Giovanni Battista Re

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kardinal Re i 2009
Coat of arms of Giovanni Battista Re.svg

Giovanni Battista Re (født 30. januar 1934 i Borno, Brescia, Italia) er en kardinal i Den katolske kirke, og prefekt for Kongregasjonen for biskopene.

Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp under enkle kår i fjellandsbyen Borno i det nordlige Italia, og ble utdannet ved presteseminaret i bispedømmet Brescia. 3. mars 1957 ble han presteviet der.

19571960 studerte han ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og tok doktorgraden i kirkerett. Han underviste så ved seminaret hvor han selv hadde studert og virket som kapellan til 1961. Deretter fulgte studier ved Det pavelige kirkeakademiet, som er Vatikanstatens diplomatskole, i 1962 og 1963. 1. juli 1963 begynte han sin diplomatiske karriere som sekretær ved nuntiaturet i Panama, hvor han var til 1967.

7. juni 1964 utnevnt til «ekstra kammertjener» for paven, camarero secreto supernumerario, som er den laveste monsignoregrad. Tittelen ble ved reformen av kurien i 1967 endret til pavelig kapellan.

19671971 var han sekretær ved nunciaturet i Iran, og ble så tilbakekalt til Vatikanet og fikk tittelen nuntiatur-auditor av 2. klasse. I 1974 ble han auditor av 1. klasse. Frem til 1977 arbeidet han i Statssekretariatets første seksjon, avdelingen som «alminnelige anliggender». Han var der sekretær for Giovanni Benelli, som i 1977 ble erkebiskop av Firenze og kardinal. 1. desember 1979 ble han assessor i Statssekretariatet. Re fikk rykte på seg for å være arbeidsnarkoman.

Biskop[rediger | rediger kilde]

9. oktober 1987 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Vescovio av Johannes Paul II, og til sekretær for Bispekongregasjonen. Re ble bispeviet 7. november 1987 av paven. Han var også rådgiver for Kongregasjonen for troslæren og medlem av Den pavelige kommisjon for Latin-Amerika og de pavelige rådene for legfolket, familien og sjelesorgen.

12. desember 1989 ble han utnevnt til sostituto i Statssekretariatets første seksjon, noe som tilsvarer en stilling som indreminister. Nest etter statssekretæren er dette den viktigste stillingen i Vatikanstatens administrasjon. Det er ikke en stilling som normalt besittes av en kardinal, og selv om paven ønsket å utnevne ham til dette gjorde han en for god jobb i statssekretariatet til at det var ønskelig å flytte ham over et annet sted.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

6. september 2000 valgte Johannes Paul II å utnevne Re til prefekt for Bispekongregasjonen og president for kommisjonen for Latin-Amerika. 21. februar 2001 ble han kreert til kardinalprest med kirken Santi XII Apostoli som sin titularkirke. 15. mai 2001 ble han medlem av Kongregasjonen for troslæren og 18. mai 2001 av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets andre seksjon («utenriksdepartementet»).

1. oktober 2002 ble han utnevnt til kardinalbiskop, og fikk titularsetet Sabina-Poggio Mirteto, som hadde vært ledig siden kardinal Lucas Moreira Neves' død mindre enn en måned tidligere.

Deltagelse i pavevalg[rediger | rediger kilde]

Re når aldergrensen på 80 år først 30. januar 2014, og vil derfor lede pavevalg i 2013 som eldste stemmeberettiget kardinal under 80 år.

Han ble i den første tiden etter utnevnelsen til kardinal regnet som papabile, det vil si en mulig kandidat til å selv bli neste pave.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Lucas Moreira Neves 
Prefekt for kongregasjonen for biskopene
(2000– )
Etterfølger:
 Nåværende prefekt