Hermann Dragass
| Hermann Dragass | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mai 1891 Vestpreussen | ||
| Død | 10. juli 1948 (57 år) Kristiansten festning skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Gartner, tolk | ||
| Nasjonalitet | Norge Tyskland | ||
| Dømt for | Tortur, landssvik | ||
| Dom | Dødsstraff | ||
Hermann Eduard Franz Dragass (1891–1948) var en tysk-norsk statsborger og tidligere gartner, kjent for sin tjeneste som tolk for Sicherheitspolizei (Sipo) under Kommandør der Sicherheitspolizei (KdS) i Trondheim under andre verdenskrig. Dragass ble dømt for grov tortur og landssvik, og han ble henrettet 10. juli 1948.[1]
Han ble født i Dragas, Vest-Preussen, Tyskland. Han slo seg ned i Norge fra 1914, trolig under det fornorskede navnet Dragås og arbeidet som gartner. Han var arbeidsløs da han ble beordret som tolk for Sipo i Trondheim sommeren 1943.[2]
Dragass ble en del av Sipo i Trondheim som tolk sommeren 1943. Hans formelle rolle var tolk og han ble beryktet som en brutal og fryktet gestapist ved at han selv medvirket i forhør og aksjoner utført av Sipo. Ifølge hans egne angivelser tolket han ved omkring 1200 forhør og deltok i 14 aksjoner. Hans opptreden ble karakterisert av en uvanlig råhet og brutalitet.[2][3]
I løpet av høsten 1943 ble Dragass involvert i en rekke hendelser. Blant annet ble Kåre Vordal, en lokal ung mann, arrestert og forhørt under anklager om tyveri. Dragass, som fungerte som tolk under forhørene, var med på å gjennomføre brutal behandling av fangene.[4]
Dragass var også aktiv under forhørene av politiske fanger på Vollan, hvor han bidro til å drive psykologisk krigføring for å knekke motstanderen. Han samarbeidet med gestapisten Otto Friedrich Weiss under forhørene av Kåre Vordal og andre politiske fanger og brukt der ekstreme metoder for å oppnå sine mål.[4]
Dragass ble dømt ved Frostating lagmannsrett 23. desember 1946 for grov tortur og landssvik, og dommen ble opprettholdt av Høyesterett 27. februar 1948. Høyesterett anbefalte ikke benådning, og en kongelig resolusjon avslo benådning 9. juli 1948.[5]
Han ble henrettet ved skyting på Kristiansten festning i Trondheim 10. juli 1948.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vaale, Lars-Erik (2002). En nødvendig anakronisme? : Stortinget og dødsstraffen 1945-1950. L.-E. Vaale.
- ^ a b Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ Øksendal, Asbjørn (1993). Spionene i fare : jakten på "Tirpitz" og GESTAPOs opprulling av spionsenderne "Scorpion" på Trøndelag teater og "Lerken" i Hasselvika 1942-1944. Det nordenfjelske forlag. ISBN 8270050288.
- ^ a b Løkken, Hans Olav (2005). Stjørdalens krønike. 5. H.O. Løkken. ISBN 9788293149002.
- ^ a b Nøkleby, Berit (2004). Krigsforbrytelser : brudd på krigens lov i Norge 1940-45. Pax. ISBN 8253027109.