Hermann Hoth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hermann Hoth
Hermann Hoth
Hermann Hoth til høyre, Heinz Guderian til venstre
Født 12. april 1885
Keiserriket Tyskland Neuruppin, Brandenburg
Død 25. januar 1971
Tyskland Goslar, Niedersachsen
Kallenavn papa Hoth
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Det tredje riket Nazi-Tyskland til 1945
Tjenestetid 19031945
Rang Generaloberst
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer 3. Panzergruppe 3, 17. armé, 4. panserarmé
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd
Senere arbeid Fagforfatter innen militærhistorie

Hermann Hoth (født 12. april 1885 i Neuruppin, død 26. januar 1971 i Goslar) var en tysk offiser, generaloberst under andre verdenskrig, særlig suksessrik under felttoget i Frankrike og på Østfronten.

Etter andre verdenskrig ble han i Nürnbergprosessene dømt for krigsforbrytelser og sonet seks år i fengsel. Han ble løslatt fra Landsberg fengsel i 1954 og benyttet sine gjenværende år til å skrive om militærhistorie.

Før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hermann Hoth var født i Neuruppin i Øst-Tyskland som sønn av en sanitetsoffiser i den prøyssiske hæren. Han gikk inn i den kongelige prøyssiske armé i 1903 og deltok i første verdenskrig. I mellomkrigstiden tjenestegjorde han i Reichswehr, i Weimarrepublikkens 100 000 manns store forsvarsstyrke. I 1935 ble han forfremmet til generalmajor i Wehrmacht og fikk kommando over 18. Infanteridivisjon i Liegnitz.

10. november 1938 ble Hoth forfremmet til generalløytnant og fikk kommando over XV. motoriserte korps, som han ledet under angrepet på Polen 1. september 1939.