Glottal plosiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En glottal plosiv, også kalt en glottal lukkelyd, er en konsonant som uttales ved at stemmebåndene presses sammen slik at ingen luft kan passere. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetetet som representerer denne lyden er [ʔ]

En glottal plosiv kan opptre både i begynnelsen av et ord, mellom to vokaler i et ord eller på slutten av ordet. I noen språk, som for eksempel arabisk, hebraisk og noen polynesiske språk er en glottal plosiv et fonem, det vil si at det er en betydningsskillende enhet. I noen av disse språkene er også konsonantene representert med en egen bokstav (som ת i hebraisk og ء (hamza) i arabisk). På cockney blir ofte -tt- erstattet av en glottal plosiv, f.eks. i ordet bottle - [boʔl]. Dette ansees ikke for å være god engelsk uttale, men den er del av såkalt Estuary English («elveengelsk» - en referanse til Themsen), som holder på å spre seg og trekk av den kan merkes i mennesker som er høyt på den sosiale rangstigen (og som derfor burde «vite bedre»), som prinsesse Diana og Tony Blair.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Independent (10. september 1998). «Estuary English engulfs a nation». Besøkt 16. oktober 2008.