Giovanni da Udine
| Giovanni da Udine | |||
|---|---|---|---|
 Portrett i Giorgio Vasaris Vita | |||
| Født | 15. okt. 1487[1][2][3][4] Udine | ||
| Død | 1564[5][1][6][7] Roma[8] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, arkitekt, billedhugger, dekoratør, designer | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Pantheon | ||
Giovanni da Udine (født 15. oktober 1487 i Udine, død 1564 i Roma) var en aktiv italiensk maler og arkitekt i forskjellige italienske byer. Han var også omtalt som Giovanni Nanni, men hans egentlige navn var Giovanni Ricamatore eller de’ Ricamatori.[9] En maler også omtalt som Giovanni da Udine, og det er mulig det er samme person, ble forvist fra sin fødeby i 1472.[10]
Han ble ansett som spesialist allerede for sine samtidige på groteskornamentikk av fabelvesener og av teknikker som fresko og stukkatur. Han forlot Udine til fordel for Roma for Rafael. Som ansatt i Rafaels verkstedet som en av hans ledende assistenter bidro han blant annet på utførelsen av dekorasjonene i Villa Farnesina i Roma og stukkatur i Logge di Raffaello (Rafaels loggia), en dekorert korridor i Vatikanpalasset (1517–1519). Han arbeidet også med de tunge fruktkransene i loggia di psiche i Villa Farnesina. Han hjalp også til med byggingen av noen få monumentale fontener, som nå er ødelagt. Han er også kjent for sine tegninger av fugler og frukt.[11] I 1522 vendte han tilbake til hjembyen Udine; han tilbrakte det meste av resten av livet der, men han hadde ytterligere opphold i Roma og arbeidet også i Firenze og Venezia.[12]
Oppdagelse av stukkatur[rediger | rediger kilde]
En av hans velkjente oppdagelser er kunsten med stukkatur, som Giovanni var grunnla på nytt av etter antikken. Foranlediget av oppdagelsen av Domus Aurea, keiser Neros residens nær Colosseum: i det første året av 1500-tallet Rafael og elevene hans gikk ned Mons Coelius inn i tunneler som ble dannet for å utforske området. Med stearinlys og fakler utforsket de hulene og så på veggene som var malt små, tunge fargede figurer som ble kalt «grotesker» ettersom i mørket virket disse bildene som maling i gamle huler. Det var romersk stukkatur, en viktig teknikk som de antikkens romerne brukte for å reprodusere en marmoreffekt, ekte marmor var allerede for dyrt på den tiden selv for keiser.
På denne tiden ble den antikke romersk formel for skape hard gipsmørtel gjenoppdaget, antagelig av Giovanni selv. ved å benytte marmorstøv og flak fra travertinstein.[9] I 1520, etter Rafaels død, fortsatte Giovanni å arbeide med prosjekter som den gamle mester hadde hadde påbegynt noen år tidligere, og var bidragsyter i dekorasjonen av Villa Madama i Roma. Rafels arkitektur ble beriket med en overflate av klassisk utsmykking i liten skala, hovedsakelig dekorativ, og er beskrevet som «det eneste renessanseinteriør som helt og holdent reflekterer prakten til det keiserlige Roma».[9] Han fortsatte arbeidet fram til plyndringen av Roma i 1527 og vendte da han til Firenze, hvor han arbeidet med stukkaturene i i Medici-kapellet, men dette arbeidet ble aldri fullført. På omtrent samme tid arbeidet med stukkaturdekorasjonen [[Palazzo Grimani di Santa Maria Formosa |Palazzo Grimani]], rundt 1540 og med de farget glassvinduene i Biblioteca Medicea Laurenziana.[9]
I Udine jobbet han som arkitekt på Torre dell'Orologio (klokketårnet)[13][14] og Fontana di Piazza Nuova (Piazza Nuova-fontenen).[15] I Cividale del Friuli hjalp han til med byggingen av Santa Maria dei Battuti.[16]
Han reiste tilbake til Roma i 1560 for å jobbe i tredje etasje i Vatikanpalasset, og døde i denne byen i 1564.
Utvalg tegninger og kunst[rediger | rediger kilde]
-
![Ørnehoder[17]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/13/Giovanni_da_Udine_-_%C3%89tudes_t%C3%AAte_d%27aigle.jpg/267px-Giovanni_da_Udine_-_%C3%89tudes_t%C3%AAte_d%27aigle.jpg)
Ørnehoder[17] -
Flygende spurv -
Papegøye -
Papegøye og andre fugler -
Studier av nøtter -
Dekorasjon for Loggia til kardinal Bibbiena
![Ørnehoder[17]](/wiki/Fil:Giovanni_da_Udine_-_%C3%89tudes_t%C3%AAte_d%27aigle.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Giovanni Da Udine», Benezit-ID B00128658[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Giovanni da Udine», RKD kunstner-ID 31869[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22060[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23427[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118884840, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, «Giovanni da Udine», ULAN 500004700[Hentet fra Wikidata]
- ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX948849[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500004700, utgitt 1. desember 2017, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Campbell, Gordon (2006): The Grove Encyclopedia of Decorative Arts: Two-volume Set, Oxford University Press, ISBN 978-0397587735; s. 426
- ^ Crowe, Joseph Archer (1871): A History of Painting in North Italy: Venice. Padua, Vicenza, Verona, Ferrara, Milan, Friuli, Brescia, from the Fourteenth to the Sixteenth Century, bind 2, J. Murray, s. 175.
- ^ «Study Of A Rock Dove», Secret Garener
- ^ «Giovanni da Udine», Art UK
- ^ «Torre dell'Orologio (Udine)», Museionline.info
- ^ «Clock tower of Udine», Travelwriticus.com
- ^ «Terminato il restauro della fontana di Giovanni da Udine», Messaggero Veneto - Udine
- ^ «Santa Maria dei Battuti - Città di Cividale del Friuli», Comune di Cividale del Friuli
- ^ Blyant, akvarell og gouache, 19.5 × 22.8 cm. Musée des Beaux-Arts, Lille, Frankrikee
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Giovanni da Udine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Painters of reality: the legacy of Leonardo and Caravaggio in Lombardy, utstillingskatalog fra Metropolitan Museum of Art (tilgjengelig online som PDF), som inneholder materiale om Giovanni da Udine (se innholdsfortegnelse)