Narkomani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sammenlikning av skade- og avhengighetspotensialet ved ulike lovlige og ulovlige rusmidler. Fra det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet.[1]

Narkomani (fra gresk νάϱκωσις (narkos), forlammelse og μανία (mani), raseri, vanvidd) er medisinsk og sosiologisk betegnelse for sykelig trang til å bruke et eller flere narkotiske stoffer. Begrepet «narkotika» benyttes i denne sammenheng feilaktig om alle stoffer som er oppført på FNs eller det norske helsevesenets narkotikalister, da stoffer som virker narkotisk (dempende, søvndyssende) er en liten del av listen. Foruten de egentlige narkotika som opioider, barbiturater m. fl. omfatter kategorien derfor også stimulanter, hallusinogener og andre psykoaktive substanser som ikke kan betegnes som narkotiske stoffer.

I populær språkbruk brukes narkomani ofte om en enhver anvendelse av andre rusgivende stoffer enn alkohol. I medisinsk forstand brukes begrepet om sykelig trang til inntak av rusmidler. Skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler defineres i offisielle diagnosesystemer som ICD-10 som en psykisk lidelse. De fleste mennesker som er rusavhengige eller narkomane, sliter samtidig med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, ADHD eller PTSD.

Det finnes ingen objektive kriterier som skiller narkomani fra alkoholisme. Den tidligere oppfatningen at narkomani omfatter uimotståelig fysisk avhengighet er nå forlatt. Man regner med ulike former for tilvenning, hvorav bare noen omfatter direkte fysiske symptomer. Spesielt etter langvarig bruk av opioider som heroin, kan opphør i bruken gi sterke fysiske symptomer som oppkast og kramper, og i ekstreme tilfeller medføre dødsfall. Opphør i bruken av cannabisstoffer som hasj og marihuana vil derimot, selv etter langvarig bruk, sjelden gi sterkere symptomer enn søvnproblemer og svettetokter. En medisinsk sammenligning av avhengighetpotensiale og muligheten for fysiske skadevirkninger ved bruk av ulike rusmidler er vist i illustrasjonen til høyre.

Bruken av ordet narkoman er som oftest feilaktig da de fleste rusmisbrukere ikke benytter narkotiske stoffer, mengden substanser oppførst på narkotikalisten er et forsøk på å drive flere ulovlige substanser under den stigmatiserte merkelappen narkoman.

Bruk, omsetning eller oppbevaring av en lang rekke rusmidler er i de fleste land forbudt, og den som bruker slike stoffer, risikerer å bli straffeforfulgt av myndighetene. Dersom brukeren må skaffe seg stoffene på svartebørsen, kan dessuten de økonomiske konsekvensene ved regelmessig bruk bli betydelige.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C (2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse». Lancet, 369 (9566), s. 1047–53. doi:10.1016/S0140-6736(07)60464-4. PMID 17382831.