Herakleopolis Magna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Herakleopolis Magna er det greske navnet på hovedstaden i tyvende nome (administrative divisjon) i oldtidens Egypt. Det ble kalt for Henen-nesut, Nen-nesu, eller Hwt-nen-nesu på antikkens egyptisk, og i meningen «huset til det kongelig barn». Senere ble det kalt for Hnaskoptisk, og Ahnas i middelalderens arabiske skrifter. I dag er stedet kjent som Ihnasiya Umm al-Kimam og Ihnasiyyah al-Madinah.

Det greske navnet peker på områdets viktigste gud, værguden Herishaf som grekerne sammenlignet med deres egen gud Herakles.

Stedet var hovedstaden i Nedre Egypt under 9. og 10. dynasti som styrte under første mellomepoke i Egypt. Etter at Egypt igjen ble forent mistet Henen-nesut sin betydning og er i dag ruiner med en viss interesse for turister.

Legenden vil ha det til at det var en omfattende labyrint ved Herakleopolis, men ingen spor har hittil kunne gi noe grunnlag til myten.