Giovanni I Participazio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Giovanni I Participazio (eller Particiaco) (død 837) var den tolvte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den tiende som er dokumentert. Han overtok som doge etter broren Giustiniano Participazios død i 829 og til han ble avsatt i 836.

Faren Agnello hadde utnevnt ham som med-doge mens broren Giustiniano var i Konstantinopel. Da Giustiniano kom tilbake ble Agnello avsatt og Giovanni, som var en del av den pro-frankiske fraksjonen, ble sendt i eksil tilo Zara. Giovanni ble kalt tilbake av broren i 829 og utnevnt til etterfølger. Han ble valgt til ny doge etter brorens død og vider4eførte brorens arbeid med å bygge den nye kirken som skulle romme levningene etter evangelisten Markus som var byens nye skytshelgen. Han regjeringsperiode var imidlertid preget av interne og eksterne problemer og krangler.

Det første store problemet som han ble møtt med, var tilbakekomsten av den tidligere dogen Obelerio degli Antenori etter at han hadde vært i eksil i Konstantinopel i 20 år og han krevde å få doge-verdigheten tilbake. Obelerio ble imidlertid drept og hans hode ble lagt til offentlig skue.

Et opprør i Venezia satte en av tribunene, Caroso, på tronen som doge i mindre enn seks måneder, mens Giovanni, som ble overrasket over at opprøret fikk støtte fra sentrale familiemedlemmer, søkte tilflukt hos Lothar I av Det tysk-romerske rike. Snart hadde hans støttespillere fjernet Caroso og blindet ham og sendt bud til Giovanni om å komme tilbake til Venezia. Hans diktatoriske styre provoserte imidlertid mange av aristokratene og de avsatte ham i et kupp i 836. Han ble deretter plassert i en kirke i Grado og døde året etter.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Norwich, John Julius: A History of Venice. Alfred A. Knopf: New York, 1982.


Forgjenger:
 Giustiniano Participazio 
Doge av Venezia
(829836)
Etterfølger:
 Pietro Tradonico