Grace Lee Whitney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grace Lee Whitney
Grace Lee Whitney
Grace Lee Whitney signerer autografer på en Star Trek konvensjon (ca. 1980)
Født Mary Ann Chase
1. april 1930 (84 år)
USA Ann Arbor, Michigan, USA
Ektefelle Jack Dale (?–?)
Aktive år 1947–1998
Kjente roller Janice Rand Star Trek
IMDb IMDb

Grace Lee Whitney (født Mary Ann Chase 1. april 1930) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hun er aller mest kjent for rollen sin som Janice Rand i science-fiction serien Star Trek: The Original Series, samt flere påfølgende filmer.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Grace Lee Whitney, ble født som Mary Ann Chase i Ann Arbor i Michigan. Hun ble senere adoptert av Whitney-familien som ga henne navnet Grace Elaine Whitney. Etter at hun flyttet hjemmefra, tok hun navnet Lee Whitney, og tilslutt, ble hun kjent som Grace Lee Whitney. Whitney startet sin underholdningskarriere som sangerinne på WJR radio i Detroit, bare 14 år gammel. Senere i tenårene, flyttet hun til Chicago og begynte å synge på nattklubber for artister som Billie Holiday og Buddy Rich, og hun turnerte sammen med Spike Jones og Fred Waring Bands.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Whitney debuterte på Broadway i musikalen Top Banana med Phil Silvers og Kaye Ballard der hun spilte rollen som frøken Holland. Etter suksessen med denne, reiste hun til Hollywood der hun spilte samme rolle i filmen med samme navn i 1954. Mens hun var i Los Angeles, fikk Whitney rollen som Lucy Brown i den nasjonale turneen av Tolvskillingsoperaen, og tok over rollen fra Bea Arthur, som hadde spilt rollen på Broadway.

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Whitney fikk rollen som et medlem i det kvinnelige bandet i Billy Wilders klassiske komedie Noen har det hett (1959). Hun spilte i flere scener med Jack Lemmon, Tony Curtis, og Marilyn Monroe. I sin selvbiografi, The Longest Trek: My Tour of the Galaxy, sier hun at som en av jentene i bandet som hadde replikker, hadde Wilder plukket henne til rollen spesifikt til rollen som Rosella.

Hun hadde også roller i filmer som A Public Affair, Billy Wilders film Irma la Douce med Shirley MacLaine og Jack Lemmon. Hun spilte også i The Man from Galveston samme år.

Whitney har gjort mere enn hundre fjernsynsopptredener siden sin debut i Cowboy G-Men in 1953. Hun hadde gjesteroller i flere western-serier som bl.a Kruttrøyk, Bat Masterson, The Rifleman, Wagon Train og Zane Grey Theatre. Hun har også hatt roller i serier som Bewitched og Batman. Hun har videre bl.a hatt roller i Mannix, Death Valley Days, The Big Valley, og The Virginian. Rollene på 1970-tallet var færre, men inkluderer The Bold Ones, Cannon og Par i hjerter. I 1983 hadde hun en mindre rolle i tv-filmen The Kid with the 200 IQ sammen med Gary Coleman og i 1998 spilte hun i en episode av Diagnose: Mord sammen med Walter Koenig, Majel Barrett Roddenberry og Wil Wheaton.

Star Trek[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Star Trek: The Original Series

Whitneys desidert mest kjente rolle er som Janice Rand, assistenten til James T. Kirk i Star Trek: The Original Series, som gikk fra 1966 til 1969. Whitney var med i 8 av de 13 første episodene, før hun ble løst fra kontrakten sin. Hun fortalte senere, at mens hun var under kontrakt, ble hun seksuellt overfallt av en av lederene tilknyttet serien, og senere i et intervju, sa hun at Leonard Nimoy hadde vært hennes beste kilde til støtte i den tiden. Hun kommer med detaljer i boken The Longest Trek, men nekter å navngi personen bak overgrepet. Hun fikk ikke noen grunn for å ha blitt sagt opp fra serien.

Whitney gjentok imidlertid rollen som Janice Rand i fire påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, Star Trek: The Motion Picture, Star Trek III: The Search for Spock,Star Trek IV: The Voyage Home og Star Trek VI: The Undiscovered Country. Ti år senere, for å feire 30 års jubileumet til Star Trek, returnerte hun og spilte i en episode av Star Trek: Voyager i 1996, sammen med George Takei.

Sangerinne[rediger | rediger kilde]

1960- og 1970-tallet sang Whitney med en rekke orkester og band, inklusive the Keith Williams Orchestra. Senere konsentrerte hun seg om å synge jazz/pop, mens hun var hovedsanger i sitt eget band, Star.

På 1970-tallet, med sin daværende mann, Jack Dale, skrev hun en rekke Star Trek-relaterte sanger. En singelplate ble sluppet i 1976 med sangene «Disco Trekkin’» og «Star Child». Hun spilte også inn andre sanger, som «Charlie X», «Miri», «Enemy Within», og «USS Enterprise». Mange av disse sangene ble sluppet på 1990-tallet på kasettformat: Light at the End of the Tunnel i 1996 og Yeoman Rand Sings! i 1999.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Whitneys selvbiografi har tittelen The Longest Trek: My Tour of the Galaxy og ble sluppet i 1998 (ISBN 1-884956-05-X). Bøken forteller om da hun fikk jobben i og sparken fra Star Trek og hennes kamp og eventuelle seier over alkoholismen og narkotikamisbruk, spesielt marihuana.

Et større intervju med Whitney skal publiseres i boken Talkin' Trek and Other Stories av Anthony Wynn, fra selskapet BearManor Media i 2008, som også inneholder intervjuer med George Takei, Armin Shimerman og James Doohan.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Whitney giftet seg med Jack Dale, og de fikk sønnen Scott Whitney sammen, som også er en skuespiller.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]