Girolamo Fracastoro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Girolamo Fracastoro
FødtGirolamo Fracastoro
ca. 1478[1]Rediger på Wikidata
Verona
Død6. aug. 1553[2]Rediger på Wikidata
Affi
BeskjeftigelseMedisinsk forfatter, lyriker, epidemiolog, matematiker, geograf, astronom, foreleser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bologna
Universitetet i Padova
NasjonalitetRepublikken Venezia
Girolamo Fracastoro på Commons
Titians maleri av Girolamo Fracastoro, 1528
Fracastoros verker, 1555-utgaven
En utgave av Fracastoros verker fra 1718
Girolamo Fracastoro.

Girolamo Fracastoro (født omkring 1483 i Verona i Republikken Venezia, død 8. august 1553 i Affi nær Verona) var en italiensk lege, dikter, astronom og geograf. I sin forskning og filosofi var han tilhenger av atomismen. Noe av hans forskning var viktig i feltet som senere skulle bli kalt epidemiologi.[trenger referanse] Fracastoro er ellers godt kjent for sitt undervisningsdikt Syphilis sive morbus gallicus (1530). Hans ordvalg gjorde at den kjente kjønnssykdommen ikke lenger ved sitt navn er knyttet til Frankrike, men til en skikkelse i gresk mytologi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fracastoro hadde sin barndom i Affi, et stykke utenfor Verona. Han studerte juss i Bologna før han begynte ved universitetet i Padova. Der møtte han astronomen Kopernikus[3]. I Padova studerte han matematikk, filosofi og medisin, og etter sine avsluttende eksamener i 1502 ble han som 19-åring utnevnt til professor ved universitetet.[trenger referanse]

Han bodde og praktiserte i hjembyen.

På grunn av sin faglige eminens som medisiner ble han valgt til å bistå som lege for Tridentinerkonsilet, det store katolske læremøte som ble avholdt i Trento (Trieste) ikke langt unna, og som av helsegrunner forflyttet seg for en kortere tid til Bologna under et større sykdomsutbrudd.[trenger referanse]

Medisin[rediger | rediger kilde]

Sykdomsnavnet syfilis er hentet fra Fracastoros episke dikt fra 1530 i tre bøker, Syphilis sive morbus gallicus («Syfilis eller Den franske sykdom»), om en gjetergutt ved navn Syphilus som fornærmet den greske guden Apollo[4] og ble straffet av Apollo med en fryktelig sykdom. Diktet foreslår bruk av kvikksølv og «guaiaco» som kur.

I 1546 foreslo han at epidemiske sykdommer forårsakes av små partikler eller «sporer» som kan overføre infeksjon ved direkte kontakt, indirekte kontakt eller til og med uten kontakt over lange avstander.[5] Den tredelingen han beskrev var sammenfatningsvis slik:

  • direkte: der personer smittet med seminaria contigionis kommer i direkte kontakt med friske mennesker;
  • indirekte: hvor seminaria contigionis med luften og forskjellige gjenstander som hjelper kommer i kontakt med individene, slik tilfellet er med tuberkulose,
  • over avstand: hvor seminaria contigionis ville bli tiltrukket av humører hos enkeltindivider. Med humører kunne vi i moderne språkdrakt forstå genetiske predisposisjoner, idet Fracastoro han hadde lagt merke til at noen mennesker i samme familie led av den samme sykdom over flere generasjoner og i samme alder.

I hans forfatterskap kan «sporer» av sykdommer også referere til kjemikalier i stedet for levende enheter.[trenger referanse]

Det ser ut til at han først benyttet det latinske ord fomes, som han lot bety smittestoff, i sitt essay om smitte De Contagione et Contagiosis Morbis, utgitt i 1546: [6] «Jeg kaller fomitter slike ting som er fra klær, sengetøy og så videre, som selv om de ikke er korrupte, likevel kan fostre de essensielle frøene til smitte og dermed forårsake infeksjon»[7]. Hans teori forble innflytelsesrik i nesten tre århundrer, før den ble avløst av en fullt utviklet bakterieteori.

I 1546 ga hans bok De contagione også den første beskrivelse av tyfus.

