton (f. 1940) (eldste sønn av Lord David Douglas-Hamilton, fjerde sønn av den 13. hertugen)
  16. Iain Douglas-Hamilton (f. 1942) (yngre sønn av Lord David Douglas-Hamilton)
  17. John Gavin Douglas-Hamilton (f. 1957) (et barnebarns barnebarn av Francis Seymour Douglas-Hamilton, en yngre bror av den 13. hertugens far)
  18. Cecil Seymour Douglas-Hamilton (f. 1916) (et barnebarns barn av Francis Seymour Douglas-Hamilton)

Den neste arvingen er (under bestemmelse 4 av den spesielle anmerkningen) en hvilket som helst arving etter den 3. hertuginnen, det vil si Edward Stanley, 19. jarl av Derby (f. 1962) (en sønnesønns sønnesønns sønnesønns sønnesønn av den 6. hertugen, gjennom sin eneste datter, Lady Elizabeth Hamilton, som giftet seg med Edward Smith-Stanley, 12. jarl av Derby). Lord Derby er dog ikke en arving til Markiet av Douglas og de underliggende tittelene, som ville gå til mannlige arvinger (en yngre linje av etterkommere fra en av jarlene av Angus, som mannlige arvinger i rett linje fra den 3. hertuginnen er de eneste gjennværende mannlige arvingene i linje fra 1. Marki av Douglas). Han er ei heller en arving til Hertugdømmet av Brandon eller Baroniet av Dutton, som er begrenset til mannlige arvinger som er etterkommere av den 3. hertuginnen.

Familietre[rediger | rediger kilde]

John Hamilton,
1. marki av Hamilton
1535–1604
 
 
 
James Hamilton,
2. marki av Hamilton
1589–1625
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
James Hamilton,
1. hertug av Hamilton
1606–1649
 
 
William Hamilton,
2. hertug av Hamilton
1616–1651
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Anne Hamilton,
3. hertuginne av Hamilton
1631–1716
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
James Hamilton,
4. hertug av Hamilton
1658–1712
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
James Hamilton,
5. hertug av Hamilton
1703–1743
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Lord Anne Hamilton
1709-1748
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
James Hamilton,
6. hertug av Hamilton
1724–1758
 
 
 
 
 
 
Archibald Hamilton,
9. hertug av Hamilton
1740–1819
 
Admiral Charles Hamilton
1747-1825
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
James Hamilton,
7. hertug av Hamilton
1755–1769
 
 
Douglas Hamilton,
8. hertug av Hamilton
1756–1799
 
Alexander Hamilton,
10. hertug av Hamilton
1767–1852
 
Augustus Douglas-Hamilton
1781-1849
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
William Hamilton,
11. hertug av Hamilton
1811–1863
 
Kaptein Charles Douglas-Hamilton
1808-1873
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
William Hamilton Douglas,
12. hertug av Hamilton
1845–1895
 
Alfred Douglas-Hamilton,
13. hertug av Hamilton
1862–1940
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Douglas Douglas-Hamilton,
14. hertug av Hamilton
1903–1973
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Angus Douglas-Hamilton,
15. hertug av Hamilton
1938–2010
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Alexander Douglas-Hamilton,
16. hertug av Hamilton
b. 1978

