Francesco Maria Grimaldi
| Francesco Maria Grimaldi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. apr. 1618[1][2][3] Bologna[4] | ||
| Død | 28. des. 1663[2][3] (45 år) Bologna[4] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, astronom, katolsk prest (1645–) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna[5] | ||
| Doktorgrads- veileder | Giovanni Battista Riccioli (1647) (utdannet ved: Universitetet i Bologna)[6] Giovanni Battista Riccioli[5] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Bologna | ||
| Fagfelt | Fysiker, astronomi | ||
| Doktorgrads- studenter | Giovanni Domenico Cassini[7] | ||
Francesco Maria Grimaldi (født 2. april 1618 i Bologna i Kirkestaten, død 28. desember 1663 samme sted) var en italiensk jesuitt, matematiker og fysiker. Han beskrev blant annet lysets bøyning. Han er kjent for sitt samarbeid med Giovanni Battista Riccioli i hans forskning, både innen selenografien og forskningen innen fritt fall.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var Paride Grimaldi og Anna Cattani.[8]
Jesuittprest[rediger | rediger kilde]
Grimaldi inntrådte i 1632 i jesuittordenen, tok doktorgrad i teologi i 1647 ogg ble presteviet i 1651. Han undserviste ved jesuittkollegiet i Bologna.
Forskning[rediger | rediger kilde]
Fysikk: Grimaldi observerte forskjellige farver ved lysets brytning i et prisme. Han undersøkte gcvordan lyset oppførte seg i en spalte, og preget det fysikkfaglige begrepet bøyning eller diffraksjon.[trenger referanse] Han observerte og beskrev fenomenet interferens. I sin traktat «De lumine...» beskrev Grimaldi, som den aller første, lyset som en bølge.[trenger referanse] Hans grunnleggende arbeider innen optikken fannet grunnlaget for enda grundigere arbeider, som ble uført på meget senere tidspunkter av fysikere som Isaac Newton, Christiaan Huygens, Thomas Young og Augustin Jean Fresnel, og som bekreftet hans formodninger og til slutt kunne forklare dem teoretisk.
Astronomi: Dessuten beskjeftiget Grimaldi seg med selenografi. Ette robservasjoner med teleskop forsøkte han å tegne så nøyaktige månakart som mulig. I 1651 offentliggjorde hans lærer Giovanni Riccioli ett av hans månegart i flerbindsverket Almagestum novum astronomiam veterem novamque complectens observationibus aliorum et propriis novisque theorematibus, problematibus ac tabulis promotam. Dette månegartet bar bemerkelsesverdig blant annet fordi månestrukturene der hadde fått navn, dom for det aller meste er blitt stående for ettertiden.[trenger referanse] Her ble markante punkter på månen navngutt etter berømte astronomer, vitenskapsfolk og filoasofer. De lyse områder ble getegnet som Terrae (flertallsformen av latinsk terra, «land»), de mørkere områder (som om der var vann) som Maria (fra latinsk mare, «hav»). Imidlertid var ikke Grimaldis månekart så nøyaktig som det som Johannes Hevelius hadde publisert i 1647 Selenographia sive Lunae Descriptio.
Publikasjon[rediger | rediger kilde]
- Physicomathesis de lumine, coloribus, et iride, aliisque annexis, Bologna 1665
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24541[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id grimaldi-francesco-maria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гримальди Франческо Мария, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hockey, Thomas (2009). The Biographical Encyclopedia of Astronomers. Springer Publishing. ISBN 978-0-387-31022-0. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. august 2012.