Gottfried Heinrich Pappenheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pappenheim
Wallensteins brev

Gottfried Heinrich Graf zu Pappenheim (født 30. mai 1594 i byen Pappenheim, død 7. november 1632 i Leipzig) var en tysk militær og greve. Fra 1628 var han riksgreve.

Pappenheim kom fra en gammel uradelslekt og militærslekt. Han studerte blant annet ved Universitetet i Altdorf og i Tübingen, før han var på en langvarig studiereise i sør- og vest-Europa. hans opphold i disse landene medførte at han i 1614 konverterte den katolske tro.

Da tredveårskrigen brøt ut i 1618 gikk han inn i tjeneste for Maximilian I av Bayern og deltok blant annet som oberstløytnant under Johann Tserclaes Tilly i Slaget ved Hvitefjell ved Praha 8. november 1620, hvor han viste stort mot og ble så skadet at han ble først etterlatt blant de døde. I 1622 ble han utnevnt til oberst og kommandant over et regiment med kyrassérer. Han tjenestegjorde med dette for Filip IV av Spania i Lombardia og Graubünden. Han gjorde seg bemerket med sitt lange og heroiske forsvar av Riva del Garda ved Gardasjøen.

I 1626 ble han kalt tilbake til Tyskland av Maximilian I av Bayern for å slå ned bondeopprøret i Oberösterreich, noe han effektivt gjorde i siste halvdel av november 1626. Han tjenestegjorde deretter igjen under Tilly i kampene mot Christian IV av Danmark og Norge i Niedersachsen der han inntok Wolfenbüttel.

Etter noen års uvirksomhet i Wolfenbüttel, fikk han i 1629 oppdrag fra Albrecht von Wallenstein om å tvinge Magdeburg til å underkaste seg ham, men mislyktes i dette. Etter at Gustav II Adolf gikk inn i krigen ble Pappenheim sendt mot Frans Albrekt av Sachsen-Lauenburg, tok denne til fange i Ratzeburg og vendte seg mot Magdeburg, som han beleiret vinteren 1630/31. Da Tilly til slutt kom til bistand, var det Pappenheims styrker som var sentrale i stormingen av byen.

I slaget ved Breitenfeld 17. september 1631, hadde Pappenheim befalet over den venstre flanken, men gjorde altfor dristige utfall med sitt kavaleri, og bidro slik til nederlaget.[1] Pappenheim opererte deretter i Gustav II Adolfs rygg i Niedersachsen og Westfalen og hadde betydelige framganger.

Rundt årsskiftet 1631/32 tilbød han sine tjenester til den spanske infante og regent over De spanske Nederlandene i Brussel, hvilket ble tatt godt imot, og gjennomførte en heltemodig, men resultatløs stormingsforsøk av Maastricht. Da han ikke fikk noe bistand av de spanske styrkene i landet, vendte han bitter tilbake til Tyskland. Han opptrådte stadig mer egenmektig og hadde vanskelig med å samarbeide med Albrecht von Wallenstein, men han inntok likevel på Wallensteins ordrer Halle i oktober 1632, og ble deretter sendt i ilfart til Lützen og til slaget ved byen hvor han ble dødelig såret av en kanonkule, og måtte tas ut av striden. Han døde dagen etter i Pleissenburg ved Leipzig.[1]

I en av hans lommer ble brevet hvor Wallenstein beordrer ham til å komme til slaget, funnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1937

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]