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gallagher, Tony (ed.) (6. juni 2010). «Obituaries - The Duke of Hamilton». The Daily Telegraph. Besøkt 23. juli 2013. «The 15th Duke of Hamilton and 12th Duke of Brandon [...] was uncomfortable in his role as Premier Peer of Scotland and hereditary Keeper of Holyroodhouse Palace, the Queen's official residence in Scotland. [...] As Lord Abernethy he was hereditary Bearer of the Crown of Scotland [...] In 1999, at the inauguration of the Scottish Parliament, he cut a striking figure while performing the role before the Queen.» 
  2. ^ http://www.archive.org/stream/scotspeeragefoun01pauluoft#page/184/mode/2up
  3. ^ Maxwell, Vol II, pp 2-7,p 17
  4. ^ «Scottish Parliament». BBC News. 6. juni 2010. Besøkt 6. juli 2011. 
  5. ^ Hastings, Chris (25. mai 2013). «Is this the most astonishing photoshoot of the Queen ever? Yes, it really IS Her Majesty as Queen of Scots amid the heather (moments before a midge invasion)». Daily Mail. «Although the pair had initially hoped that the Queen would wear Scotland’s Crown Jewels, known as the Honours Three, tradition dictates that they can only be removed from Edinburgh by the Duke of Hamilton, who was unavailable.» 
  6. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, ss. 349–350, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  7. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 355, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  8. ^ Velde, François (22. april 2010). «Scots Members of the French Nobility». Besøkt 5. mars 2011. 
  9. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 372, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  10. ^ a b c Cracroft-Brennan, Patrick (29. april 2009). «Hamilton, Marquess of (S, 1599 - 1651)». Cracroft's Peerage. Heraldic Media Ltd. Arkivert fra originalen 13. juli 2016. Besøkt 5. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juli 2016. Besøkt 20. oktober 2014. 
  11. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 373, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  12. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 374, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  13. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 377, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  14. ^ a b c d e f g Cracroft-Brennan, Patrick (16. juni 2010). «Hamilton, Duke of (S, 1643)». Cracroft's Peerage. Heraldic Media Ltd. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 5. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. august 2016. Besøkt 20. oktober 2014. 
  15. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 378, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  16. ^ Den mannlige arvingen var James Hamilton, 2. jarl av Abercorn, sønnesønn av den tredje sønn av den 2. jarlen av Arran. Ikke kan eller hans arvinger, jarlene, markiene og hertugene av Abercorn, har gjort krav på tittelene.
  17. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, ss. 379–380, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  18. ^ a b Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 381, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  19. ^ Balfour Paul, Sir James (1907), The Scots Peerage, IV, Edinburgh: David Douglas, s. 384, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun04pauluoft 
  20. ^ Sinclair, Alexander: Dissertation upon "heirs male,": when used as a clause of remainder in grants of Scotch peerages, with some incidental discussions, William Blackwood and sons, 1837.
  21. ^ Cracroft-Brennan, Patrick. «Angus, Earl of (S, 1389)». Cracroft's Peerage. Heraldic Media Ltd. Arkivert fra originalen 25. juli 2016. Besøkt 5. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juli 2016. Besøkt 20. oktober 2014. 
  22. ^ Balfour Paul, Sir James (1905), The Scots Peerage, I, Edinburgh: David Douglas, s. 173, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun01paul 
  23. ^ Cracroft-Brennan, Patrick (24. april 2009). «Douglas, Marquess of (S, 1633)». Cracroft's Peerage. Heraldic Media Ltd. Arkivert fra originalen 5. august 2016. Besøkt 5. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2016. Besøkt 20. oktober 2014. 
  24. ^ Balfour Paul, Sir James (1905), The Scots Peerage, I, Edinburgh: David Douglas, ss. 203–204, http://www.archive.org/details/scotspeeragefoun01paul 
  25. ^ Cracroft-Brennan, Patrick. «Douglas, Duke of (S, 1703 - 1761)». Cracroft's Peerage. Heraldic Media Ltd. Arkivert fra originalen 4. januar 2017. Besøkt 5. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2017. Besøkt 20. oktober 2014. 
  26. ^ Complete Peerage, Vol. VI, p 275 shows this Duke and his heirs as Douglas-Hamiltons, all previous Dukes as Hamiltons; some other sources show the 10th and 11th Dukes as Douglas-Hamilton as well. On the other hand, Cracroft's Peerage Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine. shows the 12th Duke as a Hamilton; the 13th Duke's grandfather, of a different branch of the family, as having adopted Douglas-Hamilton

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hertug_av_Hamilton&oldid=23676141»