Hans-Ulrich Rudel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans-Ulrich Rudel etter han ble tatt som fange i 1945, i bakgrunnen Adolf Galland

Oberst Hans-Ulrich Rudel (født 2. juli 1916, død 18. desember 1982) var et høyt dekorert tysk flyveress under andre verdenskrig.

Rudel ble født i tysk Schlesien. Etter en kort utdannelse vervet han seg til det tyske flyvåpenet i 1936 som befalsskoleelev. Han fikk opplæring som rekognoseringsflyver, mest på grunn av hans dårlige utdannelse.

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, tjenestegjorte han først i felttoget i Polen, der han fløy rekognoseringsoppdrag. Han fikk jernkorset av andre klasse 11. oktober 1939.

I mai 1940 ble han sendt til opplæring på stupbombeflyet Stuka. Etter at han ble ferdig med denne utdannelsen, tjenestegjorde han i kampanjene i Frankrike og Kreta, dog i en ikke-stridende stilling.

Rudel fløy sitt første kampoppdrag 23. juni 1941 under starten av Operasjon Barbarossa. Han fikk jernkorset av første klasse 18. juli 1941 for sine gode pilotegenskaper.

Rudel fløy i alt 2 530 tokt. De fleste i Ju 87 stupbomber og angrepsfly, men fløy også 430 tokt i jagerfly av typen Fw 190. Rudel er kreditert treffet som satte det sovjetiske slagskipet «Marat» ut av spill 23. september 1941. Han gjorde også krav på å ha ødelagt 519 sovjetiske stridsvogner, over 1 000 andre kjøretøyer og 9 luftseire. Rudel ble også selv skutt ned flere ganger, men greide hver gang å komme seg tilbake til sine egne linjer.

Jernkorsets ridderkors med gull eikeløv, sverd og briljanter tildelt Hans-Ulrich Rudel i 1944

Han ble den høyest dekorerte stridende tyske offiser under andre verdenskrig, og er den eneste mottager i historien av Jernkorsets ridderkors med gullekeløv, sverd og briljanter.

Etter krigen reiste Rudel først til Italia og deretter Argentina, hvor han ble en nær venn av den argentinske diktatoren Juan Peron og hjalp til å bygge opp Argentinas flyvåpen. Han var sentral i emigrantmiljøet bestående av tyske offiserer og tidligere statsfunksjonærer. Etter at han reiste hjem til Tyskland engasjerte han seg i det høyreorienterte nasjonalistpartiet Deutsche Reichspartei (DRP).

Hele sitt liv var Rudel en ivrig sportsmann. Også etter krigen deltok han, tross krigsskader, i konkurranser i skisport, tennis og svømming. Som første menneske besteg han verdens høyeste vulkan, den 6 902 meter høye Llullay-Yacu i Argentina. Ved bisettelsen i middelfrankiske Gunzenhausen viste Luftwaffe ham den siste ære ved å fly over graven, noe som utløste en skandale.