Hendrik Joseph Alois Bomers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hendrik Joseph Alois Bomers
Født19. apr. 1936Rediger på Wikidata
Groenlo
Død12. sep. 1998Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1964–), katolsk biskop (1978–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetKongeriket Nederlandene

Under bispekonferansemøte i Amersfoort: Biskopene Lescrauwaet og Bomers (1984)
Bispedømmet Haarlem i Nederland
St.-Bavo-katedralen i Haarlem

Henricus Joseph Aloysius «Henny» Bomers (født 19. april 1936 i Groenlo i Nederland, død 12. september 1998 i Haarlem) var en nederlandsk katolsk prelat. Han var misjonær i Etiopia og biskop der, og senere i bispedømmet Haarlem fra 1983 til sin død i 1998.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Henny Bomers ble medlem av ordenssamfunnet lasaristene i 1957. Han ble ordinert til prest 19. mars 1964.

Etiopia[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert filosofi ved det katolske universitet i Nijmegen, et studium han ikke fullførte, ble han sendt til Etiopia i 1967 og ble der til 1983. Han underviste i filosofi ved presteseminaret i Addis Abeba og fra 1973 lasaristenes regionale overordnede I sine etiopiske år var Bomers hovedsakelig kjent som en svært praktisk person – som fikk sin gamle bil til å fungere igjen og som klatret opp på stillaset for å bygge sin kirke med egne hender.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Etiopia: I 1977 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Avioccola og apostolisk vikar av Gimma/Nekemte. Den 9. juli 1978 ble han bispeviet av kardinal Bernardus Johannes Alfrink i Groenlo. Medkonsekrerende var biskop Frans Janssen, C.M., emeritert biskop av Gimma i Etiopia, og biskop Adrianus Johannes Simonis av Rotterdam.

Haarlem, Nederland: Den 21. oktober 1983 (samme dag som Joseph Lescrauwaet ble hjelpebiskop i Haarlem) offentliggjorde Vatikanet at Bomers var utnevnt til koadjutor-biskop (biskop med etterfølgelsesrett) av Haarlem. Utnevnelsen, som var foretatt uten samråd med bispedømmets biskop Theodorus Zwartkruis, utløste et sjokk for mange i bispedømmet. Msgr. Zwartkruis døde samme kveld. Innledningsvis oppsto rykter og formodninger om en mulig sammenheng mellom Zwartkruis' død og utnevnelsen av de to nye biskopene.

Biskop Bomers tiltrådte dermed som biskop av Haarlem, og han forble i dette embede til sin død. Han måtte forholde seg til en sterk polarisering blant de troende og innenfor de styrende organer i bispedømmet Haarlem. I begravelsen hans sa hans bror Frans, som også var prest, at de noen ganger fikk råd fra familie og menighet: «Ta det med ro, tilsett for din del litt vann til vinen», hvorpå biskopen hadde svart: «Men da ville det ikke lenger være vin!»[1]

På begynnelsen av 1990-tallet kansellerte biskop Bomers sitt medlemskap i Christen-Democratisch Appèl (CDA) i protest mot partiets politikk til fordel for eutanasi. I 1993 gikk Bomers med på opprettelsen av et konvikt for potensielle utenlandske prester fra Den neokatekumenale vei i Nieuwe Niedorp. Under sitt embedsperiode reetablerte han også bispedømmets hovedseminar i 1996.[2][3]

Biskop Bomers døde uventet som følge av et hjerteinfarkt som rammet ham under en kort spasertur. Hans requiemmesse fant sted i Sint-Bavo-katedralen lørdag 19. september 1998; katedralen var fullsatt. Hans hjelpebiskop Jozef Marianus Punt etterfulgte ham, først som bispedømmeadministrator og senere som bispedømmebiskop.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]