Gleichschaltung
Gleichschaltung, tysk for «likeretting», «ensretting» eller «koordinering», var de de tyske nazistenes betegnelse for ideen om totalitær kontroll over alle sider ved det tyske samfunnet og for prosessen med å gjennomføre dette.[1]
En av målsetningene med den gjennomgripende likerettingspolitikken var å påtvinge folk en ideologisk doktrine og tenkemåte og styre så mange sider av hverdagslivet som mulig .
Selv om Weimarrepublikkens forfatning av 1919 offisielt aldri ble forkastet, innebar innføringen av Gleichschaltung i mars og april 1933 at diktaturet i praksis kunne foreta politiske beslutninger i strid med den tyske grunnloven: 31. mars trådde den første gleichschaltungslov i kraft, som oppløste delstatenes parlamenter (med unntak av Preussen), og 7. april trådde den andre gleichschaltungslov i kraft, som utnevnte en Reichsstatthalter i alle delstatene (igjen med unntak av Preussen).[2] Weimarforfatningen ble på denne måten tilsidesatt, og året 1933 representerte derfor slutten på Weimarrepublikken og begynnelsen på nasjonalsosialistenes tredje rike.
Få uker etter maktovertakelsen mistet de tyske delstatene sin selvstendighet som del av ensrettingen. Tyskland gikk fra å være en føderasjon til en enhetsstat, i formen av et diktatur.[3]
Annet[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen Gleichschaltung er opprinnelig et fagord for likeretting i elektroteknikken, det vil si transformering av vekselstrøm til likestrøm.[1] Seinere har den overførte betydningen også blitt brukt om «en sjelløs tilpasning til et fast mønster».[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c (no) «Gleichschaltung» i Store norske leksikon
- ^ «Social Controls - Why the Nazis were able to stay in power - Higher History Revision». BBC Bitesize (engelsk). Besøkt 8. april 2020.
- ^ Arnulf Scriba. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime». www.dhm.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 16. august 2018.