I 1546 beskrev Fracastoro en epidemi i kveg som rammet bøndenes levebrød nær Verona. Denne skildringen var åpenbart det som senere er blitt kalt virussykdommen munn-og-klov-syke, en sykdom som forekom allerede i oldtiden.[8]

Astronomi[rediger | rediger kilde]

Fracastoro var også interessert i astronomi og forfattet i 1535 og 1538 verker om såkalt homosentrisitet – Homocentricorum Sive De Stellis Liber (Homosentrisititet eller stjerneboken), der han utviklet et stort system med 77 eller 79 homosentriske sfærer[9] (ut fra en teori først fremlagt av Eudoxus av Cnidus med vesentlig færre sfærer). Denne modellen er ikke like revolusjonerende som Nikolas Kopernikus’ (1474–1543), som senere ble utformet i verket De revolutionibus orbium coelestium (1543) og som la grunnlaget for heliosentrismen[10].

I 1538 gav han en teoretisk beskrivelse av et tenkt astronomisk observasjonsinstrument. Det ble ikke til under hans egen levetid, men flere tiår senere, teleskopet.

Han observerte dessuten, og uavhengig av den tyske astronom Petrus Apianus (1495–1552), at alle kometenes haler er orientert mot solen, og dermed fremhever effekten av solvindene[11].

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Fracastoro forfattet tre filosofiske dialoger: Naugerius sive de Poetica (som ble kjent posthumt i 1555), Turrius sive de Intellectione, og den ufullendte Fracastorius sive de Anima.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Fracastoro skrev foruten undervisningsdiktet Syphilis sive morbus gallicus også en bibelsk epikk i to bøker: Joseph, og en samling av forskjellige dikt, Carmina.

Død[rediger | rediger kilde]

Han døde den 8. august 1553 i Affi, nær Gardasjøen.

Fracastoros Opera omnia ble utgitt i 1555 i Venezia.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Syphilis, sive Morbi Gallici (1530)
  • Di Vino Temperatura (1534)
  • Homocentricorum sive de Stellis, de Causis Criticorum Dierum Libellus (1535)
  • Homocentrica (1538)
  • Naugerius sive de Poetica Dialogus (c. 1540)
  • De Contagione et Contagiosis Morbis (1546)
  • Syphilis sive de morbo gallico (1539, læredikt)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Girolamo-Fracastoro[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Girolamo Fracastoro», Encyclopædia Britannica, 2008
  4. ^ «Syphilis | Description, Cause, Symptoms, & Treatment». 
  5. ^ Girolamo Fracastoro Arkivert 11. desember 2006 hos Wayback Machine. Arkivert 2006-12-11 hos Wayback MachineThe Columbia Encyclopedia, Sixth Edition. 2001–2005.
  6. ^ Nutton, Vivian. «The Reception of Fracastoro's Theory of Contagion: The Seed That Fell among Thorns?». Osiris. University of Chicago Press. JSTOR 301787. PMID 11612689. doi:10.1086/368701. 
  7. ^ Fracastoro, Girolamo (1546). On Contagion, Contagious Diseases and Their Cure.
  8. ^ Mahy BWJ. (2005) Introduction and History of Foot-and-Mouth Disease Virus. I: Mahy B.W. (eds) Foot-and-Mouth Disease Virus. Current Topics in Microbiology and Immunology, vol 288. Springer, Berlin, Heidelberg. https://doi.org/10.1007/3-540-27109-0_1
  9. ^ James M. Lattis: Beween Copernicus and Galileo, University of Chicago Press, 1994, s 93-94; ISBN 0-226-46927-1.
  10. ^ John Galbraith Simmons: Doctors and Discoveries - Lives That Created Today's Medicine, Houghton Mifflin, 2002, 448 p. (ISBN 0-618-15276-8, « Girolamo Fracastoro - A Poem About Syphilis, A Theory Of Contagion », s. 127.
  11. ^ Andrew Pettegree: The Reformation World, London/New York, Routledge, 2000, 600 s., Broché (ISBN 0-415-16357-9), s. 531.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ettore Bonora: Il "Naugerius" del Fracastoro, Milano, Garzanti, Storia della Letteratura italiana, pag. 596–599, 1966
  • Dal Piaz Giorgio, 1922: L'Università di Padova e la Scuola Veneta nello sviluppo e nel progresso delle Scienze geologiche. Mem. R. Ist. Geologia Univ. Padova, v. 6, 1-42.
  • Dal Piaz Giorgio, 1961: Cenni sulla vita e le opere di carattere geologico di Antonio Vallisneri senior. I: Il metodo sperimentale in Biologia da Vallisneri ad oggi, Simposio nel III Centenario della nascita di Antonio Vallisneri, Univ. Studi Padova e Acc. Patavina Sci. Lett. Arti, 1962

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Girolamo_Fracastoro&oldid=23829322»