Karl Stürgkh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Stürgkh

Karl Stürgkh (født 30. oktober 1859 i Graz, drept 21. oktober 1916 i Wien) var en østerriksk greve, embetsmann og politiker.

Stürgkh ble i 1881 forvaltningstjenestemann i sin fødeby og begynte så i 1886 i det østerrikske undervisningsministeriet, der han i 1894 avanserte til ministerialråd. I 1891 ble han innvalgt i det østerrikske riksråds deputertekammer, der han tilhørte de forfatningstro storgodseiernes gruppe.

Han fratrådte i 1895 fra sitt statsembete og riksrådsmandatet, da regjeringen tillot slovenisering av det tyske gymnaset i Cilli. Han ble i 1896 innvalgt i Steiermarks landdag og 1897 atter i riksrådets deputertekammer, der han nå ble leder for de forfatningstro storgodseiernes gruppe.

I februar 1909 ble Stürgkh undervisningsminister i Richard von Bienerth-Schmerlings ministerium, og beholdt denne post også i Paul Gautschs ministerium (januar-november 1911). Han dannet i november 1911 et nytt ministerium, som deretter ble omdannet et par ganger.

Stürgkh var som ministeriumssjef heller svak og mislyktes såvel i sitt forsøk på språkpolitisk oppgjør i Böhmen våren 1914 som også i sine anstrengelser på å opprettholde en arbeidsvillig majoritet i det av nasjonalitetsstrider splittede deputertekammeret.

Under første verdenskrig ble hand innflytelse stadig svekket i forhold til Ungarns energiske konsiliepresident István Tisza. Stürgkhs strenge opptreden mot de slaviske nasjonalitetsbestrebelser og regjeringens mange inngrep i ytringsfriheten gav ham mange politiske fiender. En av dem, den radikale sosialdemokratiske forfatteren Friedrich Adler, skjøt ihjel ham på restauranten i Hotel Meissl & Schadn i Wien, nærmest som reaksjon på regjeringens forbud mot avholdelse av en radikal venstrekongress.