Heinrich Clam-Martinic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heinrich Clam-Martinic

Heinrich Karl greve Clam-Martinic (født 1. januar 1863 i Wien, død 7. mars 1932 i Klam) var en østerriksk politiker.

Grevens far overtok etter sin brors død den førende posisjonen i det aristokratiske partiet i Bøhmen. Begge var bøhmiske nasjonalister. Heinrich hadde derimot ingenting til felles med sin far og onkel hva gjaldt patriotisk sinnelag. Han var tilhenger av det østerrikske monarkiet, og en venn og fortrolig av tronfølgeren Frans Ferdinand.

Fra 1894 var han medlem av det bøhmiske parlamentet og fra 1902 av riksrådets stenderforsamling.

Clam-Martinic ble i oktober 1916 utnevnt til landbruksminister. Etter keiser Frans Josef Is død utnevnte den nye keiseren Karl I ham i desember 1916 til østerriksk statsminister. Han var statsminister frem til juni 1917. Fra 10. juli 1917 frem til krigsslutt var han så militærguvernør i Montenegro, som etterfølger etter Viktor Weber Edler von Webenau.

Han arbeidet spesielt for å fremme det tyske språket i Bøhmen og Litauen. Gjennom å avstå Galizien ville han endre stemmeforholdene i riksrådet til fordel for den tyske befolkningen. Den russiske februarrevolusjonen ble likevel en strek i regningen for ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • O. Urban: Česká společnost 1848-1918, Praha 1982