Oreslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Oreslekta»)
«Or» omdirigeres hit; se også OR for andre betydninger.
Oreslekten
Nomenklatur
Alnus
Mill., 1754
Populærnavn
oreslekten
Hører til
bjørkefamilien,
Fagales,
blomsterplanter
Økologi
Antall arter: ca. 35
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Europa, Asia og Amerika
Inndelt i

Or, også kalt older, er en slekt av trær i bjørkefamilien.[1][2]

I Norge finnes to arter: gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa). Gråor har lysegrå og relativt jevn bark. Den kan bli opptil 23 m høy. Or finnes over hele landet og vokser gjerne på fuktig grunn, men krever ikke det. Den trives også på skrinn og steinet grunn. Den er lyskrevende og hurtigvoksende.

Svartor har mørk furet bark. Den kan bli opptil 22 m høy, og vokser på næringsrik og fuktig grunn på Østlandet opp til Rendal, og langs kysten opp til Nord-Trøndelag.

I røttene til begge oreartene vokser noen knoller som inneholder aktinobakterien Frankia alni som tar opp nitrogen direkte fra lufta. Denne bakterien lever i en symbiose (samliv til gjensidig nytte) med oretreet som på denne måten får dekket sitt nitrogenbehov. Andre lauvtrær trekker ut nitrogenet fra bladene om høsten før de felles. Ora derimot, har råd til å la nitrogenet følge bladene når de felles. Dette vises på høsten ved at bladene på marka i en oreskog er grønne. Det nitrogenrike oreløvet tilfører jorda viktige næringsstoffer, og derfor er plantelivet rikt der det vokser or.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Or er et materiale brukt i produksjon av møbler og lignende. Det er også, på grunn av sine gode egenskaper, et mye brukt materiale i produksjon av elektriske gitarer, og amerikanske Fender har blant annet laget gitarkropper av or siden 1950-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stenberg (red), Moen (norsk red), Gyldendals Store Nordiske Flora, 2003, (2007), side 85.
  2. ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 207–212. ISBN 82-10-01282-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Svartor i Ås