Hôtel de Crillon
| Hôtel de Crillon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Frankrike | ||
| Grunnlagt | 1758 | ||
| Oppkalt etter | Huset Crillon | ||
| Nettside | www | ||
 Hôtel de Crillon 48°52′02″N 2°19′16″Ø | |||
Hôtel de Crillon er et tidligere hôtel particulier ved Place de la Concorde i Paris (8. arrondissement). Det er i dag et luksushotell.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Bygningen ble reist i 1758 etter at kong Ludvig XV gav arkitekten Ange-Jacques Gabriel oppdraget med å bygge to palasser ved det som skulle bli Place de la Concorde.[2] De to identiske bygningene, adskilt av rue Royale, ble opprinnelig ment å være regjeringsbygninger. Den østlige bygningen ble og er fortsatt hovedkvarteret for den franske marine (Hôtel de la Marine). Den nordlige bygningen - som skulle bli Hôtel de Crillon - ble først bebodd av Louis Marie Augustin, hertugen av Aurmont. Bygningen ble utvidet av sin neste eier, arkitekten Louis-François Trouard, som lot bygge Salon de Aigles i 1775.[2]
Den 6. februar 1778 var bygningen åsted for undertegnelsen av de første traktater mellom Frankrike og de nylig opprettede Amerikas forente stater. Amerikanerne Benjamin Franklin, Silas Deane og Arthur Lee møtte den franske diplomat Conrad Alexandre Gérard de Rayneval for å inngå den fransk-amerikanske traktaten der franskmennene anerkjente den amerikanske uavhengighetserklæring, og dessuten en handelsavtale.[2]
I 1788 kjøpte hertugen av Crillon, François Félix Dorothée Des Balbes de Berton de Crillon, bygningen, og bosatte seg der. Men den ble konfiskert kort tid etter av regjeringen etablert under den franske revolusjon i 1791. To år etter ble Ludvig XVI henrettet ved giljotinering på Place de la Concorde direkte foran bygningen i 1793.[3]
Senere ble bygningen returnert til sin eier, og hans etterkommere bodde der i over hundre år. I 1907 kjøpte Société du Louvre eiendommen og bygget den om til et hotell. Ombygningen tok to år, under ledelse av arkitekten Gabriel-Hippolyte Destailleur. To nabobygninger på rue Boissy d'Anglas ble kjøpt til for å utvide eiendommen. Det nye Hôtel de Crillon ble åpnet 12. mars 1909.[2]
Hotellet huset medlemmer av den amerikanske delegasjon til fredskonferansen i Paris etter første verdenskrig, blant annet president Wilsons fremste rådgiver Edward House.[4]
Under annen verdenskrig ble hotellet beslaglagt i 1940 og brukt som hovedkvarter for de tyske styrker i Frankrike.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Klaus Bußmann: Paris und die Ile de France. DuMont Kunst-Reiseführer, 5. Auflage. DuMont, Köln 1985, ISBN 3-7701-1067-6, S. 244.
- Julia Droste-Hennings, Thorsten Droste: Paris. Eine Stadt und ihr Mythos. DuMont-Reiseverlag, Köln 2003, ISBN 3-7701-6090-8, S. 301.
- Jacques Hillairet: Dictionnaire historique des rues de Paris. Editions de Minuit, Paris 1963, ISBN 2-7073-0092-6, S. 376.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jade Conroy: Hotel Trends for 2016. telegraph.co.uk, 5. Januar 2016, abgerufen am 20. Januar 2016
- ^ a b c d «Hôtel de Crillon Paris - Le Site Officiel - Official Website». Crillon.com.
- ^ «Saudi royal buys landmark Hôtel de Crillon in Paris». BBC. 23. desember 2010.
- ^ Margaret MacMillan: Peacemakers: The Paris Peace Conference of 1919 and Its Attempt to End War. London: John Murray Publishers, 2001, s. 32-33.