Haglebuslaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Haglebuslaget var en trefning 26. april 1945 mellom norske milorgstyrker fra basen Elg og tyske politisoldater av tysk og norsk herkomst. Trefningen fant sted ved Haglebuvannet i Eggedal.

Lokale hjemmestyrker deltok i et befalskurs ved Haglebu da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. I starten av Haglebuvannet deler den tyske styrken seg slik at de kan gå opp på begge sider av vannet. På vestsiden, ved Grantangen, ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene. Etterhvert ble de også møtt av ild på østsiden av vannet. Trefningen varte i fire timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem. Dagen etter brente tyskerne ned hytter i området, men sparte Eggedalsbygda.

I etterkant ble det rapportert om syv falne Milorg-jegere, seks under selve ildstriden, og en underveis til sykehus. To ble meldt såret. Norsk side rapporterte også om opp til 29 falne tyske soldater og "like mange sårede". De mente at trefningen beviste at hjemmestyrkene på dette tidspunktet hadde en betydelig slagkraft, og at de kunne organisere og gjennomføre store aksjoner.

Omdiskuterte tapstall[rediger | rediger kilde]

I Bygdehistorie for Nore og Uvdal og til 50-årsjubileet for trefningen la lokalhistoriker Kåre Olav Solhjell fra Gol fram dokumentasjon på at det bare var 7 falne og 7 sårede på tysk side. I en reportasje i ukebladet Vi Menn i juni 2008 ble antallet bekreftet av en gjenlevende norsk politisoldat som deltok. I reportasjen bekrefter også sønnen til mannen som hentet de døde tyske soldatene ned fra fjellet, at syv falne tyskuniformerte soldater var riktig antall.

Lokalhistoriker Kåre Olav Solhjell mener hjemmestyrkene hadde ordre om å unngå unødige konfrontasjoner mot tyske styrker, fordi det akkurat da pågikk forhandlinger mellom Wehrmacht og de allierte om tysk kapitulasjon i Norge. Solhjell mener hjemmestyrkene derfor handlet mot ordre ved Haglebu.

I boken "De som falt" forteller en gjenlevende Milorg-soldat at det var troppsjefen, løytnant Peter Fredrik Holst som var oppsatt på at de skulle kjempe mot den tyske styrken. En annen hevder de ikke hadde noe valg, valgte de å trekke seg ut, ville de miste store våpenlagre.

Helt fram til de senere år har det blitt dekket over at hjemmestyrkene begikk en krigsforbrytelse ved å henrette en krigsfange i uniform. Den norske Waffen SS-soldaten Tom Henry Zakariassen (21) fra Grimstad ble skutt etter at han hadde overgitt seg eller blitt tatt til fange. Zakariassen skal ha blitt henrettet av løytnant Peter Fredrik Holst. Holst ble aldri tiltalt eller dømt for den angivelige krigsforbrytelsen.

Falne, norsk side[rediger | rediger kilde]

  • Bjarne Edvard Klemmetsen (37), Drammen
  • Knut Dorenfeldt Aubert (24), Skoger
  • Kåre Ole Emanuel Berntsen (26), Konnerud
  • Knut Flaaum (31), Mjøndalen
  • Harald Holth (31), Mjøndalen
  • Johnny Robert Thorvaldsen (26), Svelvik
  • Øyvind Normann Jørgensen (30), Drammen
  • To såret

Falne, tysk side[rediger | rediger kilde]

  • Anders Juel Bang (20), Kongsberg
  • Halvor Hole Moxnes (25), Trondheim
  • Josef Horner (25), Salzburg, Østerrike
  • Rudolf Kastner (28), Tyskland
  • Franz Büchsel (25), Kamnitz, Tyskland
  • Erich Grunert (24), Dresden, Tyskland
  • Tom Henry Zakariassen (21), Grimstad (feilaktig blitt kalt Gunnar), likvidert
  • Syv såret

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Solhjell, Kåre Olav; Bygdehistorie for Nore og Uvdal, 1994.
  • Brugrand, Odd Helge; Sannheten om slaget ved Haglebu, Vi Menn, juni 2008.
  • Veum, Eirik/Brenden, Geir; De som falt, 2009.