Grado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grado
Grado
Grado
Italy location map.svg
45°40′40″N 13°23′41″ØKoordinater: 45°40′40″N 13°23′41″Ø
Land Italia Italia
Region Flagget til Friuli-Venezia Giulia Friuli-Venezia Giulia
Provins Gorizia
Status Kommune
Innbyggernavn Gradesi
Areal 114 km²
Befolkning 8 691 (2001)
Bef.tetthet 76 innb./km²
Høyde 2 moh
Postnummer 34073
Telefonprefiks 0431

Grado (lokal veneziansk dialekt: Gravo, friulisk: Grau, slovensk: Gradež) er en by i det nord-østlige Italia i provinsen Gorizia i regionen Friuli-Venezia Giulia. Byen ligger på en halvøy i Adriaterhavet mellom Venezia og Trieste. Grado har et areal på 114 km² og en befolkning på 8 691.

Byen var opprinnelig en fiskerby, men er nå vesentlig et feriested.

Historie[rediger | rediger kilde]

I Romertiden var byen kjent som ad Aquae Gradatae og var den første havnen for båter som skulle reise opp over Natissa-elven (Natisone) på vei opp mot Aquileia.

På grunn av nærheten til Aquileia, flyktet mange hit i de siste årene av Vestromerriket, da dette var et mer beskyttet område for invasjooner fra øst. I 452 oppholdt biskopen av Aquileia, Nicetas seg her en kort periode, og på denne tiden ble den første katedralen i byen påbegynt. Grado var da hovedhavnen for patriarkatets flåte.

I 568, etter Langobardernes invasjon, ble patriarkatet i Aquileia flyttet hit av patriarken Paulinus. Senere ble det valgt to patriarker, hvor patriarken i Grado utøvet sin jurisdiksjon langs kysten og lagunen rundt Venezia, mens den i Aquileia, senere flyttet til Cividale del Friuli, hadde sin jurisdiksjon på fastlandet. En lang disputt mellom disse fulgte og i 993 erobret patriarken i Aquileia, Popo, Grado, men han var ikke i stand til å holde på denne. Saken ble løst i 1027 da paven erklærte at patriarken i Aquileia hadde overhøyhet over hele området.

I 1451 ble patriarkatet overført til Venezia av pave Nikolas V, og Gado ble etter hvert redusert til en landsby. Byen ble plyndret av engelskmenn i 1810 og av franskmennene i 1812. Etter Napoleonskrigene ble området en del av Østerrike-Ungarn og ble ikke en del av Italia før ved fredslutningen etter første verdenskrig.