Giovanni Battista Riccioli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giovanni Battista Riccioli

Giovanni Battista Riccioli (født 17. april 1598 i Ferrara, død 25. juni 1671 i Bologna) var en italiensk astronom, med særlig betydning som prioner innen selenografien.

Riccioli var jesuitt og virket som lærer i filosofi, teologi og astronomi. Han foretok flere eksperimenter sammen med sin medbror jesuitten Francesco Maria Grimaldi. Han er kjent for å ha arbeidet med kart over Månen, og gav flere av overflatetrekkene de navnene som brukes den dag i dag. En omfattende beskrivelse av Månen gav han i verket Almagestum Novum i 1651. En rekke av navnene som ble valgt for månekratre var ment som en implisitt anerkjennelse av det kopernikanske system. Både Kopernikus, Kepler, Galileo og Lansbergius fikk således store kratre oppkalt etter seg. Grimaldi og Riccioli oppkalte også to kratre etter seg selv i samme område, mens noen andre jesuittastronomer fikk krateroppkallinger i et annet område, nær krateret Tycho.

Han observerte også Saturn og dens ringer, og var en av de første europeere som anførte at Mizar var en dobbelstjerne. Han arbeidet videre på en metode for målingen av solens tverrsnitt, og var en ivrig forkjemper for den gregorianske kalender.

Riccioli var også den første som beregnet aksellerasjonraten til et fritt fallende legeme.

Hovedverk[rediger | rediger kilde]

  • Almagestum novum, astronomiam veterem novamque complectens, observationibus aliorum et propriis, novisque theorematibus, problematibus et tabulis promotam, 1651